Viser arkivet for stikkord stoppested

Revetal stasjon

Rævetal stoppested åpnet med Tønsberg-Eidsfossbanen den 21. oktober 1901, og skrivemåten ble endret til Revatal i 1926, ifølge «Banedata 2004». Når dagens stavemåte, Revetal, ble tatt i bruk, sies det lite om, og heller ikke arkitekten ser ut til å være kjent. Ifølge Lokalhistoriewiki ble bygningen flyttet noen meter mot sørvest under krigen. Stasjonsbygningen huset i en årrekke Revetal postkontor, men etter at dette flyttet, ble det gamle bygget ombygget til spisested. Det går under navnet Revetal Gamle Stasjon. Der kan man altså innta føde og ellers studere bilder og andre jernbaneminner.

Norsk jernbaneklubb viser stasjonsbygningen som okergul både før og etter ombyggingen. Posisjonen er ifølge et skilt på bygget 17 km fra Tønsberg og 31 km fra Eidsfoss. Vi befinner oss 25,3 moh.

Like sør for Revetal kan man på vestsiden av riksveien fortsatt se rester av brokar fra Valle bru (14,95 km fra Tønsberg, ifølge Banedata). Denne broen ble revet etter at banen ble nedlagt.

Fossan stasjon

Fossan stoppested åpnet med Tønsberg-Eidsfossbanen den 21. oktober 1901. Vi befinner oss ved Bispeveien et lite stykke nord for Revetal. Arkitekt sier kildene lite om, men banen ble nedlagt i 1938, og stasjonsbygningen er siden bygget om til bolighus. Posisjonen for stoppestedet var 18,39 km fra Tønsberg, ifølge Banedata 2004 (Wikipedia har en litt annen beregning) og 30,8 moh.

Norsk jernbaneklubb har et oppslag om Fossan der bygget også vises med en annen farge.

Lesjaskog stasjon

Stasjonsbygningen på Lesjaskog ble revet i forbindelse med omlegging av veitraseen for det som nå kalles E136, i 1988-89, men det finnes et bilde av den hos Norsk jernbaneklubb. Stasjonen åpnet den 21. november 1921 med strekningen Dombås-Bjorli. Status ble nedgradert til stoppested ved åpningen av Raumabanen til Åndalsnes i 1924, og Lesjaskog stoppested ble ubetjent i 1964. Jeg forstår NJK slik at det var slutt på persontrafikk her i 1983, men et par andre kilder opererer med nedleggelse i 1990. Ifølge Raumabanen.net er det fortsatt kryssingsspor (250 meter) på stedet, men dette bekreftes ikke av kartet hos Statkart.

Stasjonsbygningen ble ifølge dette oppslaget tegnet av Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad ved NSBs arkitektkontor. Selv om stasjonen nå er historie, hadde den i sin tid en viss betydning for utviklingen av tettstedet Lesjaskog. Denne skildringen tyder også på at stoppestedet var viktig for lokal postombæring.

Lesjaskog er 66,55 km fra Åndalsnes, 47,69 km fra Dombås, 390,73 km fra Oslo og 615,3 moh. Jernbane.net gjengir bl.a. skissetegninger og bilde fra venterommet. Også Arkivnett Oppland og Arkivportalen har oppslag, uten at det fremkommer flere opplysninger. Dessuten finnes et gammelt bilde i Digitalt museum.

Flatmark stasjon

I og med at stasjonsbygningen på Flatmark er revet, er det i seneste laget å få tatt bilder av den, men det er likevel på sin plass med et oppslag om stedet for å komplettere Raumabanen. Norsk jernbaneklubb har et par bilder av stasjonsbygningen, og her er et gammelt bilde av stasjonsbygning og (formodentlig) privet.

Flatmark stoppested åpnet med banen i 1924 og ifølge «Banedata 2004» ble status nedgradert til Holdeplass (ubetjent) i 1953, mens det var slutt på persontrafikken i 1988 og holdeplassen ble formelt nedlagt i 1990. Banedata sier at bygningen ble revet i 1987, mens det står 1984 på Raumabanen.net. Et vanntårn som stod her, antas å ha blitt revet på 1970-tallet. Flatmark var ifølge boken «Raumabana» en utpreget kjerringstasjon: Fire av fem stasjonsmestre var kvinner.

Stasjonsbygningen her var av et enklere slag enn de andre på strekningen (se oppslaget om Lesja stasjon). Den ble ifølge dette oppslaget tegnet av Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad ved NSBs arkitektkontor. Det er bare enkeltspor her.

Stoppestedet / holdeplassen lå 26,12 km fra Åndalsnes, 88,48 km fra Dombås, 431,52 km fra Oslo S og 126,65 moh. Digitalt museum har flere bilder av stasjonsbygningen, for eksempel dette. Her er en skildring av stasjonsområdet i disse dager.

