Viser arkivet for stikkord jernbaneverket

Larvik stasjon

Jarlsbergbanen (nå Vestfoldbanen) fra Drammen til Larvik ble høytidelig åpnet den 13. oktober 1881, med vanlig drift fra 7. desember samme år. Året etter ble banen forlenget til Skien. De fleste stasjonsbygningene ble oppført i tre, men det kom to monumentale (om ikke fryktelig store) murbygninger, nemlig i Larvik og Tønsberg. De er relativt like, men har speilvendt planløsning, og Tønsberg har siden fått ny stasjon. Arkitekten er Balthazar Lange, som for det aller meste av stasjonene langs banen. Stasjonsbygningen er i dag fredet (jf. vernelisten). Sommeren 2012 pusses den opp og er ikke så fotogen.

Stasjonsnavnet ble skrevet Laurvig i begynnelsen, Laurvik fra 1891 og Larvik fra 1894. Stasjonen har det meste av det vi forventer av en stasjon i disse dager, som venterom, billettautomater, toalett, parkering, sykkestativ osv. Billetter selges hos Narvesen, og det er buss og drosje i nærheten. Her stopper altså Vestfoldbanens tog mellom Skien og Lillehammer, skjønt noen tog snur her i Larvik. Uvanlig nok for en bystasjon krysser passasjerer over sporet for å nå mellomplattformen. Slik er det også i Sandefjord, men ellers er det jo stort sett undergang i disse dager.

Stasjonen er 158,66 km fra Oslo og 1,7 moh. Det finnes oppslag om Larvik stasjon blant annet hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia, NSB, Jernbaneverket, Rom eiendom og Jernbane.net. Det er også en rekke gamle bilder her.

Togstall i det fjerne

Kryssing til mellomplattform

Mot Skien

Tønsberg stasjon

Tønsberg hadde først stasjon et annet sted i byen, men den 1. oktober 1915 åpnet en ny jernbanetrasé gjennom byen som gjorde at togene slapp å snu. Samtidig åpnet den nåværende stasjonen, som ser ut til å ha samme beliggenhet som den tidligere stasjonen for Tønsberg-Eidsfossbanen. Den karakteristiske stasjonsbygningen av tegl er tegnet av NSBs arkitektkontor ved Gudmund Hoel. Den består av to deler med nokså høyt og bratt saltak. I 1995 ble stasjonen bygget om og bygget ut, og den fikk de publikumsarealene den har i dag, altså en kombinasjon av gammelt og nytt, slik vi ser ved en rekke større stasjoner.

Her finner vi det vi forventer ved en bystasjon: venterom, buss (rutebilstasjon et par hundre meter unna), drosje, parkering, sykkelstativ, toalett osv. Billettsalg skjer i regi av Narvesen, og det finnes automater og validatorer. Det er fysisk mulig — men forbudt — å krysse over sporet til plattformen for spor 2 og 3. Det er altså undergang med trapp eller heis.

Den som har kjørt i Tønsberg i rushtiden, vet hvor ineffektiv trafikkavviklingen kan være, og jernbanesløyfen får en god del av skylden. I 2002 vedtok faktisk bystyret å fjerne sløyfen og bare ha et sidespor. Dette møtte imidlertid motbør fra jernbanehold og er ikke gjennomført. Men diskusjonen fortsetter. Noen vil at jernbanen skal legges helt utenom Tønsberg by, andre snakker om nedgraving av sløyfen eller deler av den. Se for eksempel her og her.

Nøyaktig kilometerposisjon for stasjonen oppgis ofte til 115,68 km, men mens Jernbaneverket sier at dette er fra Oslo S, sier Norsk jernbaneklubb at det er fra Oslo V. Andre kilometertall forekommer også, og det har dessuten vært omlegginger på Vestfoldbanen. Høyden over havet er det større enighet om: 14,5 meter. Det finnes ellers oppslag om stasjonen blant annet hos Wikipedia, NSB og Rom eiendom samt i bøker som «Banedata 2004» og «Neste stasjon». Jernbane.net gjengir dessuten bilder av svingskive og lastekran.

Undergang til mellomplattform

Mellom spor 2 og 3

Sett fra planovergangen

Tønsberg gamle stasjon

Tønsberg by har alltid voldt jernbaneplanleggerne hodebry, for ikke å si hodepine. Hadde de kunnet, ville de nok gjerne ha anlagt jernbanen først og byen etterpå. Traseen til Vestfoldbanen har da også blitt lagt om gjennom og rundt byen. Den avbildede bygningen var Tønsbergs første stasjonsbygning. Den ble tegnet av Balthazar Lange og åpnet med banen den 13. oktober 1881 med kong Oscar II til stede. Det var murtvang i Tønsberg, og bygningen er av pusset tegl. Stilen kan vel kalles nyrenessanse, og bygningen kan minne mye om Larvik stasjon (også tegnet av Lange), men har speilvendt plan. Både Tønsberg og Larvik skal være inspirert av områdets herregårdsarkitektur.

