Viser arkivet for stikkord Åmlibanen

Treungenbanen

Her på Simonstad ender nå den banen som en gang gikk helt til Treungen.

«Både Treungenbanen og Arendalsbanen?» tenker nok noen, så la oss gjøre det klart med én gang: Det vi har kalt Arendalsbanen og viet et oppslag til, er en del av det som var Treungenbanen — eller Arendal-Åmli-Treungenbanen. Arendalsbanen har fortsatt trafikk mellom Arendal og Nelaug, og vi har valgt å bruke dette oppslaget til den nedlagte delen av Treungenbanen, altså mellom Nelaug og Treungen (Tveitsund).

La oss rekapitulere raskt, og her blir det naturlig nok overlapping med oppslaget om Arendalsbanen: Strekningen Arendal-Froland åpnet i 1908. Strekningen Froland-Åmli åpnet i 1910, og betegnelsen Åmlibanen ble brukt. Strekningen fra Åmli til Treungen i Nissedal kommune ble åpnet i 1913, og det var en stund diskusjon om å forlenge Treungenbanen til Fyresdal. Det ble det ikke noe av.

Banen var opprinnelig smalsporet, men strekningen Arendal-Nelaug ble utvidet til normalspor i 1935 i forkant av sammenkoblingen med Sørlandsbanen. Det var sporbrudd på Nelaug frem til 1946, da strekningen mellom Nelaug og Treungen fikk normalspor. Banen var imidlertid ulønnsom, og 1. oktober 1967 ble både passasjer- og godstrafikken på strekningen nedlagt, men Nils Carl Aspenberg forteller i boken «Glemte spor» (Baneforlaget, 1994) at det gikk enkelte godstog selv etter dette frem til vinteren 1968. De åtte kilometerne mellom Nelaug og Simonstad ble imidlertid gjenåpnet den 26. oktober 1971 på grunn av virksomhet ved sagbruket Nidarå Trelast. Denne skinnegangen ligger der fortsatt. Planer om industridrift fire kilometer lenger opp ble det ikke noe av, og i 1970 rev man opp skinnegangen her for å tilrettelegge for veiutbygging. Rivning lenger opp ble igangsatt allerede i 1968, og store deler av den tidligere banestrekningen er nå riksvei.

Stasjonsbygningene fra Arendal og opp til Åmli ble tegnet av Paul Armin Due i far og sønn Dues siste periode som jernbanearkitekter, mens de mindre holdeplassbygningene ble tegnet av Harald Kaas. Stasjonene mellom Åmli og Treungen ble tegnet av Ivar Næss, som vant en arkitektkonkurranse. Mange av bygningene står der fortsatt, men som det fremgår av oppslaget, brant Gaukås i 2008. På Simonstad står vanntårnet igjen sammen med et togsett og vitner om det som var. Den 17. desember 2010 — på dagen hundre år etter forlengelsen frem til Åmli — var det et jubileumsarrangement for banen med aktiviteter på Simonstad og Åmli.

Det står mer om banens historie i nevnte bok samt — ikke minst — i boken «Togbytte på Nelaug. En bok om jernbanene til Arendal, Grimstad og Treungen» (Norsk jernbaneklubb, 1989). Det er noe omtale også i «Neste stasjon» (Gyldendal, 1997) og Wikipedia, og det er oppslag også hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Nebysamlingene. Her er skildringer av turer langs banen. Se også denne filmen.

Vi vil også gjøre oppmerksom på Kent Sørensens publiseringer av rikholdig, gammelt billedmateriale fra banen med kulturhistorisk bakgrunnsstoff:
Forprosjektstudie
Magasin nr. 1
Magasin nr. 2

STASJONER:

Nelaug; stasjonen i 1993
Simonstad
Åmli: 1993, 2011
Seljås: 1993, 2012
Sandå: 1993, 2012
Øy
Gaukås: 1993, 2012
Tjønnefoss
Treungen: 1993, 2012; historisk bilde

(Se også albumet Småplukk)

Åmli stasjon

Arendal-Åmli-Treungenbanen ble forlenget fra Froland til Åmli i desember 1910. Offisiell åpning var den 17., mens ordinær drift startet den 18, ifølge boken «Togbytte på Nelaug». Som nevnt i baneoppslaget ble banen forlenget videre til Treungen i 1913 for så å bli nedlagt i 1967. Stasjonsbygningen og godshuset på Åmli ble tegnet av Harald Kaas og huser i dag henholdsvis bibliotek og rutebilstasjon (eller pakkestasjon, som det står på skiltet) for Telemark bilruter. Ifølge boken «Neste stasjon» (Gyldendal, 1997) tegnet Kaas stasjonsbygningen etter en skisse av Paul Due (skal muligens være Paul Armin Due), og det sies at begge bygningene er eid av kommunen. En titt på gamle bilder på nettet tyder på at selve stasjonsbygningen er utvidet noe gjennom årene.

Den 17. desember 2010 ble det feiret hundreårsjubileum for banen på Åmli stasjon. Begivenheten er omtalt hos Jernbaneverket, Arendalsbanens venner og andre steder på nettet. Stasjonen er 21,74 km fra Nelaug, 57,94 km fra Arendal og 303,13 km fra Oslo V via Nelaug. Høyden over havet er 152,1 meter. Det finnes oppslag om stasjonen også hos Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net. Ellers finnes det gamle bilder her og her.

