Viser arkivet for stikkord stasjon

Planovergang ved Nerdrum holdeplass der fylkesvei 279 krysser Kongsvingerbanen.

Vålåsjø stasjon

Vålåsjø stoppested på Dovrebanen skal ha blitt oppført i 1915 og åpnet i 1921, da banen ble fullført. Status ble nedgradert til holdeplass i 1968, og holdeplassen mistet persontrafikken i 1990 og ble nedlagt i 1992, ifølge Banedata 2004. Vi befinner oss på Dovrefjell mellom Fokstua og Hjerkinn, 372,42 km fra Oslo S og 943 moh.

Stasjonsanlegget ble tegnet av Erik Glosimodt. Denne stasjonen er muligens ikke like spektakulær som f.eks. Fokstua, Hjerkinn og Kongsvoll, men den er likevel en fin representant for sin tid. Stasjonsbygningen har tidligere vært blå, og den ble malt om fra brunaktig til grønn sommeren 2006 og virker nå frisk på farge.

Det finnes også en mindre bygning som omtales som godshus på Jernbane.net , men som minner mer om et privet / uthus. Like sørdøst for den er en vokterbolig som i dag er for jernbanearbeidere, og sammen med den et uthus. Sør for undergangen står en bygning som ifølge Jernbane.net er reléhus. Videre finnes en hytte i nærheten som også brukes som feriebolig.

I 2010-12 ble det igjen anlagt kryssingstspor her. Det er 700 meter langt, og i forbindelse med anleggelsen måtte også undergangen under jernbanelinjen på østsiden utvides. (Sporet går nesten øst-vest forbi stasjonen.) Jernbane.net har en rekke bilder fra anleggsperioden.

Inntil E6 like ved den nedlagte stasjonen er Dovregubbens hall med kafé, galleri, souvenirbutikk og overnattingssted.

Andre oppslag om Vålåsjø finnes blant annet hos Norsk jernbaneklubb, Arkivnett Oppland, Nebysamlingene (stasjon, vokterbolig og gammel undergang) og Rom eiendom (stasjon, vokterbolig, hytte).

Lisleherad stasjon

I likhet med Tinnosbanen generelt åpnet Lisleherad stasjon den 9. august 1909. Status ble nedgradert til stoppested i 1961 og holdeplass i 1970, og etter at det ble slutt på regulær trafikk på banen i 1991, har det neppe vært mye jernbaneaktivitet her. Navnet var forøvrig Lilleherred før 1. januar 1922 og så Litleherad frem til oktober samme år.

I begynnelsen ble billetter solgt i vokterboligen, som siden er revet. I motsetning til andre stasjoner langs banen, som har eller hadde stasjonsbygninger tegnet av Thorvald Astrup, har Lisleherad en stasjonsbygning fra 1930 av Veggli-typen — tegnet ved NSBs arkitektkontor og signert Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad. Ifølge Banedata 2004 er bygningen solgt. (Det kan legges til at boken om Rjukanbanen har en annen versjon og hevder at bygningen er en ombygget arbeidsbrakke tegnet av Astrup.)

Lisleherad stasjon er 5,3 km fra Notodden, 24,1 km fra Tinnoset, 151,02 km fra Oslo V og 134 moh. Andre oppslag er å finne bl.a hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

Nodeland stasjon

Nodeland er et ganske typisk eksempel på en stasjon som har en “gammel” stasjonsbygning, men som er oppgradert relativt nylig i samsvar med våre tiders krav. Så fryktelig gammel er ikke denne stasjonen: Den ligger langs den siste delen av Sørlandsbanen som åpnet — nærmere bestemt i 1943, mens strekningen fra Moi og vestover ble lagt om til normalspor året etter.

Stasjonbygningen (som har skiftet farge på 2000-tallet) ble tegnet ved NSBs arkitektkontor og oppført året før åpningen. Etter en oppgradering som ble fullført i 2012, brukes imidlertid leskur. Stasjonen har ved oppgraderingen fått ordentlig kryssingsspor og plattformer på hver side. Det kreves riktignok en god del trasking eller trilling for å komme seg mellom plattformene. Østgående tog går i spor 1 og vestgående i spor 2. Her er det ubetjent og ikke all verden av bekvemmeligheter, men det finnes parkering, sykkelstativer og plasser for lading av el-biler. Brukes den gamle stasjonsbygningen som hotell?

Nodeland stasjon er 375,29 km fra Oslo og 25 moh. Andre oppslag er å finne hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net (baneoppslaget; bla nedover på siden), NSB, Jernbaneverket og Rom eiendom.

