Viser arkivet for stikkord jernbaneverket

Treungenbanen

Her på Simonstad ender nå den banen som en gang gikk helt til Treungen.

«Både Treungenbanen og Arendalsbanen?» tenker nok noen, så la oss gjøre det klart med én gang: Det vi har kalt Arendalsbanen og viet et oppslag til, er en del av det som var Treungenbanen — eller Arendal-Åmli-Treungenbanen. Arendalsbanen har fortsatt trafikk mellom Arendal og Nelaug, og vi har valgt å bruke dette oppslaget til den nedlagte delen av Treungenbanen, altså mellom Nelaug og Treungen (Tveitsund).

La oss rekapitulere raskt, og her blir det naturlig nok overlapping med oppslaget om Arendalsbanen: Strekningen Arendal-Froland åpnet i 1908. Strekningen Froland-Åmli åpnet i 1910, og betegnelsen Åmlibanen ble brukt. Strekningen fra Åmli til Treungen i Nissedal kommune ble åpnet i 1913, og det var en stund diskusjon om å forlenge Treungenbanen til Fyresdal. Det ble det ikke noe av.

Banen var opprinnelig smalsporet, men strekningen Arendal-Nelaug ble utvidet til normalspor i 1935 i forkant av sammenkoblingen med Sørlandsbanen. Det var sporbrudd på Nelaug frem til 1946, da strekningen mellom Nelaug og Treungen fikk normalspor. Banen var imidlertid ulønnsom, og 1. oktober 1967 ble både passasjer- og godstrafikken på strekningen nedlagt, men Nils Carl Aspenberg forteller i boken «Glemte spor» (Baneforlaget, 1994) at det gikk enkelte godstog selv etter dette frem til vinteren 1968. De åtte kilometerne mellom Nelaug og Simonstad ble imidlertid gjenåpnet den 26. oktober 1971 på grunn av virksomhet ved sagbruket Nidarå Trelast. Denne skinnegangen ligger der fortsatt. Planer om industridrift fire kilometer lenger opp ble det ikke noe av, og i 1970 rev man opp skinnegangen her for å tilrettelegge for veiutbygging. Rivning lenger opp ble igangsatt allerede i 1968, og store deler av den tidligere banestrekningen er nå riksvei.

Stasjonsbygningene fra Arendal og opp til Åmli ble tegnet av Paul Armin Due i far og sønn Dues siste periode som jernbanearkitekter, mens de mindre holdeplassbygningene ble tegnet av Harald Kaas. Stasjonene mellom Åmli og Treungen ble tegnet av Ivar Næss, som vant en arkitektkonkurranse. Mange av bygningene står der fortsatt, men som det fremgår av oppslaget, brant Gaukås i 2008. På Simonstad står vanntårnet igjen sammen med et togsett og vitner om det som var. Den 17. desember 2010 — på dagen hundre år etter forlengelsen frem til Åmli — var det et jubileumsarrangement for banen med aktiviteter på Simonstad og Åmli.

Det står mer om banens historie i nevnte bok samt — ikke minst — i boken «Togbytte på Nelaug. En bok om jernbanene til Arendal, Grimstad og Treungen» (Norsk jernbaneklubb, 1989). Det er noe omtale også i Neste stasjon (Gyldendal, 1997) og Wikipedia, og det er oppslag også hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Nebysamlingene. Her er skildringer av turer langs banen. Se også denne filmen.

Vi vil også gjøre oppmerksom på Kent Sørensens publiseringer av rikholdig, gammelt billedmateriale fra banen med kulturhistorisk bakgrunnsstoff:
Forprosjektstudie
Magasin nr. 1
Magasin nr. 2

STASJONER:

Nelaug; 1991: 1, 2
Simonstad; historiske bilder: 1
Åmli: 1993, 2011
Seljås: 1992, 2012
Sandå: 1993, 2012
Øy
Gaukås: 1991: 1, 2, 2012
Tjønnefoss
Treungen: 1993, 2012; historisk bilde

(Se også albumet Småplukk)

Bergsvika kryssingsspor

Alle som har tatt toget mellom Hamar og Lillehammer noen ganger, har opplevd at det stopper her for å vente på kryssende tog. Vi er ved Bergsvika kryssingsspor på Dovrebanen, et stykke nord for Moelv og sør for Brøttum. Posisjonen oppgis til 162,91 km fra Oslo S, og kryssingssporet åpnet den 23. august 1993 — i tide til OL, som ledd i arbeidet med å bedre kapasiteten på banen.