Tidligere godshus

Simonstad stasjon

Simonstad stasjon åpnet den 17. desember1910 da Arendal-Åmli-Treungenbanen ble forlenget fra Froland til Åmli. Stasjonen ligger 8,28 km fra Nelaug, langs fylkesvei 415.

Her stod en gang i tiden en stasjonsbygning som var tegnet av Harald Kaas, men den ble revet etter at banen mellom Nelaug og Treungen ble nedlagt i 1967. Det meste av skinnegangen på banen er revet opp, men skinnegangen mellom Simonstad og Nelaug (eller for den saks skyld Arendal) ligger der fortsatt, og strekningen opp til Simonstad åpnet for godstrafikk igjen i 1971. Den ble det slutt på i 1998, men strekningen er ikke formelt nedlagt. Norsk jernbaneklubb opplyser for øvrig at Simonstads status ble nedgradert til stoppested i ca. 1935.

Vanntårnet står her fortsatt, og i 2007 ble foreningen «Vanntårnets venner» dannet og har fått midler til å restaurere tårnet og området rundt, der det også står et togsett på utstilling. En rasteplass åpnet her i 2010. Det var et jubileumsarrangement for banen den 17. oktober det året, på dagen hundre år etter forlengelsen til Åmli.

Simonstad stasjon er visstnok 289,69 km fra Oslo og 143,4 moh. Også Jernbane.net har et oppslag om den.

Inne i vanntårnet

Togsett og rasteplass

Rasteplass for folk med dragning mot tog

Krøllete spor mot Arendal

Dresin ved reisens slutt

Her slutter Treungenbanen

Arendalsbanen

Arendal stasjon — Foto: Anne L. Sem

Arendalsbanens storhetstid var fra 1935 til 1938, da Arendal en kort stund fungerte som endestasjon på Sørlandsbanen. Banen ble imidlertid bygget som selvstendig bane. Strekningen Arendal-Froland åpnet i 1908, og forlengelsen til Åmli i 1910. I 1913 ble det forbindelse til Treungen i Nissedal kommune i Telemark, og banen har også gått under betegnelsen Treungenbanen (eller Arendal-Åmli-Treungenbanen). Strekningen Arendal-Nelaug ble lagt om fra smalspor til normalspor i forkant av sammenkoblingen med Sørlandsbanen. Så var det sporbrudd ved Nelaug i en årrekke, før strekningen mellom Nelaug og Treungen også fikk normalspor i 1946. Den ble imidlertid nedlagt i 1967. Denne strekningen har et eget oppslag.

Den gjenstående banen mellom Nelaug og Arendal er i dag en sidebane til Sørlandsbanen, og den har vært nedleggelsestruet i mange tiår. Likevel drives det persontrafikk den dag i dag, selv om det var et kort opphold på begynnelsen av 2000-tallet. Rutetabell kan lastes ned her. Banen ble elektrifisert så sent som i 1995 og trafikkeres av motorvognsett av type 69 som kjøres enmannsbetjent. Fra Rise gikk en gang Grimstadbanen — til Grimstad, naturligvis — men den ble nedlagt i 1961.

Stasjonene på strekningen ble for det meste tegnet av Paul Armin Due i hans siste periode som jernbanearkitekt. Det gjelder blant annet selve Arendal stasjon, som var dårlig fundamentert og ble revet på 1920-tallet og erstattet med en bygning av Gudmund Hoel med samme mål. Holdeplassene ble tegnet av Harald Kaas. Ellers er det karakteristisk for banen at det fortsatt står en rekke vanntårn her, og store deler av strekningen har fortsatt tresviller, mens de på mange andre baner er byttet ut med betongsviller.

Det var et jubileumsarrangement for banen den 17. desember 2010, på dagen hundre år etter at banen ble åpnet frem til Åmli.

De som vil vite mer om banen, bør lese boken «Togbytte på Nelaug. En bok om jernbanene til Arendal, grimstad og Treungen» (Norsk Jernbaneklubb, 1989). Det finnes også noe omtale i boken «Neste stasjon» (Gyldendal, 1997).

Oppslag om banen er å finne på nettet hos Arendalsbanens venner, Store Norske, Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Jernbaneverket og Nebysamlingene.

Se også denne filmen fra NRK (men det er litt beklagelig at de ikke har klart og skille mellom Paul Due og sønnen Paul Armin Due).

På stasjonslisten har vi tatt med steder der vi vet det er noe å se i form av bygninger, plattform, leskur e.l. Listen kan utvides ved behov.

Nelaug; stasjonen i 1993
Flaten; tidligere farge
Haugsjå; historisk bilde
Bøylefossbru
Bøylestad: 1, 2, 3, 4; tidligere farge
Eivindstad
Froland; tidligere farge; historiske bilder: 1
Blakstad nye
Blakstad gamle; tidligere utseende; historiske bilder: 1, 2
Rise: 1, 2, 3; tidligere farge; vanntårn; togsett: 1, 2; historiske bilder: 1, 2
Rossedalen: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Bråstad
Stoa
Arendal: 1, 2, 3, 4, 5; med tog: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6

(Se også albumene Linjelangs og Planoverganger)

Annonse