Mot Kristiansand

Leskur, men ikke noe venterom

Mot Stavanger

Mosby stasjon

Stasjonsanlegget på Mosby ble tegnet av Paul Due og oppført til åpningen av nedre del av Setesdalsbanen i 1895. Det er mulig at opprinnelig formell status er ukjent, for Banedata 2004 konstaterer bare at Mosby hadde status som stasjon per 1938 og fikk sikringsanlegg i 1939. Dette hadde sammenheng med fremførelsen av Sørlandsbanen til Kristiansand (det vil si anleggelse av spor fra Nelaug til Grovane og ombygging fra smalspor til normalspor mellom Grovane og Kristiansand).

Fra 1970 av rapporteres det om varierende status: nedgradering til holdeplass, slutt på persontrafikk, nedleggelse, holdeplasstatus igjen osv. til nedleggelse 15. august 1995. Stasjonsbygningen huser i dag en elektroforretning og en frisør. Ellers redegjør Wikipedia for bygningshistorien på stedet. I 2008 skrev NRK om planer om en syv etasjers høyblokk og en tre etasjers lavblokk nær stasjonen, men undertegnede observerte ikke noe slikt ved fotografering på stedet.

Mosby stasjon er 355,52 km fra Oslo og 7 moh. Andre oppslag er å finne hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Rom eiendom.

Kornsjø stasjon

Man får uvegerlig blandede følelser for en stasjon som Kornsjø. På den ene side er den unektelig imponerende med en flott stasjonsbygning tegnet av vår store helt Paul Due. På den annen side fremstår det ellers idylliske lille tettstedet som den rene spøkelsesbyen nå som den overdimensjonerte stasjonsbygningen ikke lenger brukes til sitt tiltenkte formål.

Kornsø stasjon på Smaalensbanen (Østfoldbanen) åpnet 25. juli 1879 og hadde da en beskjeden liten stasjonsbygning tegnet av P.A. Blix (tredje klasse A, 110 kvm — se f.eks. dette bildet). Stasjonsnavnet ble skrevet Kornsjø fra 1894. Som grensestasjon var imidlertid Kornsjø tiltenkt en større rolle, og Due tegnet altså ny stasjonsbygning til stedet. Den var ifølge Banedata 2004 under oppføring da den gamle bygningen brant i august 1900, men andre bøker har andre versjoner av historien. I Neste stasjon fortelles det at det ble besluttet å flytte fortollingen fra Halden til Kornsjø når det nå var slik at bygningen brant. Ifølge boken Spor. Fra Smaalensbanen til Østfoldbanen og andre lokalhistoriske sidespor ble den nye bygningen oppført i 1900-01. Videre forteller Neste stasjon at den forseggjorte siden som vender mot togene, opprinnelig var tenkt vendt mot «bysiden», men at en slik gest ville ha vært bortkastet på det lille stedet, og at bygningen ble snudd når det kom til stykket. Interrailere vil huske Kornsjø som stasjonen man må kjøpe halvprisbillett til for å komme ut av landet. Stasjonen ble fjernstyrt og ubetjent i 1995, og siden januar 1999 stopper ingen persontog ved Kornsjø med mindre det skal krysse. Stasjonsbygningen ble ifølge Spor solgt til Håkon Stang i 2001. Den flotte bygningen er fredet og brukes så vidt undertegnede kan se, som lager per 2014.

På Kornsjø finnes fortsatt lokstall og svingskive. Disse ligger et par hundre meter vest for stasjonsbygningen, på sørsiden av sporene og ikke langt fra bredden av Nordre Kornsjø, men unnslapp undertegnedes fotolinse ved besøk på stedet. Øst for selve stasjonsbygningen er to bygg som ser ut til å være et slags godshus og privet samt et nyere lagerbygg (?). Stasjonen har en rekke sidespor med hensatte vogner og en lasterampe med takoverbygg som naturen prøver å ta tilbake. På østsiden er en planovergang. Gamle bilder viser et kioskbygg på plattformen like øst for stasjonsbygningen.

Kornsjø stasjon er 144,83 km fra Ski, 169,12 km fra Oslo S og 145 moh. Andre oppslag er å finne hos NSB, Wikipedia, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

Kanskje ikke mye til bro, men det går tog over her (om ikke sommeren 2014) og biltrafikk under. Vi befinner oss like nord for Eidsberg holdeplass (tidligere stasjon) på Østfoldbanens østre linje. Veien er fylkesvei 685, også kalt Stasjonsveien.

