Viser arkivet for stikkord georgandreasbull

Åker stasjon

Tidligere vokterbolig ved Åker holdeplass

Åker holdeplass åpnet med første del av Rørosbanen i 1862. Huset som står ved planovergangen i dag, ble tegnet av G.A. Bull. Det var ifølge boken «Neste stasjon» vokterbolig (beregnet på to familier), men skal også ha hatt ekspedisjonslokaler. Panel og detaljer er endret, men hovedformen er intakt, ifølge boken. Bygget er ifølge «Rørosbaneboka» solgt til private og gjort noe om på, men står på vernelisten.

Skrivemåten har variert: Ager (1862), Aker (1877), Aaker (1894) og Åker (1921). Holdeplassen ble oppgradert til stoppested i 1877 og ble holdeplass igjen ved årsskiftet 1931-32, da det også var slutt på bemanningen. Holdeplassen var visstnok i bruk til 1986.

Den nå nedlagte holdeplassen ligger ved Åkersvika like øst for E6 ved Hamar, nær Midtstranda og ikke langt fra Vang kirke.

Vi befinner oss 129,32 km fra Oslo S og 127 moh. Holdeplassen er også omtalt hos Norsk jernbaneklubb, Jernbame.net og Nebysamlingene.

Det er planovergang her

Åbogen stasjon

Åbogen stasjon på Grensebanen (forlengelsen av Kongsvingerbanen) ligger en drøy mil sørøst for Kongsvinger, 112,46 km fra Oslo S og 145 moh. Stasjonen åpnet sammen med banen i 1865. Stasjonsanlegget i sveitserstil ble tegnet av Georg Bull og ser ut til å være bortimot komplett fra den gang. Det er fredet. Selve stasjonsbygningen har Mjøndalen som forbilde, men der er det siden bygget murbygg.

Persontrafikken på stasjonen ble nedlagt i 1990, så stasjonen brukes altså ikke til transportformål enn kryssing. Umiddelbart nord for stasjonen er det en planovergang.

Det finnes andre oppslag om Åbogen stasjon hos Artemisia.no, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Rom eiendom.

Godshus

Privet

Uthus

Granli stasjon

Granli stasjon på Grensebanen (forlengelsen av Kongsvingerbanen mot Sverige) åpnet som stoppested i 1898 og fikk stasjonsstatus i 1919. Granli ble ubetjent stoppested i 1967 og ble nedlagt i 1986. Utover dette er de vanlige jernbanenettstedene sparsomme med opplysninger, til og med når det gjelder arkitekt. Vi får vel anta at det dreier seg om Georg Bull, siden han har tegnet de andre stasjonene på Grensebanen.

Vi befinner oss i Kongsvinger kommune, like sørøst for Kongsvinger by, 107,07 km fra Oslo S og 149,6 moh. Ved 107,15 km går det et sidespor til Gropa grustak. Ved stasjonen står det for tiden bare én bygning. På et par eldre bilder hos Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net er det navneskilt på dette bygget, så vi får anta at det var stasjonsbygning, selv om det ellers kan minne litt om et godshus.

Ingen tog stopper her for å ta med passasjerer, altså. Det er bare ett gjennomgående spor ved stasjonen, mens det nevnte sidesporet er rett sør for stasjonen.

Gropa sidespor

Rena stasjon

Den banen vi kaller Rørosbanen, ble forlenget fra Grundset til Rena i 1871, videre til Koppang i 1875 og til Trondheim i 1877. Det var opprinnelig meningen at stasjonen på Rena skulle hete Aamot (som kommunen og kirken), men pga. fare for sammenblanding med en viss stasjon i Modum fikk den navn etter en lokal elv i stedet. Tettstedet ser ut til å ha vokst opp omkring jernbanen og tatt navn etter stasjonen.

Til åpningen i 1871 ble den stasjonsbygningen som var oppført på Grundset til åpningen der i 1862 (etter tegninger av Georg Bull), flyttet til Rena. I tillegg ble det oppført toghall, godshus, uthus, lokstall med svingskive (diamaeter: 16 fot) og treoverbygg. Stasjonsbygningen ble betydelig ombygget i 1892, og i 1900 ble krysningssporet forlenget og lokstallen flyttet. Senere kom det vannstasjon i sørenden av stasjonsområdet. Toghallen ble revet rundt 1914. Godshuset ble flyttet litt nordover i 1930, og i 1939 ble ny lokstall oppført. Under krigen ble Rena bombet, og det gjelder stasjonen også. Et branntilløp i stasjonsbygningen ble imidlertid slukket. Ellers ble mange vinduer blåst ut da en bombe skulle sprenges under kontrollerte forhold.

