Viser arkivet for stikkord åmot

Åmot stasjon

Aamot stasjon på Randsfjordbanen åpnet den 15. november 1866 med strekningen fra Drammen til Vikersund. Navnet ble skrevet Åmot fra april 1921. Stasjonen ble nedgradert til holdeplass i 1961, og den er etterhvert blitt fjernstyrt og ubemannet, og har også mistet persontrafikken. Nå fungerer stedet bare som krysningsspor, og det er Bergensbanens tog som går forbi her. Se for øvrig dette oppslaget om aktivitetsnivået på stedet gjennom tidene.

Som ellers på strekningen er bygningene tegnet av Georg Bull. I tillegg til selve stasjonsbygningen, som også omfatter et lite enetasjes lokale for godsekspedisjon, er det et større godshus og et slags uthus på samme (østre) side av sporene. På vestsiden litt lenger nord står en banebu. Det ser ut til å være tre gjennomgående spor i stasjonsområdet, hvorav bare ett (?) har betongsviller. Statkarts kartverk viser et sidespor sørfra som går vest for stasjonen og forgrener seg. Stasjonen ligger litt utenfor Åmot sentrum i ganske kupert terreng. Aktivitetsnivået er neppe særlig høyt, og prioriteringen ble høylytt kritisert da veien bort dit ble besluttet asfaltert våren 2012. Likevel ser det ut til at arbeidet ble gjennomført.

Åmot stasjon er 85,37 km fra Oslo V (via Spikkestad) og 23 moh. Oppslag finnes også hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia, Jernbane.net og Rom eiendom. Bilder hos førstnevnte viser at stasjonsbygningen var mørkere på 1970-tallet.

Mot Hokksund og Drammen

Banebu

Rena stasjon

Den banen vi kaller Rørosbanen, ble forlenget fra Grundset til Rena i 1871, videre til Koppang i 1875 og til Trondheim i 1877. Det var opprinnelig meningen at stasjonen på Rena skulle hete Aamot (som kommunen og kirken), men pga. fare for sammenblanding med en viss stasjon i Modum fikk den navn etter en lokal elv i stedet. Tettstedet ser ut til å ha vokst opp omkring jernbanen og tatt navn etter stasjonen.

Til åpningen i 1871 ble den stasjonsbygningen som var oppført på Grundset til åpningen der i 1862 (etter tegninger av Georg Bull), flyttet til Rena. I tillegg ble det oppført toghall, godshus, uthus, lokstall med svingskive (diamaeter: 16 fot) og treoverbygg. Stasjonsbygningen ble betydelig ombygget i 1892, og i 1900 ble krysningssporet forlenget og lokstallen flyttet. Senere kom det vannstasjon i sørenden av stasjonsområdet. Toghallen ble revet rundt 1914. Godshuset ble flyttet litt nordover i 1930, og i 1939 ble ny lokstall oppført. Under krigen ble Rena bombet, og det gjelder stasjonen også. Et branntilløp i stasjonsbygningen ble imidlertid slukket. Ellers ble mange vinduer blåst ut da en bombe skulle sprenges under kontrollerte forhold.

La oss se litt på selve stasjonsbygningen. Et søk på nettet (f.eks. her) bringer frem mange bilder av stasjonsbygningen og stasjonsområdet. Dateringen er usikker i flere tilfeller, men la oss ta for oss endringene. Det finnes visstnok ikke noe fotografi fra den tiden bygningen stod på Grundset, men «Rørosbaneboka» (s. 218) gjengir en arkitekttegning av Bull der mønehøyden er forskjellig på hver side av tverrgavlen. Hvis dette bildet hos Norsk jernbaneklubb virkelig er fra 1905, er det fra etter ombyggingen i 1892, og dette bildet — med et karakteristisk takoverbygg ut mot perrongen, men ellers svært likt — kan tenkes å representere et tidligere stadium. Siden forenkles fasaden, via dette (trolig fra like etter krigen) og dette (trolig 1950- eller 1960-tallet). På det siste er fasaden åpenbart forenklet, inkludert balkongen på sørsiden. I dag er mønet som går fra nord til sør, betydelig høyere enn det som går øst-vest. Det kan ellers nevnes at Rena i sin tid hadde en jernbanerestaurant med en fin samling utstoppede dyr. Restauranten er ikke mer, men noen av dyrene skal fortsatt være på stasjonen.