En gang i tiden lå det en holdeplass med samme navn i nærheten. Ifølge «Banedata 2004» åpnet holdeplassen den 22. mai 1937 ved posisjon 162,76 km, mens posisjonen fra 12. februar 1956 oppgis til 162,40 km. Holdeplassen ble nedlagt den 29. mai 1972.

Også Norsk jernbaneklubbhar et oppslag om kryssingssporet, og Jernbane.net har bilder i sitt oppslag m Dovrebanen.

Drammen stasjon

Drammen er et av landets viktigste jernbaneknutepunkter. Det begynte med Randsfjordbanen, som åpnet fra Drammen til Vikersund i 1866 og ble fullført til Randsfjord i 1868. Siden kom Drammenbanen fra Kristiania i 1872, og i 1881 åpnet Vestfoldbanen (eller Jarlsbergbanen) fra Drammen til Larvik (og videre til Skien året etter). I våre dager går også Bergensbanen over Drammen, langs mye av den traseen som ble kalt (og forsåvidt kalles) Randsfjordbanen.

Den opprinnelige stasjonsbygningen (på hovedbildet) ble tegnet av Georg Bull og hadde opprinnelig to etasjer. Ifølge Artemisia.no ble den oppført i 1863, og stasjonen åpnet altså i 1866. Bygningen fikk påbygget en ekstra etasje på 1920-tallet, og her har man respektert den opprinnelige stilen, i motsetning til i Trondheim, der Balthazar Langes stasjonsbygning fikk en tredjeetasje med andre vinduer. Det sies i boken «Neste stasjon» at bygningen en gang i tiden var forbundet med en vognhall i tre. Denne opprinnelige bygningen huser i dag Peppes pizza, mens dagens stasjonsbygning er tilbygget ved siden av, som ble tegnet av Aasmund Dahl og Arne Henriksen og oppført i 1977.

Jernbanemessig er det mye annet å finne i Drammensområdet enn selve stasjonen, ikke minst den store verkstedsbebyggelsen og alle sporene ved Sundland, som det finnes noen bilder av her i sonen. Dette skal stort sett få hvile i denne omgang. Det kan imidlertid nevnes at det en periode var sporbrudd i Drammen. Opprinnelig var alle banene vest for Oslo smalsporet (1067 mm), før de ble lagt om til normalspor (1435 mm). Først ut var Randsfjordbanen, som ble lagt om i 1909 i forbindelse med åpningen av Bergensbanen (som da gikk over Roa til Hønefoss), mens Drammenbanens normalspor åpnet først i 1920 og Vestfoldbanen ble normalsporet mange år senere. De som besøker Jernbanemuseet på Hamar, vil se et stillverkshus fra Drammen. Av “historiske” begivenheter ellers kan vi nevne jernbaneulykken i Drammen i 1923.

Nærmere vår egen tid ble plattformene modernisert og fikk nye plattformtak ca. 2005. Det var så en periode med ombygging av spor- og signalanlegg som trakk noe ut i tid. I 2009 begynte imidlertid Flytoget å trafikkere strekningen fra Drammen til Gardermoen. Deretter var det på tide å gjøre noe med bygninger og publikumsområder. Det ble for eksempel meldt om dårlig fremkommelighet for bevegelseshemmede. Stasjonen gjennomgikk en ombygging og oppussing i perioden september 2010 til juni 2011, med åpning 15. juni (under byjubileet). Prosjektet har ifølge Jernbaneverket kostet nærmere 60 millioner kroner. I tillegg svis det av adskillige millioner til opprusting av Strømsø torg like utenfor, og det kan synes som om man endelig er blitt enige om å sette i gang med å bygge parkeringshus ikke så langt unna.

