Viser arkivet for stikkord stoppested

Namnå stasjon

Navnaa stoppested på Solørbanen åpnet med strekningen Kongsvinger-Flisa i 1893 og fikk stasjonsstatus i 1923. Skrivemåten er endret flere ganger, ifølge Norsk jernbaneklubb: Navnaaen fra 1894, Navnåen fra 1921 og Namnå fra 1922. Persontrafikken her som ellers på strekningen ble nedlagt i 1994, og stasjonsbygningen er i dag tilholdssted for Namnå stasjon Kunst & design. Den ser ut til å være godt vedlikeholdt. Den har tidligere hatt samme farge som Grinder stasjon.

Bygningene ble som de andre på strekningen tegnet av Paul Due. På Namnå står det nå bare stasjonsbygning og privet, og undertegnede har ikke sett noe ilgodshus avbildet. Noen som vet om det fantes? Ellers er det dobbeltspor her, men bare det ene sporet er kjørbart. Det andre har morkne tresviller og er kraftig gjengrodd (og muligens brukt som fyllplass for avkapp). Like sør for stasjonen er en låst planovergang for biler. Den ser ut til å være privat.

Namnå stasjon er ca. 5 km nord for Kirkenær i Grue og 137,92 km fra Oslo og 160 moh. Også Artemisia.no, Jernbane.net og Rom eiendom har oppslag om den nedlagte stasjonen, og det er ikke overraskende omtale hos leietageren. Se også denne reportasjen.

Bøylestad stasjon

Bøjlestad stoppested på Arendalsbanen åpnet 18. desember 1910, og stavemåten ble endret til Bøylestad i april 1921, ifølge Banedata 2004, som også vet å fortelle at statusen ble nedgradert til holdeplass i februar 1955.

Ved plattformen står en liten bygning med venterom som ble tegnet av Harald Kaas. Bygningen har åpenbart blitt malt om siden 1990-tallet. Like nord for holdeplassen står fortsatt et vanntårn i stein. Det ser ut til å være av samme type som Flaten vanntårn, som skal være tegnet av Kaas.

Det er bare enkeltspor forbi her, men toget stopper fortsatt. Det er ikke sikkert det varer så lenge, for holdeplassen kan bli nedlagt i 2015 hvis ikke plattformen oppgraderes. Stedet er ubetjent, men venterommet er åpent til alle tog, ifølge NSB. Ifølge Jernbaneverket er det parkeringsplass til 3-5 biler, men holdeplassen betjener nok fortrinnsvis folk i nærområdet og ligger nærmest inne på et gårdstun. Den enkle, korte treplattformen er slik det var på holdeplasser før i tiden, og man forventer nok ingen rullestoler her på stedet.

Holdeplassen ligger 22,91 km fra Arendal, 293,28 km fra Oslo og 75 moh. Også Wikipedia og Norsk jernbaneklubb har oppslag om den.

Planovergang nær nedlagte Telneset holdeplass.

Telnæs holdeplass på Rørosbanen åpnet i 1878. Navnet ble endret til Telneset og status til stoppested i 1891, og i 1936 fikk stedet stasjonsstatus. Det var ganske dramatisk her under krigen, som Wikipedia-oppslaget forteller. Etterhvert har det gått tilbake med virksomheten: Telneset fikk holdeplasstatus i 1985, og det var slutt på togstopp i 2002. Den tidligere butikken på skrå over veien er nedlagt.

Til åpningen fikk Telneset en stasjonsbygning som var tegnet av P.A. Blix. Den var av samme type som bygningene ved Opphus, Atna (brant 1934), Barkald, Auma (revet 2010) og Os (revet 1971). Bygningen fikk skader i 1940, og det ble siden bygget nytt godshus på nordsiden. Bygningene ble revet i 1972. Etter dette stod det i en årrekke et leskur ved den korte plattformen og vitnet om svunne tider. Sommeren 2011 er imidlertid dette borte.

Vi befinner oss 357,56 km fra Oslo S og 497,8 moh, i Tynset kommune. Ved 360,89 km er et sidespor til et grustak. Det finnes oppslag om den nedlagte stasjonen hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Johnsern.com samt omtale i «Rørosbaneboka».

Arneberg stasjon

Arneberg stasjon er symptomatisk for solørstasjonenes skjebne for et par tiår siden. Stasjonen ble tegnet av Paul Due, og den åpnet den 3. november 1893 med banestrekningen Kongsvinger-Flisa, som med forlengelsen til Elverum i 1910 inngikk i Solørbanen. Statusen var da stoppested, men ble oppjustert til stasjon den 15. november 1916, ifølge Banedata 2004, som ellers forteller at status ble nedgradert til holdeplass i 1970, at trafikken ble nedlagt i 1986, at det (kryptisk nok) var holdeplasstatus i 1990, og at endelig nedlegging kom den 29. august 1994 (som på banen for øvrig).