Trollveggen stasjon

Det vi nå kaller Trollveggen stasjon, har det meste av sitt liv hatt navn etter og plassering nær et annet fjell, nemlig Romsdalshorn. Romsdalshorn stoppested åpnet med fullføringen av Raumabanen i 1924 og skal ifølge boken «Raumabana» ha vært en utpreget kjerringstasjon (drevet av kvinner, som var billigere arbeidskraft). Den ble nedgradert til (ubetjent) holdeplass i 1953, mistet persontrafikken i 1988 og ble nedlagt i 1990. Det er ikke krysningsspor på stedet, som er 8,03 km fra Åndalsnes, 449,25 km fra Oslo S og 9,45 moh.

Stasjonsbygningen ble ifølge dette nettstedet tegnet av NSBs arkitektkontor ved Bjarne Friis Baastad og Gudmund Hoel. Til det opprinnelige stasjonsmiljøet hører også en vokterbolig som ifølge boken «Raumabana» er en ominnredet oppsynsmannsbolig fra anleggstiden (hvilket formodentlig ikke er spesielt uvanlig). Av fire tyskerbrakker oppført under krigen rapporteres det i dette oppslaget at to fortsatt finnes, og oppslaget forteller også diverse annet om stedet. Undertegnede har ikke undersøkt det gamle stasjonsområdet, som trolig ble endret noe i 2006.

Da ble nemlig hele stasjonsbygningen flyttet i forbindelse med oppgradering av europaveien forbi Romsdalshorn. Bygningens nye hjem er altså like ved Trollveggen, og det er rasteplass og besøkssenter ved siden av. I stasjonsbygningen er det nå utsalg for håndverksprodukter, hvis drivere åpenbart leier lokalet. Stedet har også offentlig toalett. Det er plattform rundt bygningen, men det er ikke stasjonsdrift i form av personbefordring. Tvert imot er det et gjerde som hindrer folk i å gå ut på jernbanesporet. Den nye plasseringen er 445,5 km fra Oslo (11,78 km fra Åndalsnes), og “stasjonen” ligger 54 meter over havet, ifølge et skilt på bygningen.

Oppslag finnes også hos Jernbane.net (inkludert bilder fra flytting og oppussing samt fra gammelt sted), Norsk jernbaneklubb, Wikipedia og Raumabanen.net, og den som søker på nettet, vil sikkert finne en hel del annet også. Det er tydeligvis registrert domenenavn for stasjonen, men noe nettsted er ennå ikke i drift.

Harpefoss stasjon

Langs tilsynelatende kjente jernbanestrekninger som Dovrebanen (eller Gudbrandsdalsbanen om man vil) har det vært flere stasjoner og holdeplasser som har gått i glemmeboken fordi de er nedlagt og de fleste spor etter dem fjernet. Slik er det også på Harpefoss, stedet byplanleggerne glemte. Harpefoss stoppested åpnet med strekningen Tretten-Otta i 1896 og fikk stasjonsstatus i 1902. Stasjonen ble ifølge «Banedata 2004» nedgradert til holdeplass i 1967 og nedlagt i 1988. Bygningene ved stasjonen skal ha blitt revet i 1971. En god stund før den tid skal det ha vært poståpneri ved stasjonen.

Stasjonsbygningen som stod her, er av Paul Dues vanlige type for denne strekningen. Den var tydeligvis relativt mørk på farge i ca. 1935 og lys i 1962. (Hos NJK fremstår sistnevnte bilde med et rosaskjær, men det kan skyldes billedtekniske problemer.) Et leskur som ifølge Arkivnett Oppland skal finnes på stedet, er imidlertid borte. På det gjengitte bildet fra 1962 ser vi ellers et uthus / privet og et kioskbygg som begge er borte. Det som er igjen, er rester av plattformen, som er tydelige nok når man vet hvor man skal lete. Det går bare enkeltspor forbi her, men mindre enn en kilometer i retning Lillehammer kommer man til Fron kryssingsspor, som ble opprettet i 1967. Like bortenfor stasjonsområdet i retning Vinstra er en banebu, og et stykke bortenfor det igjen, ved Harpefossen kraftstasjon ved Solbrå, går det et 2,6 km langt sidespor til Vinstra kraftselskap på den andre siden av Lågen.

Det var en avsporing like nord for stasjonen i 2010, muligens som følge av solslyng.

Harpefoss stasjon lå 260 km fra Oslo og 223 moh. Norsk jernbaneklubb og Arkivnett Oppland har oppslag om stasjonen med flere bilder.

Simonstad stasjon

Simonstad stasjon åpnet den 17. desember1910 da Arendal-Åmli-Treungenbanen ble forlenget fra Froland til Åmli. Stasjonen ligger 8,28 km fra Nelaug, langs fylkesvei 415.

Her stod en gang i tiden en stasjonsbygning som var tegnet av Harald Kaas, men den ble revet etter at banen mellom Nelaug og Treungen ble nedlagt i 1967. Det meste av skinnegangen på banen er revet opp, men skinnegangen mellom Simonstad og Nelaug (eller for den saks skyld Arendal) ligger der fortsatt, og strekningen opp til Simonstad åpnet for godstrafikk igjen i 1971. Den ble det slutt på i 1998, men strekningen er ikke formelt nedlagt. Norsk jernbaneklubb opplyser for øvrig at Simonstads status ble nedgradert til stoppested i ca. 1935. Dette bekreftes av Banedata 2004, som opplyser at statusen fra 1958 var holdeplass.