Bulls bygning har fått en litt annen farge enn den har hatt i de senere år. Detaljer omkring utbyggingen ellers er nevnt i diverse medieomtale. Stasjonen har fem spor for passasjertrafikk med undergang (trapp eller trinnfri, ev. med heis) til to plattformer med spor 2-5. Et inntrykk av togavganger og servicetilbud får man hos Jernbaneverket og i NSBs rutetabeller.

Drammen stasjon ligger 42 km fra Oslo S (52,86 km fra Oslo V over Drammenbanens gamle trasé via Spikkestad) og 2,2 moh. Blant andre steder som har oppslag om stasjonen, kan nevnes Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB og Rom eiendom. Det finnes dessuten en rekke gamle bilder, tegninger og skisser på denne nettsiden.

Vestfossen stasjon

Vestfossen stasjon åpnet i 1871 da Randsfjordbanens sidelinje til Kongsberg åpnet. I dag anser vi nok stasjonen for å ligge på Sørlandsbanen.

Opprinnelig hadde stasjonen en laftet stasjonsbygning som ble tegnet av Georg Bull. Denne skal ifølge Lokalhistoriewiki ha blitt sterkt ombygget, og den ble brukt som stasjonsmesterbolig før den ble utleid og så solgt. Jeg antar at det dreier seg om huset like ved siden av den nåværende stasjonsbygningen. Sistnevnte er i pusset tegl og ble tegnet av Harald Kaas. Den ble oppført i 1910 og utvidet i 1951 og 1967. Et godshus oppført i 1910 er senere revet, og det har også vært pakkhus for Vestfos Cellulosefabrik og Eker dampsag her. Stasjonen ble rustet opp i 2009-2010. Plattformene ble forlenget og nye leskur oppført. Jernbaneverket forteller om ny adkomst til plattform 2 (tog i retning Kongsberg) via overgangsbro øst for stasjonen. Så vidt jeg forstår, dreier dette seg om broen med fylkesvei 68.

Det fremgår av oppslaget hos Norsk jernbaneklubb at stasjonen ble fjernstyrt i 1967 og ubetjent i 1982. Rutetabeller hos NSB tyder på at lokaltogene mellom Kongsberg og Eidsvoll stopper her, men ikke fjerntogene på Sørlandsbanen. Venterommet sies å være i bruk på hverdager. Ifølge NSB er det ikke billettautomat her, men det finnes validatorer. Det er bussholdeplass rett ved siden av stasjonen.

Vestfossen stasjon er 75,79 km fra Oslo og 22,8 moh, ifølge Jernbaneverket og «Banedata 2004». Det er imidlertid målt over Drammenbanens gamle strekning via Spikkestad.

Foruten i allerede nevnte kilder finnes det oppslag om Vestfossen også hos Rom eiendom, norsk og engelsk Wikipedia og Jernbane.net.

Fra plattformsiden

Tidligere stasjonsbygning?

Leskur på nordvestsiden

Mot Kongsberg

Hen stasjon

Hen stasjon ligger der som en fredelig idyll i dag, litt uten mål og mening, og bakgrunnen for stasjonen er egentlig litt tvilsom. Da Stortinget vedtok byggingen av Randsfjordbanen i 1863, var det meningen at traseen mellom Hønefoss og Randsfjord skulle være rettere enn den man endte opp med, og Hen skulle knyttes til banen med en sidelinje. Norges første jernbanedirektør, Carl Abraham Pihl, var imidlertid av det egenmektige slaget. Han fikk lagt om banens trasé via Hen uten at Stortinget ble underrettet, noe som utvilsomt ville ha utløst en skandale i dag — og blitt stoppet lenge før det var ferdig. Resultatet ble en lengre trasé som riktignok ble byggeteknisk enklere, og strekningen ble senere utkonkurrert av den nesten parallelle traseen til Bergensbanen (nå Roa-Hønefosslinjen). Persontrafikken på strekningen ble nedlagt 1. juli 1933, mens selve stasjonen ble endelig nedlagt i 1989.