La oss se litt på selve stasjonsbygningen. Et søk på nettet (f.eks. her) bringer frem mange bilder av stasjonsbygningen og stasjonsområdet. Dateringen er usikker i flere tilfeller, men la oss ta for oss endringene. Det finnes visstnok ikke noe fotografi fra den tiden bygningen stod på Grundset, men «Rørosbaneboka» (s. 218) gjengir en arkitekttegning av Bull der mønehøyden er forskjellig på hver side av tverrgavlen. Hvis dette bildet hos Norsk jernbaneklubb virkelig er fra 1905, er det fra etter ombyggingen i 1892, og dette bildet — med et karakteristisk takoverbygg ut mot perrongen, men ellers svært likt — kan tenkes å representere et tidligere stadium. Siden forenkles fasaden, via dette (trolig fra like etter krigen) og dette (trolig 1950- eller 1960-tallet). På det siste er fasaden åpenbart forenklet, inkludert balkongen på sørsiden. I dag er mønet som går fra nord til sør, betydelig høyere enn det som går øst-vest. Det kan ellers nevnes at Rena i sin tid hadde en jernbanerestaurant med en fin samling utstoppede dyr. Restauranten er ikke mer, men noen av dyrene skal fortsatt være på stasjonen.

I 1954 ble det installert tømmerkran ved stasjonen. På 1980-tallet ble deler av stasjonsområdet avgitt i forbindelse med riksveiutbygging, slik at det ble færre sidespor. I 1989 var det flere endringer: Krysningssporet ble forlenget til 700 meter, og stasjonen fikk sikringsanlegg og ble fjernstyrt fra Hamar. Ellers er mye av det som var her, borte. Det gjelder lokstall, svingskive, det gamle takoverbygget og vannstasjonene. På Jernbane.net er blant annet et bilde fra rivningen av vokterboligen som en gang stod her. Finnes fortsatt vokterboligens uthus (Georg Bull, 1872)?

Stasjonen fikk en grundig overhaling i 1998, da buss- og togtrafikk ble integrert i en skysstasjon. Det er nå rutebilstasjon i godshuset nord på plattformen, mens drosjene stopper rett ved stasjonsbygningen. De reisende beskyttes mot nedbør (om ikke vind) av et takoverbygg. Ifølge NSB og Jernbaneverket er venterommet i bruk, selv om stasjonen har vært ubemannet og uten billettsalg siden 2003.

Rena stasjon er 190,38 km fra Oslo S, 224,5 moh, 32 km nord for Elverum og 56 km sør for Koppang. Det var i sin tid mye godstrafikk her med sidespor til Rena kartonfabrikk (ved 189,96 km), men den er som kjent nedlagt. Av andre sidespor som har vært i området, kan nevnes spor til Sorknes grustak (195,50 km, 1937-83), Statoil (194,20 km), Skjærodden bruk (ved 188,16 km) og Ottermyrens Torvfabrikk (ca. 5 km sør for Rena) samt til Hovdmoen (190,7 km, like nord for stasjonen).

Flere andre nettsteder har oppslag om Rena stasjon. Det gjelder blant annet Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Wikipedia og Johnsern.com. Rom eiendom, som forvalter bygningsmassen, har oppslag om stasjonsbygningen og godshuset.

Siden mot drosjeholdeplassen

Togsiden — Kanskje Jernbaneverket hadde regionalkonferanse denne dagen?

Takoverbygg og godshus med rutebilstasjon

Disse står på vestsiden av sporene

Øksna stasjon

Øxna stasjon på Rørosbanen åpnet i 1871, da banen ble forlenget fra Grundset til Rena. Skrivemåten ble endret til Øksna i 1894.

Stasjonsbygningen som stod klar til åpningen, ble tegnet av Georg Bull og var av Hvalstad-typen. Det var også uthus, godshus og vanntårn. Sidesporet ble gjort gjennomgående til fullføringen av Rørosbanen i 1877, og i 1888 ble det oppført nytt privet.

I 1966 ble Øksna redusert til ubemannet holdeplass, og stasjonsbygningen ble revet. Det må antas at leskuret stammer fra omtrent denne tiden. Det ble slutt på vanlig persontrafikk i 1985, men skoletogene stoppet her frem til 1997. I dag er naturen i ferd med å ta tilbake stasjonsområdet, som det fremgår av bildet.