Vanntårnet står her fortsatt, og i 2007 ble foreningen «Vanntårnets venner» dannet og har fått midler til å restaurere tårnet og området rundt, der det også står et togsett på utstilling. En rasteplass åpnet her i 2010. Det var et jubileumsarrangement for banen den 17. oktober det året, på dagen hundre år etter forlengelsen til Åmli.

Simonstad stasjon er visstnok 289,69 km fra Oslo og 143,4 moh. Også Jernbane.net har et oppslag om den.

Inne i vanntårnet

Togsett og rasteplass

Rasteplass for folk med dragning mot tog

Krøllete spor mot Arendal

Dresin ved reisens slutt

Her slutter Treungenbanen

Langhus stasjon

Langhus stoppested på Østfoldbanen åpnet i 1919 og ble oppgradert til stasjon i 1932. Så fulgte nedgradering til stoppested i 1941 og holdeplass i 1980, og denne ble fjernstyrt i 1988 — alt ifølge «Banedata 2004». Posisjonen oppgis til 20,77 km fra Oslo S, og vi er 111,3 moh.

Stasjonsbygningen fra 1954 ble tegnet av Arvid Sundby ved NSBs arkitektkontor Første etasje er oppført i gassbetong, mens stasjonsmesterleiligheten er oppført i bindingsverk, ifølge boken «Neste stasjon», og et enetasjes godshus er stilt inntil stasjonsbygningen, slik at det hele ser ut til å utgjøre én bygning. Denne forvaltes åpenbart av Rom eiendom og leies ut til en madrassbutikk som ikke kan sies å bidra til områdets forskjønnelse. Ved enden av plattformen står noe som ser ut til å være et reléhus. Ellers er det et par leskur på plattformen for sørgående tog. Holdeplassen er ubetjent og uten billettautomater, men det er parkering her.

På Langhus stopper togene mellom Skøyen og Ski — samt enkelte av Mysen-togene, ifølge Jernbaneverket. Det finnes oppslag også hos NSB, Norsk jernbaneklubb og Wikipedia.

Kolbotn stasjon

Kullebunden stoppested på Østfoldbanen åpnet 1. juni 1895 og ble oppgradert til stasjon 10. oktober 1910. Fra 1. september 1922 ble navnet Kolbotn brukt. I begynnelsen stod det bare en enkel billettkiosk på plattformen, men med stasjonsstatus kom stasjonsbygning og godshus tegnet av Harald Kaas og oppført i 1912. Førstnevnte sies å være eneste i sitt slag. Den er nå tilholdssted for en blomsterforretning. Det fortelles hos Norsk jernbaneklubb at 2/3 av godshuset ble fjernet i 1993.

Strekningen forbi Kolbotn ble lagt om til dobbeltspor, og det gikk et ras rett etter at første godstog hadde passert. Strekningen ble elektrifisert i 1940, etter at linjen fra Oslo og ut til Ljan var lagt om allerede i 1936. Dagens jernbaneundergang er fra 1998, men det kan se ut til at det er store endringer på gang her (se også her, her og her).

Det er tre spor ved stasjonen. Spor nr. 1 (i øst) er for nordgående trafikk, spor nr. 3 (i vest) er for sørgående, og spor 2 er for tog som snur her, og brukes som avlastingsspor. Det er undergang mellom plattformene med både trappenedgang og trinnfri adkomst. Her stopper forskjellige kategorier av tog på Østfoldbanen, og det finnes rushtidsavganger som snur her. Venterommet har hverdagsåpent, og i tillegg er det leskur. Det er både billettautomater og validatorer. Videre er det kafé, bussholdeplass, drosjeholdeplass, parkeringsplass og sykkelstativ ved stasjonen eller i nærheten.

Kolbotn stasjon ligger 12,86 km fra Oslo S og 101,3 moh. Det finnes oppslag om den også hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB, Jernbaneverket og Rom eiendom (også her).

Tveite stasjon

Tveide stoppested på Lillesand-Flaksvandbanen åpnet med banen den 4. juni 1896, og skrivemåten Tveite ble visstnok brukt fra ca. 1907, selv om det fortsatt står Tveide på veiskilt i området.. Passasjertrafikken på banen var etterhvert minimal, og fra 2. mars 1942 var det bare gods som ble ekspedert her, ifølge Norsk jernbaneklubb.

Undertegnede kjenner ikke til hvem som tegnet bygningene, men i tillegg til det lille huset som åpenbart var stasjonsbygning, er det et enda mindre som kan ha vært uthus/privet, og et større som minner om lokstall, men som er kalt torvstrøbu på dette kartet. Ikke langt fra stasjonen er det et torvstrømuseum, men det ser ikke ut til å være samme lokale.

Vi befinner oss i Birkenes kommune, 11 km fra Lillesand og 3 km fra Birkeland, der det også var stasjon en gang, men den er siden revet. Det finnes oppslag om eller omtale av stasjonen hos Wikipedia og Norsk jernbaneklubb samt her og her.

Lokstall eller torvstrøbu?

Uthus/privet?

Annonse