Hen stasjon åpnet med fullføringen av Randsfjordbanen til Randsfjord (Jevnaker) den 13. oktober 1868. Stasjonsbygningen ble tegnet av Georg Bull og oppført i 1867. Den var opprinnelig lavere enn i dag, men ble forhøyet til to fulle etasjer i 1909 og står nå som et flott monument over sveitserstilen i norsk jernbanearkitektur. Litt bortenfor på plattformen står et godshus (ukjent arkitekt, 1873), og i nærheten finner vi også et jernbanehotell fra 1882. Det går for å være et av de siste i sitt slag og drives (i likhet med selve stasjonsbygninen) som gjestgiveri, til tross for melding om det motsatte i Ringerikes Blad. På stasjonsbygningen er det en kjellerlem og et skilt som kunngjør at det finnes en stasjonsbutikk, uten at undertegnede vet hva som selges, men se denne bloggen. Stasjonsanlegget er oppført i verneplanen på Jernbaneverkets nettsted, uten at stedets skjebne synes avgjort.

En gang i tiden var Hen stasjon forgreningsstasjon mellom Randsfjordbanen og Sperillbanen, men sistnevnte er for lengst nedlagt og det meste av sporene revet opp. I området rundt Hen stasjon er det imidlertid fortsatt spor mot de trelastbedriftene som en gang holdt til i området, men Moelven Hen ble vedtatt nedlagt (se også Ringerikes Blad) såpass lenge siden som i 2003. Anlegget ligger der fortsatt og ser ut som en spøkelsesby på avstand, og porten er blokkert av skrot.

Hen stasjon er 130,92 km fra Oslo V (via Spikkestad og Drammen). Det finnes oppslag stasjonen også hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net, og Carl Aspenberg skriver om stasjonen i sin bok «Glemte spor» (Baneforlaget, 1994).

Tidligere undergang

Planovergang nordvest for stasjonen

Nedlagte Moelven Hen

Åndalsnes stasjon

Raumabenen ble fullført frem til Åndalsnes i 1924, og her snakker vi om en sterk kandidat til tittelen «Norges flottest beliggende jernbanestasjon». Det er ikke uten grunn at et bilde av denne stasjonen pryder bannerfeltet her i sonen.

Jernbanevirksomheten er spredt over et stort fysisk område i Åndalsnes, og for å få plass til alt har man fylt på med masse i den relativt grunne fjorden. Arbeidet med å ta ut og fylle på masse begynte allerede i 1912, som noe av det første arbeidet i forbindelse med banen. Ellers ble selve stasjonsbygningen og andre bygninger på området oppført i 1924.

Selve stasjonsbygningen ble tegnet av NSBs arkitektkontor ved Gudmund Hoel og Arvid Sundby. Den har et tilbygg på vestsiden og rommer i dag forskjellige funksjoner. Ifølge Rom eiendom dreier det seg fra 2009 om Narvesen med post i butikk, Rauma Taxi, Reiselivslaget, NSB Salg, velferdslokaler for NSB-personale samt Jernbaneverket. Ifølge NSB og Jernbaneverket er det billettsalg og venterom her, men ikke billettautomat. Busser stopper rett utenfor.

Før jernbanen (og veien) fra Dombås når selve stasjonen, har den gått i en stor bue og dreid i østlig retning. På vei hit passeres blant annet Øran Vest, der ny godsterminal ble åpnet i 1994 (se flere bilder hos Jernbane.net). På et sidespor ved stasjonen står Togkapellet, en jernbanevogn som er innredet som kapell med alter. Ved siden av går det flere sidespor ut på kaiene.

Fortsetter vi østover fra stasjonen, vil vi passere ting som et anlegg for Hustadmarmor (se også hos Jernbane.net), en vognvekt, svingskive og lokomotivstall. Sistnevnte ble oppført i naturstein høsten 1924 og har saltak tekket med skifer. Den ble brukt som festlokale ved åpningen av banen. I tilbygget er det arbeidsrom og dampkjelerom uten skillevegg imellom. Det ble i sin tid oppført et vannforsyningsanlegg ved stasjonen, men undertegnede har ikke klart å identifisere det.

