Viser arkivet for stikkord stasjon

Notodden nye stasjon

Notodden gamle stasjon var åpnet med Tinnosbanen i 1909. Linjen ned fra Tinnoset gjorde imidlertid en sving vestover mot sentrum på nordsiden av Heddalsvatnet og bort til stasjonen. Skulle Bratsbergbanen kobles sammen med Tinnosbanen der, måtte togene ha skiftet regning på Notodden. Det ville ha vært upraktisk. Da sammenkoblingen faktisk skjedde i 1917, ble det derfor anlagt ny trasé gjennom byen med ny stasjon et stykke øst for den gamle.

Stasjonsanlegget ble tegnet ved NSBs arkitektkontor. Ifølge boken «Neste stasjon» tegnet Gerhard Fischer sammen med kontorets leder Gudmund Hoel selve stasjonsbygningen, mens Hoel krediteres for godshuset og omformerstasjonen (trafoen). Byggeåret skal være 1917 (1920 for trafoen), og det tilføyes «ifølge inskripsjon 1919». Banedata 2004 opererer med 1918 som byggeår for selve stasjonsbygningen, men angir 15. desember 1917 som åpningsdato for stasjonen. Godshuset nordvest for stasjonsbygningen er også fra 1917 og i samme stil., Det fikk et tilbygg i 1930, men det merker man ikke. Ved stasjonen finnes også bl.a. en lokstall og en svingskive.

Denne stasjonen ble i 2004 avløst av Notodden kollektivterminal (eller skysstasjon), en holdeplass som er plassert like ved den gamle stasjonen langs et kaispor som ble anlagt sørfra i 1917. Stasjonen er imidlertid fortsatt Notoddens stolthet på jernbanefronten og et valfartssted for jernbaneentusiaster, som man ser av alle bildene her i sonen. Stasjonsområdet ble påført store skader under flommen i 2011, men er siden satt i stand.

Egentlig er det litt absurd å kalle en så gammel stasjon ny, og spør man folk lokalt etter den gamle stasjonen, kan man risikere å bli sendt hit til den såkalt nye, som er 145,72 km fra Oslo V og 31 moh. Andre oppslag er å finne hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia og Jernbane.net (kalt bare «Notodden») samt ganske sikkert flere andre steder.

Tinnegrend stasjon anno 2015

Charlottenberg stasjon

Charlottenberg stasjon tas med her som avslutning på Grensebanen, forlengelsen av Kongsvingerbanen mot Sverige. Dette er imidlertid litt misvisende rent trafikkmessig: På norsk side er det ikke anledning til å gå på og av toget mellom Kongsvinger og grensen. Derimot driver Svenska Tågkompaniet lokaltrafikk mellom Kongsvinger og Karlstad, og SJs tog mellom Oslo og Stockholm stopper her.

La oss gjennomgå historien raskt: Kongsvingerbanen åpnet fra Christiania til Kongsvinger i 1862, og Grensebanen på norsk side og frem til Charlottenberg stod klar i 1865. På svensk side snakker man om Värmlandsbanan. Det var drift frem til Arvika fra 1867 og Karlstad i 1871. Høytidelig åpning av hele strekningen fra Kongsvinger til Karlstad skjedde 16. juni 1871.

Charlottenberg stasjon er 142,86 km fra Oslo S, 48,58 km fra Kongsvinger, 6,6 km fra riksgrensen og 103,2 km fra Karlstad samt 125,5 moh.

Andre oppslag er å finne i Wikipedia (flere språkversjoner) samt hos Jernbaneverket, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

Eidanger stasjon

Eidanger stasjon på Vestfoldbanen åpnet i 1882 med strekningen Larvik-Skien. Stasjonen ble fjernstyrt i 1971 og ubemannet i 1987, alt ifølge Banedata 2004. I tillegg åpnet Bratsbergbanen herfra til Notodden i 1917, og Eidanger er også forgreningsstasjon for Brevikbanen, der det riktignok er slutt på passasjertrafikken. Det vil si: Det er i det hele tatt slutt på passasjertrafikken på Eidanger, og stasjonen er derfor heller ikke omtalt hos NSB og Jernbaneverket.

Stasjonsbygningen ble tegnet av Balthazar Lange og representerer hans mellomstasjon av 3. klasse. Den hadde i utgangspunktet langt takutspring, men er bygget om gjennom årene. I dag er stasjonsområdet stengt av med gjerde, uten at undertegnede vet hva slags virksomhet stasjonsbygningene brukes til.

Eidanger stasjon er 192,60 km fra Oslo V, regnet over Drammenbanens gamle strekning samt Vestfoldbanen. Via Kongsberg, Hjuksebø og Skien (altså Bratsbergbanen, men stadig fra Oslo V over gamle Drammenbanen) er kilometertallet 193,39. Høyden over havet er 39,4 meter. Andre oppslag er å finne hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia og Jernbane.net.

Notodden gamle stasjon

Notodden er en liten by med flere jernbanestasjoner: cirka to stasjoner og en holdeplass. Notodden gamle stasjon ble tegnet av Thorvald Astrup og oppført i 1908-09 til åpningen av Tinnosbanen. Den opprinnelige traseen ned fra Tinnoset gjorde en sving vestover langs Heddalsvatnets nordbredd, og det er i dette området (i Hydroparken) vi finner den gamle stasjonsbygningen.

Allerede i 1917 ble traseen lagt om for sammenkobling med Bratsbergbanen, og ny stasjon ble oppført lenger øst. Den gamle bygningen står imidlertid fortsatt, til glede for mang en jernbaneentusiast, men er tilsynelatende ikke så godt kjent blant Notoddens befolkning. Etter linjeomleggingen på Notodden har bygget vært brukt som kontorbygg, ifølge et skilt på stedet.