Vi befinner oss 171,28 km fra Oslo S og 203 moh. Oppslag om Øksna stasjon / holdeplass finnes også hos Norsk jernbaneklubb og Johnsern.com og Jernbane.net, og stasjonen er skildret i «Rørosbaneboka».

Grundset stasjon

Grundseth stasjon (Grundset fra 1866) gav navn til Hamar-Grunsetbanen, den sørligste delen av Rørosbanen som åpnet i 1862. Stasjonen er ca. 6 km nord for Elverum, på vestsiden av Glomma. Når sant skal sies, er det et underlig sted å ende en jernbanelinje, og det var da også bare midlertidig. Den opprinnelige stasjonsbygningen ble tegnet av Georg Bull.

I 1871 ble banen forlenget fra Grundset til Rena, og både stasjonsbygningen og stasjonsmesteren fulgte med til Rena. Lokomotivstallen, svingskiven og vannstasjonen på Grundset ble flyttet til Elverum, og det sies at et sidespor ble revet opp og gikk samme vei, mens Grundset mistet mye av sin betydning. Status ble nedgradert til stoppested, og et uthus ble flyttet og bygget om og tatt i bruk som ekspedisjonsbygning. Denne var visstnok trekkfull og dessuten liten. I 1903 ble den flyttet til østsiden av linjen og påbygget og ominnredet. Samtidig ble det bygget ny vokterbolig. I 1912 ble et kort sidespor gjort gjennomgående, men etter at Dovrebanen åpnet, var det ikke behov for kryssing her.

Grundset ble nedgradert til holdeplass i 1953, og poståpneriet som var her, ble nedlagt samme år. I 1985 var det slutt på vanlig togstopp, men skoletoget fortsatte å stoppe frem til 1997. Ekspedisjonsbygningen fra 1903 står fortsatt på stedet, og i dag er det litt tilgrodd rundt plattformen. Like nord for holdeplassen er det en planovergang med adkomst til Østre Grundset gård.

Vi befinner oss 164,18 km fra Oslo S og 195,7 moh. Det finnes oppslag om den nedlagte holdeplassen også hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Rom eiendom og Johnsern.com.

Planovergang like nord for holdeplassen, ved Østre Grundset gård.

Asker stasjon

Asker stasjon åpnet med Drammenbanen i 1872 og hadde da, i likhet med andre stasjoner langs banen, en stasjonsbygning tegnet av Georg Bull. Bygningstypen var kjent som Askertypen og ble gjenbrukt av Bull et par andre steder. Denne ble i 1921 avløst av en bygning tegnet av Ragnvald Utne ved NSBs arkitektkontor. Denne igjen ble revet i 1957, og i 1960 kom det til en ny NSB-tegnet bygning. Stasjonen er ombygget i forbindelse med anleggelsen av Flytoget i 1998 og utvidelse til fire spor i 2003-2006. Dagens bygg er tegnet av Niels Torp. Undergangen har audiovisuell utsmykning av Sven Påhlsson og Erik Wøllo. Se for eksempel bilde her. Enkelte tidligere stadier av stasjonen er dokumentert av Norsk jernbaneklubb.

Dette er Norges femte mest trafikkerte jernbanestasjon, og her stopper alt som kan krype og gå av passasjertog på strekningen, det vil si Flytoget og NSBs fjerntog og lokaltog. Enkelte av sistnevnte har Asker som endestasjon. Det aller meste av disse togene kjører for tiden på Askerbanens tunnelsystem, men lokaltog på strekningen innover mot Oslo kjører langs den egentlige Drammenbanen. Det er ellers bussterminal og drosjeholdeplass i tilknytning til stasjonen, slik at Asker stasjon — i likhet med f.eks. Lysaker og Sandvika — i dag fremstår som en moderne kommunikasjonssentral som er nærmest ugjenkjennelig i forhold til tidligere tiders småbystasjoner.

Asker stasjon er 23,16 km fra Oslo V eller 23,83 km fra Oslo S og 104,6 moh. Det finnes oppslag om stasjonen hos Wikipedia, Jernbane.net, NSB og Jernbaneverket.

