Viser arkivet for stikkord randsfjordbanen

Planovergang ved Steinberg stasjon

På Steinberg kjemper de for å beholde stasjonen.

Burud stasjon

Burud stasjon på Randsfjordbanen åpnet den 25. februar 1875, noen år senere enn banen som sådan. Den hadde da en stasjonbygning tegnet av Georg Bull som er avbildet hos Norsk jernbaneklubb. Denne bygningen ble imidlertid revet i 1988. Stasjonen ble nedgradert til holdeplass i 1970, og i 2001 ble det slutt på persontrafikken, uten at holdeplassen er formelt nedlagt, ifølge «Banedata 2004». Det er Bergensbanens tog som går forbi her, og de kan ikke krysse, for det er bare enkeltspor i disse dager. Rester etter plattformen er imidlertid fortsatt synlige.

Burud er 75,2 km fra Oslo V (via Spikkestad) og 42,6 moh. Også Jernbane.net har et oppslag om holdeplassen, som dessuten er nevnt i Nebysamlingene og Wikipedia.

Her har det en gang vært dobbeltspor.

Drammen stasjon

Drammen er et av landets viktigste jernbaneknutepunkter. Det begynte med Randsfjordbanen, som åpnet fra Drammen til Vikersund i 1866 og ble fullført til Randsfjord i 1868. Siden kom Drammenbanen fra Kristiania i 1872, og i 1881 åpnet Vestfoldbanen (eller Jarlsbergbanen) fra Drammen til Larvik (og videre til Skien året etter). I våre dager går også Bergensbanen over Drammen, langs mye av den traseen som ble kalt (og forsåvidt kalles) Randsfjordbanen.

Den opprinnelige stasjonsbygningen (på hovedbildet) ble tegnet av Georg Bull og hadde opprinnelig to etasjer. Ifølge Artemisia.no ble den oppført i 1863, og stasjonen åpnet altså i 1866. Bygningen fikk påbygget en ekstra etasje på 1920-tallet, og her har man respektert den opprinnelige stilen, i motsetning til i Trondheim, der Balthazar Langes stasjonsbygning fikk en tredjeetasje med andre vinduer. Det sies i boken «Neste stasjon» at bygningen en gang i tiden var forbundet med en vognhall i tre. Denne opprinnelige bygningen huser i dag Peppes pizza, mens dagens stasjonsbygning er tilbygget ved siden av, som ble tegnet av Aasmund Dahl og Arne Henriksen og oppført i 1977.

Jernbanemessig er det mye annet å finne i Drammensområdet enn selve stasjonen, ikke minst den store verkstedsbebyggelsen og alle sporene ved Sundland, som det finnes noen bilder av her i sonen. Dette skal stort sett få hvile i denne omgang. Det kan imidlertid nevnes at det en periode var sporbrudd i Drammen. Opprinnelig var alle banene vest for Oslo smalsporet (1067 mm), før de ble lagt om til normalspor (1435 mm). Først ut var Randsfjordbanen, som ble lagt om i 1909 i forbindelse med åpningen av Bergensbanen (som da gikk over Roa til Hønefoss), mens Drammenbanens normalspor åpnet først i 1920 og Vestfoldbanen ble normalsporet mange år senere. De som besøker Jernbanemuseet på Hamar, vil se et stillverkshus fra Drammen. Av “historiske” begivenheter ellers kan vi nevne jernbaneulykken i Drammen i 1923.

Nærmere vår egen tid ble plattformene modernisert og fikk nye plattformtak ca. 2005. Det var så en periode med ombygging av spor- og signalanlegg som trakk noe ut i tid. I 2009 begynte imidlertid Flytoget å trafikkere strekningen fra Drammen til Gardermoen. Deretter var det på tide å gjøre noe med bygninger og publikumsområder. Det ble for eksempel meldt om dårlig fremkommelighet for bevegelseshemmede. Stasjonen gjennomgikk en ombygging og oppussing i perioden september 2010 til juni 2011, med åpning 15. juni (under byjubileet). Prosjektet har ifølge Jernbaneverket kostet nærmere 60 millioner kroner. I tillegg svis det av adskillige millioner til opprusting av Strømsø torg like utenfor, og det kan synes som om man endelig er blitt enige om å sette i gang med å bygge parkeringshus ikke så langt unna.