I 1954 ble det installert tømmerkran ved stasjonen. På 1980-tallet ble deler av stasjonsområdet avgitt i forbindelse med riksveiutbygging, slik at det ble færre sidespor. I 1989 var det flere endringer: Krysningssporet ble forlenget til 700 meter, og stasjonen fikk sikringsanlegg og ble fjernstyrt fra Hamar. Ellers er mye av det som var her, borte. Det gjelder lokstall, svingskive, det gamle takoverbygget og vannstasjonene. På Jernbane.net er blant annet et bilde fra rivningen av vokterboligen som en gang stod her. Finnes fortsatt vokterboligens uthus (Georg Bull, 1872)?

Stasjonen fikk en grundig overhaling i 1998, da buss- og togtrafikk ble integrert i en skysstasjon. Det er nå rutebilstasjon i godshuset nord på plattformen, mens drosjene stopper rett ved stasjonsbygningen. De reisende beskyttes mot nedbør (om ikke vind) av et takoverbygg. Ifølge NSB og Jernbaneverket er venterommet i bruk, selv om stasjonen har vært ubemannet og uten billettsalg siden 2003.

Rena stasjon er 190,38 km fra Oslo S, 224,5 moh, 32 km nord for Elverum og 56 km sør for Koppang. Det var i sin tid mye godstrafikk her med sidespor til Rena kartonfabrikk (ved 189,96 km), men den er som kjent nedlagt. Av andre sidespor som har vært i området, kan nevnes spor til Sorknes grustak (195,50 km, 1937-83), Statoil (194,20 km), Skjærodden bruk (ved 188,16 km) og Ottermyrens Torvfabrikk (ca. 5 km sør for Rena) samt til Hovdmoen (190,7 km, like nord for stasjonen).

Flere andre nettsteder har oppslag om Rena stasjon. Det gjelder blant annet Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Wikipedia og Johnsern.com. Rom eiendom, som forvalter bygningsmassen, har oppslag om stasjonsbygningen og godshuset.

Siden mot drosjeholdeplassen

Togsiden — Kanskje Jernbaneverket hadde regionalkonferanse denne dagen?

Takoverbygg og godshus med rutebilstasjon

Disse står på vestsiden av sporene

Åsta stasjon

De fleste nordmenn ville aldri ha hørt om denne nedlagte holdeplassen ved Rørosbanen om det ikke hadde vært for Åstaulykken. Som kontrast til denne tragiske tildragelsen kan jeg nevne at elven Åsta renner ned fra Øyerfjellet og ut i Glomma rett sør for holdeplassen. Kanskje den mest idylliske delen av Birkebeinerveien (bomvei mellom Sjusjøen og Imsroa, like sør for Stai / Koppang) er der denne elven krysses.

Stasjonen her (med navnet stavet Aasta i begynnelsen) ble opprettet i 1871 og nedgradert til holdeplass i 1970. Det ble slutt på alminnelig persontrafikk i 1985, men skoletog stoppet frem til 1997. Stasjonsbygningen fra 1871 ble i likhet med mange andre på banen tegnet av Georg Bull, og det finnes flere bilder av den på nettet. Den ble revet i 1966, ifølge «Banedata 2004». Etter det hadde holdeplassen et leskur som er avbildet så sent som 2006. Det er borte nå, men plattformrestene er tydelige nok, og på vestsiden av sporet er et lite, brunt bygg samt to små skur hvorav det ene er merket «Betjeningsskap». Rett sør for den nedlagte holdeplassen er en planovergang, og enda litt lenger sør er en bro over elven Åsta.

Oppe ved riksvei 3 er det rasteplass og et minnesmerke over Åstaulykken. Rett ved siden av er det et krigsminnesmerke.