Til Raumabanens 75-årsjubileum i 1999 ble det avduket et rallarmonument ved stasjonen.

Åndalsnes stasjon ligger 114,24 km fra Dombås, 457,28 km fra Oslo S og 4,2 moh. Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net (spesielt rikholdig utvalg bilder), Wikipedia og ganske mange andre har oppslag om stasjonen.

Trollveggen stasjon

Det vi nå kaller Trollveggen stasjon, har det meste av sitt liv hatt navn etter og plassering nær et annet fjell, nemlig Romsdalshorn. Romsdalshorn stoppested åpnet med fullføringen av Raumabanen i 1924 og skal ifølge boken «Raumabana» ha vært en utpreget kjerringstasjon (drevet av kvinner, som var billigere arbeidskraft). Den ble nedgradert til (ubetjent) holdeplass i 1953, mistet persontrafikken i 1988 og ble nedlagt i 1990. Det er ikke krysningsspor på stedet, som er 8,03 km fra Åndalsnes, 449,25 km fra Oslo S og 9,45 moh.

Stasjonsbygningen ble ifølge dette nettstedet tegnet av NSBs arkitektkontor ved Bjarne Friis Baastad og Gudmund Hoel. Til det opprinnelige stasjonsmiljøet hører også en vokterbolig som ifølge boken «Raumabana» er en ominnredet oppsynsmannsbolig fra anleggstiden (hvilket formodentlig ikke er spesielt uvanlig). Av fire tyskerbrakker oppført under krigen rapporteres det i dette oppslaget at to fortsatt finnes, og oppslaget forteller også diverse annet om stedet. Undertegnede har ikke undersøkt det gamle stasjonsområdet, som trolig ble endret noe i 2006.

Da ble nemlig hele stasjonsbygningen flyttet i forbindelse med oppgradering av europaveien forbi Romsdalshorn. Bygningens nye hjem er altså like ved Trollveggen, og det er rasteplass og besøkssenter ved siden av. I stasjonsbygningen er det nå utsalg for håndverksprodukter, hvis drivere åpenbart leier lokalet. Stedet har også offentlig toalett. Det er plattform rundt bygningen, men det er ikke stasjonsdrift i form av personbefordring. Tvert imot er det et gjerde som hindrer folk i å gå ut på jernbanesporet. Den nye plasseringen er 445,5 km fra Oslo (11,78 km fra Åndalsnes), og “stasjonen” ligger 54 meter over havet, ifølge et skilt på bygningen.

Oppslag finnes også hos Jernbane.net (inkludert bilder fra flytting og oppussing samt fra gammelt sted), Norsk jernbaneklubb, Wikipedia og Raumabanen.net, og den som søker på nettet, vil sikkert finne en hel del annet også. Det er tydeligvis registrert domenenavn for stasjonen, men noe nettsted er ennå ikke i drift.

Marstein stasjon

Marstein stasjon åpnet med fullføringen av Raumabanen i 1924. Stasjonsbygningen ble tegnet av NSBs arkitektkontor ved Bjarne Friis Baastad og Gudmund Hoel. Det dreier seg om en kompleks stasjonsbygning med flere funksjoner, slik vi finner de fleste steder langs banen. Litt bortenfor finner vi noe som ser ut som kombinert garasje og uthus. Kanskje kom denne bygningen senere og har ikke hatt med selve stasjonen å gjøre. Ifølge dette oppslaget er det en vokterbolig i nærheten.

Når det gjelder formell status, er det litt uenighet mellom kildene. Ifølge «Banedata 2004» ble status nedgradert fra stasjon til stoppested i 1938 og videre til holdeplass i 1964. Det skal så ha blitt slutt på persontrafikken i 1988, og holdeplassen ble nedlagt i 1990. Boken om banen hevder deriomot at statusen var stoppested fra begynnelsen, og at det ble ubetjent fra 1963. Dette nettstedet opererer med nedleggelse i 1992, mens Jernbane.net faktisk hevder at driften ble gjenopprettet det året. Persontrafikken er uansett historie nå.