Den 11. juli 1992 ble stasjonsbygningen revet. Ilgodshuset ble imidlertid tatt vare på. Det ble flyttet og gjenoppført ved Lunderbye Nor (ofte kalt «Nor herregård») i Østre Solørveg 17 på Kongsvinger. Der er det nå kulturpark (se bilder fra åpningen).

Stasjonsområdet på Arneberg er gjengrodd. Det er tre spor her, men bare det ene er kjørbart og har nye betongsviller. De to andre sporene har morkne tresviller og er sterkt gjengrodd. Ellers ligger en diger haug med betongsviller fra utskifting langs strekningen og blokkerer for innsyn mot jernbanelinjen og stasjonsområdet.

Stasjonen lå 144,85 km fra Oslo via Kongsvinger og 166 moh. Også Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net har oppslag om den.

Ilgods på Kongsvinger

Jømna stasjon

Jømna er den sørligste av stasjonene på Solørbanen i Elverum kommune, 180,97 km fra Oslo S over Kongsvinger (og 182 moh). Stasjonen åpnet i 1910 med strekningen Flisa-Elverum. Fra 1977 ble den nedgradert — først til stoppested, så til holdeplass i 1990, før passasjetrafikken på banen ble nedlagt i 1994.

Den nedlagte stasjonen lå (og ligger) nær Jømna Brug, som er stedets hjørnesteinsbedrift. Alle bygningene ble tegnet av Harald Kaas og utgjorde det som er kjent som tredje klasses stasjon for Solørbanen (i likhet med Haslemo og Braskereidfoss; bare sistnevnte står der fortsatt). Det meste er revet, inkludert selve stasjonsbygningen, som ble revet i 1987. Det som gjenstår, er bygget over samt det som ser ut til å ha vært godshuset (se under) og noen plattformrester. Det er bare ett gjennomgående spor her, men det finnes rester av sidespor her og der, så som foran godshuset. Ellers finner vi Solørbanens eneste gjenværende vanntårn (tegnet av ukjent arkitekt) litt nordvest for stasjonen, nesten ved planovergangen. Det er omgitt av et par brakker. Vanntårnet er vernet.

Det finnes oppslag om Jømna stasjon hos Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

Vesterhaug stasjon

Vesterhaug stasjon på Solørbanen åpnet i 1910 med strekningen Flisa-Elverum. Den lå på vestiden av Glomma i Elverum kommune, et stykke sør for selve Elverum. Ifølge «Banedata 2004» ble statusen nedgradert til stoppested i 1920 eller litt før, og fra 1957 var det bare holdeplass her. Det var slutt på persontrafikken i 1986, og nedleggelsen kom i 1990.

Norsk jernbaneklubb avbilder en stasjonsbygning som stod her. Den ble tegnet av Harald Kaas, som tegnet bygningene mellom Flisa og Elverum, og den ble revet i 1969, ifølge Banedata. I dag er det ikke mye igjen: bare noen gjengrodde plattformrester, og det ligger en liten haug med tømmer på den ene siden av sporet og utskiftede betongsviller på den andre. Det er bare ett spor forbi her. Like nord for den nedlagte holdeplassen er det en planovergang, og like øst for den ligger Vesterhaug gjestegård. Ikke så langt sør for her krysser jernbanen Glomma, og det er også en veibro nær Skjefstadfossen (der det er kraftverk).

Vesterhaug stasjon / holdeplass var 88,18 km fra Kongsvinger, 188,46 km fra Oslo S målt via Kongsvinger og 182 moh. Det finnes et oppslag om den nedlagte holdeplassen også hos Jernbane.net, og gamle bilder er å finne her.

Etna stasjon

Etna stasjon på Valdresbanen åpnet i 1904, ble nedgradert til holdeplass i 1968 og ble nedlagt med banen ved årsskiftet 1988-89.

Den opprinnelige stasjonsbygningen ble i sin tid solgt og flyttet. Den laftede bygningen vi ser nå, kom til i 1940 og var tidligere vokterbolig ved Lampeland stasjonNumedalsbanen. Den ble tegnet av NSBs arkitektkontor. (I boken «Neste stasjon» sies det at det var en dobbelt vokterbolig, altså for to familier.) Det var også vanntårn her i sin tid samt rampe for dyretransport.

Høsten 2010 ble det meldt at stasjonen var til salgs, men Rom eiendom har fortsatt et oppslag om den. I mai 2011 var sporene forbi stasjonen temmelig gjengrodd. Den som tror han (eller hun) skal kjøre dresin forbi her, får tro om igjen. Like ved der veien krysser sporet, ligger en haug med furutømmer, og planovergangen er ikke lenger planovergang, bare vei. Men sporene fortsetter inni buskaset.