Bygningen har adresse Nedre Langgate 50 og ligger litt sør for Slottsfjelltunnelen, som var jernbanetunnel i gamle dager, men er veitunnel nå. Det er gjennom den man gjerne kjører når man kommer fra E18 og skal utover mot Nøtterøy og Tjøme. Et sidespor forbandt stasjonen med resten av Vestfoldbanen. I 1915 åpnet den nåværende Tønsberg stasjon på Knapløkken langs en ny trasé som går i en stor bue gjennom byen, slik at toget slipper å snu. Den gamle stasjonsbygningen ble solgt til Vestfold Kraftselskap (nå en del av Skagerak Energi) i 1921 og har siden det vært brukt til forskjellige formål.

Tønsberg gamle stasjon lå 115,55 km fra Oslo V. Det finnes oppslag om den også hos Artemisia.no og Norsk jernbaneklubb.

Slitu stasjon

Slitu stasjon åpnet med Østfoldbanens østre linje i 1882. Stasjonsbygningen (som er av 3. klasse) ble tegnet av Balthazar Lange, og det finnes også et privet som er ikke helt ulikt det ved Kråkstad stasjon. Som vi ser av dette bildet, har stasjonsbygningen blitt malt om, og gamle bilder hos Norsk jernbaneklubb viser ekstra takutspring.

Tettstedet Slitu har etterhvert vokst frem på nordsiden av E18, slik at stasjonen, som ble nedgradert til holdeplass i 1969, har havnet i en bakevje. Trafikken er såpass liten at det var planlagt å fase ut holdeplassen fra 2013 (se også her). Da det kom til stykket ble det imidlertid besluttet å opprettholde driften. Her stopper lokaltogene mellom Mysen / Rakkestad og Oslo. Det er ikke noe billettsalg, og de reisende tilbys ikke venterom.

Slitu holdeplass er 35,02 km fra Ski, 59,33 km fra Oslo S og 131,8 moh. Det er bare ett spor igjen her, selv om en gammel murkant vitner om at stasjonsområdet har vært bredere en gang i tiden. Det finnes oppslag om Slitu holdeplass hos Wikipedia og Jernbane.net — og inntil videre også hos NSB og Jernbaneverket.

Alternativ vinkel

Mot Mysen

Privet

På nordsiden

Skoppum stasjon

Skoppum stasjon åpnet den 13. oktober 1881 sammen med Vestfoldbanen fra Drammen til Larvik (før den ble forlenget til Eidanger) og Hortenlinjen. Før ca. 1891 ble navnet skrevet Skopum. Som det meste av stasjoner på disse kanter er Skoppum stasjon tegnet av Balthazar Lange, og den representerer hans mellomstasjon av 3. klasse (98 kvm). Anlegget består av stasjonsbygning, godshus og et takoverbygg som forbinder de to. Noe av det dekorative utstyret skal mangle, men ellers er anlegget relativt bra bevart.

Før Hortenlinjen ble nedlagt, var Skoppum altså forgreningsstasjon mellom den og Vestfoldbanen. Sistnevnte går på vestisiden av stasjonen, og det er fortsatt rester av Hortenlinjens spor på østsiden, selv om det har blitt asfaltert der. Etter nedleggelsen skjer korrespondanse med buss, men det rapporteres at adkomsten er ganske kronglete. Det er foreslått å flytte stasjonen. Det betyr formodentlig å bygge en ny stasjon, for stasjonsanlegget på Skoppum er fredet. Det er en rekke sporrester etter Hortenlinjen i området. Stasjonen har skiftet farge siden 1990-tallet, da den så slik ut.

Skoppum stasjon er 99,54 km fra Oslo og 39 moh. Oppslag om den er å finne blant annet hos Artemisia.no, Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB, Jernbaneverket og Rom eiendom.

Hortenlinjen

Hortenlinjen

Hortenlinjen

Askim stasjon

Askim stasjon åpnet med Østfoldbanens østre linje i 1882. Askim har i likhet med Spydeberg stasjonsbygning av 2. klasse tegnet av Balthazar Lange. Gamle bilder hos Norsk jernbaneklubb og her viser at bygningen hadde ekstra takoverbygg i gamle dager.

Her stopper lokaltogene på østre linje (mellom Mysen / Rakkestad og Oslo). Det er kiosk og venterom i stasjonsbygningen. For øvrig kan servicetilbud og togtider leses ut av Jernbaneverkets nettsted.

Askim stasjon er 29,10 km fra Ski, 53,41 km fra Oslo S og 130,1 moh. Blant andre steder med oppslag om stasjonen er Wikipedia, NSB, Rom eiendom og Jernbane.net.

Spydeberg stasjon

Spydeberg stasjon åpnet med Østfoldbanens østre linje i 1882. Stasjonen ble som de fleste ved linjen tegnet av Balthazar Lange og representerer hans bygningstype av 2. klasse for strekningen. I anlegget inngår foruten selve stasjonsbygningen også et relativt stort godshus og et uthus. På den andre siden av sporet i retning Ski er dessuten et bygg som var melkemottak i gamle dager, slik det også var ved endel andre stasjoner. Det var nok i det hele tatt mer godstrafikk i gamle dager. Som vi ser av gamle bilder, f.eks. hos Norsk jernbaneklubb, hadde stasjonsbygningen et ekstra takutspring en gang i tiden. Like nordøst for stasjonen (i retning Mysen) er det planovergang.