Ekspedisjonsbygget fra en annen vinkel

Takoverbygg

Takoverbygg

På perrongen

Tunnelåpning

Oversikt fra østsiden av linjen

Hvalstad stasjon

Hvalstad stasjon på Drammenbanen åpnet i 1872 og hadde først en stasjonsbygning tegnet av Georg Bull. Denne er avbildet hos Wikipedia og Norsk jernbaneklubb og ligger et lite stykke unna dagens stasjon. Traseen ble nemlig lagt om noe i 1915 for å unngå en treviadukt. På det nye stasjonområdet ble den gule stasjonsbygningen som er vist på hovedbildet her, oppført. Den ble tegnet av Jens Flor og huser nå Asker dyreklinikk snarere enn togpassasjerer. Tidligere hadde den en annen farge. I forbindelse med omlegging til dobbeltspor fikk stasjonen i 1957 det kasseformede bygget på perrongen mellom sporene, tegnet av Julia Kristiansen ved NSBs arkitektkontor. Da ble også traseen lagt om litt, denne gangen sør for stasjonen, der det kom til et par nye tunneler.

Hvalstad stasjon er 19,25 km fra Oslo V eller 20,19 km fra Oslo S og 64 moh. Den ble fjernstyrt i 1993 og ubemannet i 1995. De fleste togene på strekningen kjører nå i tunnelene på Askerbanen og dermed utenom stasjoner som denne, og det er bare lokaltogene mellom Lillestrøm og Spikkestad som betjener Hvalstad.

Det finnes oppslag om stasjonen hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB, Jernbaneverket og Rom eiendom.

Stasjonsskilt

Her er det dyreklinikk

Kassebygg på perrongen mellom sporene

Trolig tidl. godshus eller uthus

Sandvika stasjon

Sandviken stasjon åpnet med Drammenbanen i 1872 og ble kalt Sandvika fra 1922. De som så den opprinnelige stasjonen, ville neppe ha gjenkjent dagens stasjon, selv om det later til at Georg Bulls gamle bygning fortsatt er å finne i området, om enn i lett modernisert versjon. Stasjonen er endret mye opp gjennom årene. En bygning av Gudmund Hoel fra 1916 (iflg. «Neste stasjon») eller 1919 (iflg. «Banedata 2004») måtte i 1993 vike for dagens stasjonsanlegg, som er tegnet av Arne Henriksen. Det samme gjaldt et hus fra 1961 mellom spor 3 og 4. Derimot er Bjarne Friis Baastads stillverkshus fra 1923 bevart. Det sies å være enestående i sitt slag i Norge.

Jernbanelinjen gjennom Sandvika ligger på et hevet nivå, og selv om linjen deler tettstedet i to, er det flere krysningsmuligheter enn før. Stasjonsområdet ligner mer på et moderne kommunikasjonsknutepunkt enn på tidligere tiders småbystasjoner med stasjonsbygg. Stasjonshall og andre funksjoner er lagt under selve sporene. Det er bussholdeplass, drosjeholdeplass og avgiftsbelagt parkering i tilknytning til stasjonen.

Her stopper en rekke lokaltog, fjerntog og flytog. Dette fremgår av Jernbaneverkets oversikt, som også viser togtider. Ellers er det rutetabeller hos NSB og Flytoget. Mye av trafikken gjennom stasjonen går for øvrig over Askerbanen.

Sandvika stasjon er 13,19 km fra Oslo V eller 14,14 km fra Oslo S og 12 moh. Foruten i allerede siterte kilder finnes det oppslag om stasjonen hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Norsk jernbaneklubb, NSB og Rom eiendom (nåværende stsjon og gammel bygning).

Røyken stasjon

Røken stasjon åpnet med Drammenbanen i 1872 og skiftet navn til Røyken i 1919. I 1973 åpnet Lieråsen tunnel, og strekningen fra Asker til Spikkestad ble en sidegren som går under betegnelsen Spikkestadlinjen. Stasjonen ble nedgradert til holdeplass i 1993.

Her stopper lokaltogene mellom Lillestrøm og Spikkestad. Holdeplassen er ubetjent, men har billettautomat og venterom. Jernbaneverket skildrer tjeneestetilbudet. For øvrig huser stasjonsbygningen et pizzabakeri. Det er ikke lenger noe krysningsspor her.

Røyken holdeplass er 33,63 km fra Oslo V eller 34,45 km fra Oslo S og 117 moh. Wikipedia-oppslaget herfra er relativt detaljert, og ellers finnes det oppslag blant annet hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB og Rom eiendom.

Annonse