Etna stasjon er 165,85 km fra Oslo og 479,7 moh. Det finnes oppslag om den hos Norsk jernbaneklubb, Arkivnett Oppland og Jernbane.net.

Stasjonsområdet

Uthus?

Temmelig gjengrodd

Her kommer du ikke forbi

Sa du planovergang?

Det er visst noen spor borti krattet der

Veme stasjon

Reléhus?

Veme stoppested åpnet med Bergensbanen i 1909 og ble oppgradert til stasjon året etter, ifølge Banedata 2004, som videre rapporterer om nedgradering til holdeplass i 1966. Siden 1986 har det bare vært fjernstyrt krysningsspor her.

Stasjonsbygningen ble — som mange andre på østre del av Bergensbanen — tegnet av
Paul Armin Due. Den er en variant av Flikkeidtypen, og er avbildet hos Norsk jernbaneklubb. Den er ganske lik Grindvoll stasjonRoa-Hønefosslinjen. Stasjonsbygningen ble revet i 1988, og den lille bygningen på bildet over (et reléhus?) er nå den eneste på plattformen. På motsatt side av sporet står en arbeidsbrakke der taket er i ferd med å gi etter, og litt nord for stasjonen (i retning Veme kirke) er en silo tilhørende Stormøllen, ved siden av en hestestall.

Vi befinner oss 100,45 km fra Oslo regnet over Roa (135,09 over Drammen) og 126 moh. Også Wikipedia har et oppslag om den nedlagte holdeplassen.

Alternativ vinkel

Oversikt over stasjonsområdet

Sliten brakke

Silo og stall

Silo

Sviller

Engan stasjon

Engan stasjon på Dovrebanen lå et stykke sør for tettstedet Oppdal, i et område med mange skiferbrudd, 415,94 km fra Oslo og 620,39 moh. Stasjonen (eller stoppestedet) åpnet i 1921 og ble nedlagt den 22. mars 1971. Norsk jernbaneklubb har bilder av bygningen slik den så ut da den stod på Engan.

Ifølge Dovrebanen.com ble bygningen etter nedleggelsen tatt ned og gjenoppført i noe endret skikkelse ved Halsetløkka camping nord for Oppdal, der bildene her er tatt (men kartmarkeringen er i stasjonsområdet). Hvis man sammenligner disse med bildene hos NJK, er det nærliggende å konkudere med at bygningen også opprinnelig var laftet, men at den tidligere hadde utvendig panel som ikke ble lagt på etter gjenoppbyggingen.

I vinduet på Halsetløkka er det også et veiskilt som peker mot Engan stasjon, og et som peker mot Oppdal, begge trolig fra det gamle stasjonsområdet. Boken «Neste stasjon» kan tolkes slik at stasjonsbygningen ble tegnet ved NSBs arkitektkontor og signert av Jens Flor, og den sies å være av minste type for banestrekningen (sammen med Fagerhaug, Driva, Garli og Snøan).

Vokterboligen står fortsatt på opprinnelig sted, 60 meter nord for der stasjonsbygningen stod (altså ved 416 km). Det er ikke lenger dobbeltspor og togkryssing ved Engan.

Det finnes oppslag om Engan stasjon på Jernbane.net (samt bilder av vokterboligen i baneoppslaget). Dessuten står det litt om stasjonen her.

Midtskog stasjon

Midtskov stoppested åpnet med denne delen av Rørosbanen i 1862. Her var det en vokterbolig tegnet av Georg Bull samt uthus og vannstasjon. Og det var som et sted der det fylles vann, at Midtskog hadde en viss betydning i banens tidlige historie. Den ble svekket i 1871 da banen ble forlenget til Rena og vann ble fylt på ved Elverum. Fra 1872 ble status nedgradert til lasteplass, men det kom til et sidespor i 1874.

Så virker det som et nytt kapittel i Midtskogs historie begynte etter århundreskiftet. I 1904 ble Midtskogen stoppested opprettet, ifølge «Banedata 2004». Navnet ble forenklet til Midtskog i 1922 og status nedgradert til holdeplass i 1956. Holdeplassen ble nedlagt i 1985. Vokterboligen som stod her, er revet, uten at undersøkt litteratur sier noe om når. Stedet brukes ifølge Johnsern.com som opplastingsplass for pukk. Alt vi ser i dag, er noen plattformrester.

Vi befinner oss 153,03 km fra Oslo og 244 moh, helt vest i Elverum kommune, mot Løten. Også Norsk jernbaneklubb har et oppslag om Midtskog.

På en rasteplass ved riksvei 3 ikke så langt unna er det en minnestein fra krigshandlingene ved Midtskogen gård i 1940, da det var en viss lokal dramatikk. En stor plansje viser hvordan kamphandlingene utspilte seg. Gården, som i dag har romutleie, ligger på nordsiden av riksveien.

Annonse