Bulls bygning har fått en litt annen farge enn den har hatt i de senere år. Detaljer omkring utbyggingen ellers er nevnt i diverse medieomtale. Stasjonen har fem spor for passasjertrafikk med undergang (trapp eller trinnfri, ev. med heis) til to plattformer med spor 2-5. Et inntrykk av togavganger og servicetilbud får man hos Jernbaneverket og i NSBs rutetabeller.

Drammen stasjon ligger 42 km fra Oslo S (52,86 km fra Oslo V over Drammenbanens gamle trasé via Spikkestad) og 2,2 moh. Blant andre steder som har oppslag om stasjonen, kan nevnes Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB og Rom eiendom. Det finnes dessuten en rekke gamle bilder, tegninger og skisser på denne nettsiden.

Vestfossen stasjon

Vestfossen stasjon åpnet i 1871 da Randsfjordbanens sidelinje til Kongsberg åpnet. I dag anser vi nok stasjonen for å ligge på Sørlandsbanen.

Opprinnelig hadde stasjonen en laftet stasjonsbygning som ble tegnet av Georg Bull. Denne skal ifølge Lokalhistoriewiki ha blitt sterkt ombygget, og den ble brukt som stasjonsmesterbolig før den ble utleid og så solgt. Jeg antar at det dreier seg om huset like ved siden av den nåværende stasjonsbygningen. Sistnevnte er i pusset tegl og ble tegnet av Harald Kaas. Den ble oppført i 1910 og utvidet i 1951 og 1967. Et godshus oppført i 1910 er senere revet, og det har også vært pakkhus for Vestfos Cellulosefabrik og Eker dampsag her. Stasjonen ble rustet opp i 2009-2010. Plattformene ble forlenget og nye leskur oppført. Jernbaneverket forteller om ny adkomst til plattform 2 (tog i retning Kongsberg) via overgangsbro øst for stasjonen. Så vidt jeg forstår, dreier dette seg om broen med fylkesvei 68.

Det fremgår av oppslaget hos Norsk jernbaneklubb at stasjonen ble fjernstyrt i 1967 og ubetjent i 1982. Rutetabeller hos NSB tyder på at lokaltogene mellom Kongsberg og Eidsvoll stopper her, men ikke fjerntogene på Sørlandsbanen. Venterommet sies å være i bruk på hverdager. Ifølge NSB er det ikke billettautomat her, men det finnes validatorer. Det er bussholdeplass rett ved siden av stasjonen.

Vestfossen stasjon er 75,79 km fra Oslo og 22,8 moh, ifølge Jernbaneverket og «Banedata 2004». Det er imidlertid målt over Drammenbanens gamle strekning via Spikkestad.

Foruten i allerede nevnte kilder finnes det oppslag om Vestfossen også hos Rom eiendom, norsk og engelsk Wikipedia og Jernbane.net.

Fra plattformsiden

Tidligere stasjonsbygning?

Leskur på nordvestsiden

Mot Kongsberg

Hen stasjon

Hen stasjon ligger der som en fredelig idyll i dag, litt uten mål og mening, og bakgrunnen for stasjonen er egentlig litt tvilsom. Da Stortinget vedtok byggingen av Randsfjordbanen i 1863, var det meningen at traseen mellom Hønefoss og Randsfjord skulle være rettere enn den man endte opp med, og Hen skulle knyttes til banen med en sidelinje. Norges første jernbanedirektør, Carl Abraham Pihl, var imidlertid av det egenmektige slaget. Han fikk lagt om banens trasé via Hen uten at Stortinget ble underrettet, noe som utvilsomt ville ha utløst en skandale i dag — og blitt stoppet lenge før det var ferdig. Resultatet ble en lengre trasé som riktignok ble byggeteknisk enklere, og strekningen ble senere utkonkurrert av den nesten parallelle traseen til Bergensbanen (nå Roa-Hønefosslinjen). Persontrafikken på strekningen ble nedlagt 1. juli 1933, mens selve stasjonen ble endelig nedlagt i 1989.