Rakkestad stasjon

I likhet med resten av Østfoldbanens østre linje åpnet Rakkestad stasjon den 24. november 1882. Stasjonsanlegget ble tegnet av Balthazar Lange, og for Rakkestads vedkommende dreier det seg om standard for mellomstasjon av andre klasse (123 kvm), tegnet i 1879.

Det kom sikringsanlegg i 1965, og Banedata 2004 angir kode for betjening ved behov fra 1998. Her snur endel av lokaltogene på Østre linje, dvs. de som ikke snur på Mysen stasjon. Det er fortsatt to spor i stasjonsområdet. Sommeren 2014 er det linjearbeider på strekningen, og det kjøres buss for tog. Sørover fra Rakkestad er (var) det bare godstrafikk, får vi tro. Det er ikke mye til servicetilbud. Ingen billettautomat, ikke noe åpent venterom. Det eneste NSBs oppslag skilter med, er sykkelstativ og parkering. Og så stopper buss og drosje i nærheten, da. Dette er tross alt kommunikasjonssenteret i dette tettstedet (småbyen?). Like ved siden av finnes også gatekjøkkenet Sentrumsgrillen. Nord for stasjonen krysser fylkesvei 124 Østfoldbanen på planovergang.

Rakkestad stasjon er 54,31 km fra Ski, 78,62 km fra Oslo og 103,8 moh. Andre oppslag er å finne hos Jernbaneverket, Rom eiendom, Wikipedia, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net samt i bøker som «Spor. Fra Smaalensbanen til Østfoldbanen og andre lokalhistoriske sidespor» (Hybris, 2010) og «Neste stasjon» Gyldendal, 1997).

Eidsberg stasjon

I likhet med andre stasjoner på Østfoldbanens østre linje åpnet Eidsberg stasjon den 24. november 1882, og stasjonen er tegnet av Balthazar Lange. I dette tilfellet dreier det seg om normal for mellomstasjon tredje klasse (tegnet 1879).

En gang i tiden var det postkontor (eller poståpneri) i stasjonen, og stasjonsmesteren var også lokal postmester. Siden har aktivitetsnivået og bemanningen blitt redusert noe. Det kom sikringsanlegg på strekningen i 1971, og stasjonen ble nedgradert til holdeplass i 1989. I dag går det bare enkeltspor forbi her, og den laftede bygningen, som ser litt sliten ut, har fått fjernet noe av sitt ytterpanel. Kanskje er det oppussing på gang?

For de reisende er det ingen billettautomat, og “venterommet” er takutspringet på godshusdelen av stasjonsbygningen. Dette er forbi Mysen stasjon, så det er bare togene som fortsetter til Rakkestad, som stopper her. Et inntrykk av rutetilbudet får man hos Jernbaneverket. Det vil si: Egentlig gjør man ikke det i skrivende stund, for sommeren 2014 er det utbedringsarbeider på strekningen, og det kjøres buss for tog ifølge NSBs rutetabell.

Eidsberg holdeplass er 44,32 km fra Ski, 68,63 km fra Oslo og 152,8 moh. Andre oppslag om den er å finne hos NSB, Rom eiendom, Wikipedia, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net samt i jernbanelitteraturen, der vi særlig kan nevne boken «Spor. Fra Smaalensbanen til Østfoldbanen og andre lokalhistoriske sidespor» (Hybris, 2010) og ellers «Neste stasjon» Gyldendal 1997) og «Banedata 2004».

Langs linjen

Undergang nord for holdeplassen

Skjeberg stasjon

Som andre stasjoner på denne delen av Østfoldbanen åpnet Skjeberg stasjon den 1. februar 1879, og arkitekt var P.A. Blix. Vi befinner oss altså sørøst for Sarspborg by. Skjeberg var tidligere egen kommune og har en middelalderkirke, så stedet har en viss historie.

I nyere tid har stasjonen fått sikringsanlegg i 1931, blitt fjernstyrt i 1974 og ubemannet i 1978, og i 1983 var det slutt på persontrafikken. Godshuset ble revet i januar 2011, jf. bilder fra før og etter riving. Selve stasjonsbygningen sies å være i god stand og brukes som bolig, men ellers er dette nå bare et sted der togene krysser. Bygningens karakteristiske grønnfarge har jeg ellers sett bare på Østfoldbanen, nærmere bestmt Råde, men andre vet kanskje annen beskjed?

Skjeberg stasjon er 119,10 km fra Oslo og 3 moh., ifølge Banedata 2004. Det siste er presisert som 2,5 meter hos Rom eiendom og i Wikipedia, og for øvrig finnes oppslag om stasjonen hos Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net samt i boken Spor. Fra Smaalensbanen til Østfoldbanen og andre lokalhistoriske sidespor.

Annonse