Et oppslag i Wikipedia gjør et poeng av at Medalen (som betyr Midtdalen) er det korrekte navnet på denne delen av Romsdalen. Stasjonen er anlagt nær gården Marstein og har tatt navn etter den, og så har Veivesenet skiltet det som lokalt stedsnavn. Dermed sier man gjerne også at Kors kirke ligger ved Marstein, mens det aktuelle gårsnavnet der er Monge.

Marstein stasjon er 18,12 km fra Åndalsnes, 96,12 km fra Dombås, 439,16 km fra Oslo S og 65,5 moh. Det finnes oppslag om den også hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia, Rom eiendom, som forvalter stasjonsbygningen, hos Arkivportalen og naturligvis på Raumabanen.net. Det finnes gamle bilder her.

Verma stasjon

Raumabanen ble forlenget fra Bjorli til Verma i 1923, året før hele banen ned til Åndalsnes åpnet. Stasjonen ligger ganske spesielt til mellom Stavem vendetunnel og Kylling tunnel (med Kyllingbrua i motsatt ende av sistnevnte — se også her). Trafikken går i motsatt retning av det man skulle forvente ut fra generell topologi.

Stasjonsbygningen ble tegnet ved NSBs arkitektkontor ved Bjarne Friis Baastad og Gudmund Hoel, og bygget har som andre ved banen et innhold som beskrevet for Lesja stasjon. Stasjonsbygningen forvaltes av Rom eiendom.

Ifølge «Banedata 2004» ble status nedgradert til holdeplass den 1. juni 1970, men bemanningen ble beholdt i en overgangsfase. Det ser ut til å ha vært slutt på persontrafikken i 1988. I dag skjer det neppe all verden ved denne stasjonen, men det er to gjennomgående spor i stasjonsområdet, slik at kryssing er mulig, samt et buttspor som neppe er i bruk. Det er også enkelte andre spor etter tidligere drift, så som et falleferdig bygg litt forbi stasjonen i retning Åndalsnes. Utenfor stasjonsbygningen ligger en slags flat vogn som ser ut til å passe til skinnegangen. Ifølge Wikipedia og Raumabanen.net var det opprinnelig lokomotivstall og svingskive her, men de er borte nå.

Ved denne stasjonen finner vi to minnesteiner som begge ble avduket av kong Haakon VII: Den ene gjelder åpningen av banen og bærer hans monogram, den andre er til minne om dem som døde under arbeidet med å bygge Raumabanen. Ifølge boken om banen er selve utmeislingen utført av svenske Ferdinand Hanson, mens Ragnvald Einbu hadde det kunstneriske ansvaret. Denne steinen stod først i nærheten av utløpet til Stavem tunnel, men ble flyttet til stasjonsområdet i 1984.

Stasjonen ligger 39,19 km fra Åndalsnes, 75,05 km fra Dombås, 418,09 km fra Oslo og 272,74 moh. Utover i allerede nevnte kilder finnes det oppslag også hos Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

Lesjaverk stasjon

Lesjaverk stasjon åpnet med strekningen Dombås-Bjorli i 1921, tre år før Raumabanen som helhet ble fullført. Den er en av bare tre mellomstasjoner på banen (alle i Lesja kommune) der togene fortsatt stopper for å ta med og sette av passasjerer. Dette skjer etter at den ifølge flere kilder ble nedlagt en periode (fra 1989).

Stasjonsanlegget ble tegnet ved NSBs arkitektkontor ved Bjarne Friis Baastad og Gudmund Hoel. Det finnes også en dobbel vokterbolig (altså for to familier). I dag forvaltes stasjonensbygningen forvaltes av Rom eiendom for NSB, og ut fra bildene på deres nettsted er det åpenbart fra bilder at stasjonsbygningen tidligere hadde en annen farge (og at malingen flasset av ytterveggene). Like bortenfor stasjonen i retning Dombås er det en planovergang.

Lesjaverk stasjon er 36,85 km fra Dombås, 77,39 km fra Åndalsnes, 379,89 km fra Oslo og 633,2 moh. Det finnes oppslag om stasjonen en rekke andre steder:

Annonse