Hen stasjon åpnet med fullføringen av Randsfjordbanen til Randsfjord (Jevnaker) den 13. oktober 1868. Stasjonsbygningen ble tegnet av Georg Bull og oppført i 1867. Den var opprinnelig lavere enn i dag, men ble forhøyet til to fulle etasjer i 1909 og står nå som et flott monument over sveitserstilen i norsk jernbanearkitektur. Litt bortenfor på plattformen står et godshus (ukjent arkitekt, 1873), og i nærheten finner vi også et jernbanehotell fra 1882. Det går for å være et av de siste i sitt slag og drives (i likhet med selve stasjonsbygninen) som gjestgiveri, til tross for melding om det motsatte i Ringerikes Blad. På stasjonsbygningen er det en kjellerlem og et skilt som kunngjør at det finnes en stasjonsbutikk, uten at undertegnede vet hva som selges, men se denne bloggen. Stasjonsanlegget er oppført i verneplanen på Jernbaneverkets nettsted, uten at stedets skjebne synes avgjort.

En gang i tiden var Hen stasjon forgreningsstasjon mellom Randsfjordbanen og Sperillbanen, men sistnevnte er for lengst nedlagt og det meste av sporene revet opp. I området rundt Hen stasjon er det imidlertid fortsatt spor mot de trelastbedriftene som en gang holdt til i området, men Moelven Hen ble vedtatt nedlagt (se også Ringerikes Blad) såpass lenge siden som i 2003. Anlegget ligger der fortsatt og ser ut som en spøkelsesby på avstand, og porten er blokkert av skrot.

Hen stasjon er 130,92 km fra Oslo V (via Spikkestad og Drammen). Det finnes oppslag stasjonen også hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net, og Carl Aspenberg skriver om stasjonen i sin bok «Glemte spor» (Baneforlaget, 1994).

Tidligere undergang

Planovergang nordvest for stasjonen

Nedlagte Moelven Hen

Randsfjord stasjon

Randsfjord stasjon på Jevnaker ble åpnet som endestasjon på Randsfjordbanen da den ble fullført i 1868. Det var lokale stridigheter om plasseringen, og resultatet ble et kompromiss.

Den opprinnelige stasjonsbygningen ble tegnet av Georg Bull og kan studeres på et gammelt bilde hos Arkivnett Oppland, der det også fremgår at det var dampskipsbrygge like ved. Bygningen fikk påbygget en ekstra etasje rundt 1890, og 11. mars 1897 brant den ned til grunnen, ifølge en video hos samme kilde. På Arkivnetts nettside og i «Banedata 2004» sies det riktignok at brannåret var 1887, men det skyldes kanskje en skrivefeil hos sistnevnte? Siden et utklipp fra Aftenposten fra 12. mars 1897 gjengis i videoen, kan det imidlertid være liten tvil om kronologien her.

Beskrivelsene av det som har skjedd siden, varierer noe. Ifølge Banedata er en billettkiosk flyttet mellom Bestum stasjon og Randsfjord stasjon, uten at det står hvilken vei. Det kan naturligvis tenkes at den ble flyttet til Randsfjord etter brannen, ettersom Bestum fikk ny stasjonsbygning i 1890. Dens videre skjebne synes ukjent. Det som virker mindre sannsynlig, er at stasjonsbygningen ble bygget opp igjen i samme stil som opprinnelig, men med to etasjer, slik det hevdes på Jevnaker.org. Denne forvirringen skyldes nok feildateringen av brannen, og det gjøres uansett ikke rede for bygningens senere skjebne.