Vi befinner oss 183,78 km fra Oslo og 225,7 moh. Det finnes oppslag om den nedlagte holdeplassen også hos Norsk jernbaneklubb, Johnsern.com og Jernbane.net.

Planovergang og bro

Minnesmerke over Åstaulykken

Planovergang mot Glomma

Veien fra rasteplassen til planovergangen ved den nedlagte holdeplassen

Randsfjordbanen

Øvre del av Randsfjordbanen er relativt gjengrodd

Randsfjordbanen har kanskje forsvunnet ut av folks bevissthet, og man skal være relativt jernbaneinteressert for å ha et forhold til Randsfjordbanen som begrep. Navnet betegner strekningen fra Drammen via Hønefoss til Randsfjord stasjon ved Jevnaker (på vestiden av Randselva). Strekningen Drammen-Vikersund åpnet i 1866, til Tyristrand i 1867 og videre til Randsfjord i 1868. Den var smalsporet først, men er blitt lagt om til normalsporet etterhvert.

Banen har eller har hatt sidelinjer: til Kongsberg, til Krøderen og Sperillbanen til Finsand. Linjen til Kongsberg inngår nå i Sørlandsbanen, mens Krøderbanen og Sperillbanen er nedlagt.

Randsfjordbanen har på en måte gått i oppløsning. Strekningen mellom Drammen og Hokksund trafikkeres av fjerntog på Bergensbanen og Sørlandsbanen samt lokaltog som snur ved Kongsberg. På strekningen mellom Hokksund og Hønefoss er lokaltrafikken nedlagt, slik at strekningen bare trafikkeres av Bergensbanens fjerntog. Strekningen Hønefoss-Randsfjord ble fra 1909 utkonkurrert av Bergensbanen, som frem til 1989 gikk over det vi nå gjerne kaller Roa-Hønefosslinjen. Passasjertrafikken på øvre del av Randsfjordbanen er blitt nedlagt, gjenoppstartet og nedlagt igjen. I dag går det bare godstrafikk her, og den går bare til Bergermoen, ikke helt til Randsfjord. Den ser ut til å betjene lokal industri, og det dreier seg neppe om de store volumene. Skinnegangen er til dels gjengrodd, i alle fall sidesporene. Skinnegangen er til dels gjengrodd, i alle fall sidesporene. Fra Bergermoen og opp til Randsfjord (Jevnaker) er skinnegangen revet opp.

Det finnes oppslag om Randsfjordbanen hos Wikipedia, Arkivnett Oppland, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Nebysamlingene. Se også skildringer fra banen her og her.

Drammen: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19;
historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26
Gulskogen: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11; historisk bilde
Pukerud
Mjøndalen: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8; historiske bilder: 1
Steinberg: 1, 2, 3
Hokksund: 1, 2, 3, 4, 5, 6; med tog: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10
Burud
Skotselv: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Hassel
Åmot: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske bilder: 1, 2
Linnerud
Kattfoss
Geithus: Med stasjonsbygning (før); med leskur (nå): 1, 2, 3, 4
Vikersund: 1, 2, 3, 4, 5, 6; tidligere farge; historiske bilder: 1, 2, 3, 4
Drolsum: Med stasjonsbygning (før): 1, 2; med leskur (nå): 1, 2
Lerskallen
Nakkerud: Med stasjonsbygning (før): 1, 2; med leskur (nå): 1, 2
Hagabru
Tyristrand: 1, 2, 3, 4, 5, 6; tidligere farge; tog: 1, 2
Tangen
Ask: 1991, 2012
Hønefoss: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8; togstall; tog: 1, 2; tidligere bygning;
andre historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10
Hen: 1, 2, 3, 4; historiske: 1, 2
Eggemoen
Bergermoen
Randsfjord: 1991, 2011
Andre bilder fra banen: Planovergang ved Hønefoss
Se også album som Jernbanebroer, Planoverganger og Historiske bilder.

Annonse