Stasjonen mistet billettsalget i 2002, men har billettautomat, og venterommet er i bruk. Tjenestetilbudet fremgår av Jernbaneverkets oppslag, som også viser togavganger. Her stopper lokaltogene mellom Oslo og Mysen (og Rakkestad). Tog fra Oslo stopper ved spor 1, mens tog til Oslo stopper ved spor 2, som har en treplattform som nås via planovergang med trinn.

Spydeberg stasjon er 20,32 km fra Ski, 44,63 km fra Oslo S og 107,3 moh. Andre oppslag om Spydeberg stasjon er å finne hos Wikipedia, NSB, Rom eiendom og Jernbane.net.

Tomter stasjon

Tomter stasjon (i Hobøl kommune) åpnet med Østfoldbanens østre linje i 1882. Bygningene er, som de fleste på strekningen, tegnet av Balthazar Lange og representerer hans normal for tredjeklassesbygninger (110 kvm). Et lokale for ilgodsekspedisjon er bygget sammen med stasjonsbygningen, og like bortenfor står et større godshus. Noe privet er det ikke her, men det er mulig det har vært det en gang i tiden. Som gamle bilder f.eks. hos Norsk jernbaneklubb viser, var det lengre takutspring på stasjonsbygningen tidligere.

I gamle dager var stasjonen av betydning for lokale bønder, med transport av bl.a. melk og tømmer. I dag dreier det seg mer om pendlere til Oslo. Her stopper lokaltogene mellom Mysen og Oslo. Venterommet er i bruk på hverdager, og det er parkeringsplass og sykkelstativer ved stasjonen. Noen billettautomat finnes ikke, og stasjonen er ubetjent. I motsetning til ved nabostasjonen Kråkstad kan ikke passasjerene krysse sporet til fots, men det later til at alle avganger går fra spor 1 (på sørvestsiden). Nordøst for jernbanelinjen, litt bak plattformen for spor 2, er en markisebutikk. Like borti veien fra stasjonen er det planovergang.

Tomter stasjon ligger 12,89 km fra Ski, 37,2 km fra Oslo S og 98,2 moh. Oppslag om Tomter stasjon er ellers å finne blant annet hos Wikipedia, NSB, Jernbaneverket, Rom eiendom og Jernbane.net.

Vestby stasjon

Vestby stasjon åpnet med Smaalensbanen (nå Østfoldbanen) i 1879, og den har mange likhetstrekk med nabostasjonen Ås. Stasjonsbygningen ble tegnet av P.A. Blix og er av normaltype for mellomstasjon annen klasse (148 kvm). Akkurat som på Ås ligger stasjonsbygningen på vestsiden av linjen og hadde noe lengre takutspring i gamle dager. Slik så stasjonen ut som ny. Rundt 1930 så stasjonsbygningen slik ut, og et par år senere var den bygget om og hadde mistet det karakteristiske takutspringet som var å se på mange av Blix’ bygninger. I motsetning til på Ås står godshuset fortsatt nord for stasjonsbygningen. I likhet med Ås har Vestby stasjon fått en gangbro som forbinder plattformene med hverandre.

Stasjonsanlegget ble fjernstyrt i 1972 og ubemannet i 2002. Det har vært linjeomlegginger både nord og sør for Vestby, men det later til at selve Vestby stasjon har opprinnelig plassering. Det er i dag (siden 1996) dobbeltspor på strekningen forbi her, ikke bare i selve stasjonsområdet. Billettsalget skjer gjennom billettautomater, men venterommet er i bruk. Stasjonsbygningen rommer også en kiosk, som det ene bildet viser. Ellers er det bussholdplass, drosjeholdeplass og sykkelstativer ved stasjonen. Bygningsmassen forvaltes i dag av Rom eiendom.

Vestby stasjon er 38,65 km fra Oslo S og 59 moh. Foruten allerede nevnte kilder har Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, NSB, Jernbaneverket og Jernbane.net oppslag om stasjonen.

Flere stasjoner nedlegges

Nedlagte Rundelen holdeplass på Gjøvikbanen. Slike steder er egentlig en saga blott allerede.

Som vi har meldt tidligere, arbeides det stadig med planer om utvikling av jernbanedriften, og krav til effektivisering kombinert med utgifter til oppgradering av plattformer gjør at Jernbaneverket velger å nedlegge en rekke holdeplasser nå og da. Nå foreligger en ny liste over holdeplasser som skal nedlegges i nærmeste fremtid. Flere av dem tas ut av rutetabellene allerede mot slutten av dette året. I tillegg til rene nedleggelser er det også snakk om et par sammenslåinger av eksisterende stasjoner / holdeplasser, der det formodentlig skal bygges nye plattformer et sted imellom dagens stoppesteder.

Annonse