En annen kilde til forvirring er en oversikt over NSBs bygningsregistrering for Drammen distrikt fra 1990. Her står det: «Randsfjord stasjon er nedlagt, alle bygninger solgt eller revet og sportraseen under asfalt. Den opprinnelige stasjonsbygning brant ca. 1890, ekspedisjonen ble så innpasset i bolighuset og så fra 1935 i et tilbygg til godshuset. Vanntårn og lokstall var i mur, oppført til normalsporanlegget. Bare bolighuset fra 1870 står igjen.» Denne passusen inneholder flere feil. Brannen er feildatert, og dette «bolighuset fra 1870» er trolig en sammenblanding med godshuset, som på en annen side i samme publikasjon er beskrevet slik: «Godshuset på Randsfjord stod med sin ene ende og høye stolper på skipskaia, og var utstyrt med spesialkonstruert “Nedfiringsapparatus for Gods”.» Det må åpenbart dreie seg om den bygningen som den dag i dag har stasjonsskilt, som på eldre bilder er avbildet over dampskipsbrygga, og som formodentlig er bygget om. Dermed er det usikkert hvorvidt det har vært noen flytting av funksjoner mellom bolig (hvilken?) og godshus. Stasjonsmesteren bodde jo i 2. etasje av stasjonsbygningen etter at denne ble påbygget, men den brant i 1897. Ifølge en oversikt hos NSBs arkitektkontor er godshuset tegnet av F.L. Vik. I dag holder Røde Kors til på den nedlagte stasjonen.

Som nevnt i oppslaget om banen ble øvre del av Randsfjordbanen utkonkurrert av Bergensbanen etter at den åpnet i 1909. Nils Carl Aspenberg forteller i boken «Glemte spor» (Baneforlaget, 1994) at persontrafikken ble nedlagt i 1933 for så å komme i gang igjen i 1944. Rutetilbudet varierte så noe før persontrafikken ble endelig nedlagt i 1968. (Slik sett kan ekspedisjon i godshus fra ca. 1935 ha sammenheng med at det da bare var godstrafikk på stedet. Banedata rapporterer om perioder uten bemanning, uten at de faller helt sammen med det som rapporteres i «Glemte spor».) Selv om det fortsatt går noe godstrafikk på øvre del av banen, ble den nedlagt på de øverste to kilometerne i 1981, og skinnegangen ble revet opp i 1984 og traseen omgjort til gang- og sykkelsti. Derfor er det i dag sporløst rundt stasjonsbygningen på Randsfjord.

Det er ukjent for undertegnede hvilken funksjon det andre bygget, som frister med kanoutleie, kan ha hatt i stasjonssammenheng. På noen gamle bilder er det som om man kan skimte noe bakom der. Et gammelt uthus? Nevnte lokstall står fortsatt i veikanten nord for stasjonen, mens vanntårnet (som er avbildet hos Norsk jernbaneklubb) er revet.

Randsfjord stasjon er 142,41 km fra Oslo V (via Drammen, Vikersund og Hønefoss) og 141,4 moh. Det finnes ellers oppslag om stasjonen hos Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net. Digitalt museum har en rekke gamle bilder (for en stor del også gjengitt her).

Lokstall

Lokstall

Hønefoss stasjon

En titt på kartet røper at jernbaneentusiaster har mye å glede seg over i Hønefoss. Stasjonen åpnet med Randsfjordbanen i 1868, men nåværende stasjonsbygning er fra 1909, da Bergensbanen åpnet. De to banene krysset hverandre her, og stasjonsbygget er rett øst for krysset (med lengdeaksen vinkelrett på jernbanesporene). Siden er Bergensbanen lagt om og følger Randsfjordbanens trasé mot Drammen, mens strekningen mot Roa gjerne omtales som Roa-Hønefosslinjen. Øvre del av Randsfjordbanen har ikke lenger persontrafikk, men det er visst litt lokal godstrafikk på de lett gjengrodde sporene.

Stasjonsbygningen ble tegnet av Paul Armin Due. Den har tidligere huset restaurant. Nå for tiden er det ikke en gang billettsalg her, men det er visstnok en togekspeditør fra Jernbaneverket her til å ta seg av signalene, ifølge Wikipedia, som også omtaler stasjonens og områdets historie og har et bilde av tidligere stasjonsbygning. Inkludert i denne omtalen er området vest for stasjonen, som er en togelskers eldorado.