I 2004 var det ny linjeomlegging på Notodden. Nå ledes sporet sørfra bort forbi den gamle stasjonsbygningen, men den nye holdeplassen som er anlagt (ofte kalt Notodden kollektivterminal, skjønt det står skysstasjon ved bussen like ved) ligger litt vest for den gamle stasjonsbygningen. I 2009 ble det feiret jubileum for Tinnosbanen og Rjukanbanen.

I tilfelle det interesserer noen, kan det opplyses at stasjonens posisjon i oppgis til 146,22 km fra Oslo V (for den nye holdeplassen like ved) og ca. 31 moh. Det finnes oppslag om Notodden gamle stasjon også hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia og Jernbane.net.

Meheia stasjon

Meheia stasjon på Sørlandsbanen åpnet i februar 1920 med strekningen Kongsberg-Hjuksebø. Ifølge Banedata 2004 ble stasjonen fjernstyrt og ubetjent i 1968 og mistet persontrafikken i 1989, slik at den siden har fungert som fjernstyrt kryssingsspor.

Stasjonsanlegget ble tegnet ved NSBs arkitektkontor og oppført i 1916. Her er bygningen laftet, mens de fleste andre stasjonsbygningene på strekningen er oppført i bindingsverk. Restaurering av stasjonsanlegget ble fullført i 2012. Bilder fra den begivenheten finnes også hos Buskerud brannsikring. Stasjonsbygningen og uthuset er oppført i verneplanen som vernet i henhold til plan- og bygningsloven.

Meheia stasjon er 113,22 km fra Oslo V og 330,37 moh. Andre oppslag er å finne hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Wikipedia.

Saggrenda stasjon

Saggrenda stasjon i utkanten av Kongsberg åpnet i februar 1920 med strekningen Kongsberg-Hjuksebø — i noens øyne den første delen av den egentlige Sørlandsbanen. Ifølge Banedata 2004 kom det sikringsanlegg i november 1967, og måneden etter fulgte fjernstyring. Det var slutt på bemanningen rett over nyttår i 1968, og persontrafikken ble nedlagt i 1989, slik at Saggrenda siden har fungert som fjernstyrt kryssingsspor.

Stasjonsanlegget ble tegnet ved NSBs arkitektkontor og oppført i 1919. I dag står anlegget der litt for seg selv, men det ser i alle fall ut til at det vedlikeholdes. Ifølge Rom eiendom er bygningen utleid som bolig. Godshuset er oppført på vernelisten. Saggrenda er ellers best kjent for sølvgruvene og sakkerhusene.

Saggrenda stasjon er 106,67 km fra Oslo V og 251 moh. Andre oppslag er å finne hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Wikipedia.

Bøverbru stasjon

Bøverbru stoppested åpnet med Skreiabanen den 28. november 1902 og ble oppdgradert til stasjon i 1916, ifølge Banedata 2004. Dette er en status den skal ha mistet i 1963, da persontrafikken ble nedlagt, og det fortelles videre om slutt på bemanning i 1982. Jeg tolker det slik at godstrafikken her sluttet noen år før den ble nedlagt på banen som sådan i 1987. Det er ingen spor ved stasjonsbygningen, men rester av spor finnes litt nærmere Reinsvoll, på sørsiden av fylkevei 246.

Ekspedisjonsbygningen ble som de andre mellomstasjonene på banen tegnet av Paul Armin Due og er fra da banen åpnet. Ifølge Banedata fikk den tilbygget bolig i 1916 og ble solgt i 1985. I dag huser den en brukt- og antikvitetsforretning.

Bøverbru stasjon er 3,99 km fra Reinsvoll, 17,98 km fra Skreia, 110,58 km fra Oslo og 361 moh. Andre oppslag er å finne hos Arkivnett Oppland, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

Kraby stasjon

Kraby stoppested åpnet med Skreiabanen den 28. november 1902 og ble nedgradert til holdeplass i 1963, da persontrafikken generelt ble nedlagt på banen. Banedata 2004 opplyser imidlertid at Kraby var betjent i en overgangsfase på grunn av ekspedisjon for Postverket. Godstrafikken for banen ble som kjent nedlagt i 1987, og sporene i området er revet opp.

Den relativt beskjedne ekspedisjonsbygningen ble som de andre mellomstasjonene på banen tegnet av Paul Armin Due. Den er fra da banen åpnet, og ser ut til å være bevart i god stand. Så fikk da også Anna Christine Årstad Fortidsminneforeningens vernepris for sitt restaureringsarbeid i 2002, jubileumsåret for det som aldri ble noe egentlig jubileum. NRK-oppslaget forteller mer fra stasjonens historie. I dag ligger stasjonsbygningen med uthus/privet litt for seg selv langs den tidligere traseen, som nå er gang- og sykkelvei. Denne krysser blant annet fylkesvei 74 og kan formodentlig følges et godt stykke i begge retninger fra det nedlagte stoppestedet. Bygningene ligger på sørsiden av sportraseen, men også på nordsiden er det rester av lasterampe.

Et skilt på bygningen samt Banedata 2004 forteller at vi er 16,12 km fra Reinsvoll, 5,85 km fra Skreia, ca. 33 km fra Gjøvik, 122,77 km fra Oslo og 218 moh. Andre oppslag er å finne hos Arkivnett Oppland, Norsk jernbaneklubb og Wikipedia.

Tettere innpå

Fra motsatt side

Østfra

Vestfra

Uthus/privet

Rester av lasterampe på nordsiden

Grenland Rail material transport på Sarpsborg st. 11 mai 2014, besto av Skd 226/Z66, nyinnkjøpt Henschel V4, LM 30-30 0009 og Skd 229/ BR 214

Annonse