Hønefoss stasjon ligger 96,8 moh, 89,57 km fra Oslo over Roa og 112,8 km over Drammen. Det finnes oppslag om den også hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB, Jernbaneverket og Rom eiendom samt naturligvis omtale i Banedata 2004.

Østover mot stasjonsbygningen

Østover mot stasjonsbygningen

Området vest for stasjonen

Planovergang ved Randsfjordbanen like nord for Hønefoss. Her går det bare godstog.

Utsikt mot Hønefoss:

Utsikt mot Jevnaker (eller Bergermoen):

Randsfjordbanen

Øvre del av Randsfjordbanen er relativt gjengrodd

Randsfjordbanen har kanskje forsvunnet ut av folks bevissthet, og man skal være relativt jernbaneinteressert for å ha et forhold til Randsfjordbanen som begrep. Navnet betegner strekningen fra Drammen via Hønefoss til Randsfjord stasjon ved Jevnaker (på vestiden av Randselva). Strekningen Drammen-Vikersund åpnet i 1866, til Tyristrand i 1867 og videre til Randsfjord i 1868. Den var smalsporet først, men er blitt lagt om til normalsporet etterhvert.

Banen har eller har hatt sidelinjer: til Kongsberg, til Krøderen og Sperillbanen til Finsand. Linjen til Kongsberg inngår nå i Sørlandsbanen, mens Krøderbanen og Sperillbanen er nedlagt.

Randsfjordbanen har på en måte gått i oppløsning. Strekningen mellom Drammen og Hokksund trafikkeres av fjerntog på Bergensbanen og Sørlandsbanen samt lokaltog som snur ved Kongsberg. På strekningen mellom Hokksund og Hønefoss er lokaltrafikken nedlagt, slik at strekningen bare trafikkeres av Bergensbanens fjerntog. Strekningen Hønefoss-Randsfjord ble fra 1909 utkonkurrert av Bergensbanen, som frem til 1989 gikk over det vi nå gjerne kaller Roa-Hønefosslinjen. Passasjertrafikken på øvre del av Randsfjordbanen er blitt nedlagt, gjenoppstartet og nedlagt igjen. I dag går det bare godstrafikk her, og den går bare til Bergermoen, ikke helt til Randsfjord. Den ser ut til å betjene lokal industri, og det dreier seg neppe om de store volumene. Skinnegangen er til dels gjengrodd, i alle fall sidesporene. Skinnegangen er til dels gjengrodd, i alle fall sidesporene. Fra Bergermoen og opp til Randsfjord (Jevnaker) er skinnegangen revet opp.

Det finnes oppslag om Randsfjordbanen hos Wikipedia, Arkivnett Oppland, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Nebysamlingene. Se også skildringer fra banen her og her.

Drammen: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19;
historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26
Gulskogen: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11; historisk bilde
Pukerud
Mjøndalen: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8; historiske bilder: 1
Steinberg: 1, 2, 3
Hokksund: 1, 2, 3, 4, 5, 6; med tog: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10
Burud
Skotselv: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Hassel
Åmot: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske bilder: 1, 2
Linnerud
Kattfoss
Geithus: Med stasjonsbygning (før); med leskur (nå): 1, 2, 3, 4
Vikersund: 1, 2, 3, 4, 5, 6; tidligere farge; historiske bilder: 1, 2, 3, 4
Drolsum: Med stasjonsbygning (før): 1, 2; med leskur (nå): 1, 2
Lerskallen
Nakkerud: Med stasjonsbygning (før): 1, 2; med leskur (nå): 1, 2
Hagabru
Tyristrand: 1, 2, 3, 4, 5, 6; tidligere farge; tog: 1, 2
Tangen
Ask: 1991, 2012
Hønefoss: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8; togstall; tog: 1, 2; tidligere bygning;
andre historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10
Hen: 1, 2, 3, 4; historiske: 1, 2
Eggemoen
Bergermoen
Randsfjord: 1991, 2011
Andre bilder fra banen: Planovergang ved Hønefoss
Se også album som Jernbanebroer, Planoverganger og Historiske bilder.

Annonse