Viser arkivet for stikkord jernbaneverket

Tangen stasjon

Tangen stasjon på Dovrebanen (eller Hedemarksbanen) åpnet i 1880, samtidig med banestrekningen mellom Eidsvoll og Hamar.

Ifølge boken «Neste stasjon» (Gyldendal, 1997) er bygningen her laget etter normal for mellomstasjon annen klasse, tegnet av Peter Andreas Blix. Gamle bilder på Kulturnett.no viser stasjonsbygningen med langt takutspring, men den er i likhet med en rekke andre stasjonsbygninger blitt endret gjennom årene. Stasjonen ble oppgradert i 2010 med ny plattform.

Stasjonen har vært fjernstyrt siden 1965 og ubetjent siden 1995, men har venterom (åpent hverdager til tidlig ettermiddag). Her stopper Inter City-togene mellom Lillehammer og Vestfoldbanen, men ikke ekspresstogene til Trondheim. Trappetrinn må forseres for å nå ytre plattform, men det ser ut til at det aller meste av passasjertog stopper ved spor 1. Stasjonsskiltet på bygningen er blitt fjernet, men det er montert mobil rullestolrampe.

Vi befinner oss 101,77 km fra Oslo og 164,4 moh.

Det finnes oppslag om stasjonen også hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB, Jernbaneverket, Arkivverket og Rom eiendom samt omtale i Banedata 2004.

Espa stasjon

Espen stasjon på Dovrebanen (eller Hedemarksbanen) ble opprettet i 1880 og skiftet navn til Espa i 1922. Stasjonen ligger 96,99 km fra Oslo S og 130 moh.

Stasjonen hadde i begynnelsen en av Balthazar Langes mellomstasjonsbygninger av tredje klasse. Den ble revet i 1966. I 1964 fikk stasjonen et nytt bygg tegnet ved NSBs arkitektkontor — formodentlig det lille, kasseformede bygget vi ser i dag. Norsk jernbaneklubb viser et bilde av den gamle bygningen, og det finnes også noen bilder her. Et NJK-bilde fra 1965 viser dessuten at det var flere spor her en gang i tiden. Stasjonen ble fjernstyrt i 1965, og siden 1980 har det bare vært fjernstyrt kryssingsspor her.

På den andre siden av sporet står vokterboligen (type Z). Den står per 2014 og forfaller og synes å ha vært noe utsatt for hærverk. Det er fotgjengerovergang over sporene på sørsiden av Labbelva, for å gi adgang til bryggene langs Mjøsa. Stasjonen ved elveutløpet er flomutsatt, noe dette bildet fra 1916 viser, og også i 2011 var det skader her.

Det er oppslag om stasjonen også hos Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net samt omtale i Banedata 2004.

Tidligere vokterbolig

Strandlykkja stasjon

Strandløkken lastespor ble opprettet i 1882. Navnet ble endret til Strandløkka i 1922 og Strandlykkja i 1941. Lastesporet ble oppgradert til stoppested i 1911 og stasjon i 1945. Det var ødeleggelser her under krigen, så ny stasjonsbygning (tegnet ved NSBs arkitektkontor) ble oppført i 1949. Vi er ved Dovrebanen (eller Hedemarksbanen) helt sør i Stange kommune, nær grensen til Eidsvoll, 89,81 km fra Oslo og 130,4 moh.

Fra 1960-tallet av fulgte fjernstyring og varierende status før stedet ble redusert til et fjernstyrt kryssingsspor i 1980 (ifølge Banedata 2004). Stasjonsbygningene står her imidlertid fortsatt, selv om godshuset til tider står på vidt gap og stedet virker fraflyttet. Per 2015 er stasjonsbygning og godshus som strandet mellom steinmasser under utbyggingen på strekningen. Stasjonen er heller ikke tilgjengelig fra den gamle fylkesveien, og det nye dobbeltsporet går like ved siden av de gamle sporene, så det er tvilsomt om planovergangen for fotgjengere med enkel varsellampe fortsatt er noe å satse på.

Det finnes oppslag om stasjonen også hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

Morskogen stasjon

Morskogen stasjon på Dovrebanen (eller Hedemarksbanen) åpnet som Ulvin stasjon i 1880 og endret navn til Ulven i 1894 og Morskogen i 1903. Fra 1980 var det bare fjernstyrt krysningsspor her. I desember 2015 var det slutt på dette, for togtraseen er lagt om og går gjennom Ulvintunnelen. Den gamle traseen forbi stasjonen skal bli gang- og sykkelsti.

Bygningen ble tegnet av Peter Andreas Blix i 1877 og sies i boken Neste stasjon å være av hans type mellomstasjon av tredje klasse. Et gammelt bilde viser bygningen med langt større takutspring enn i dag, slik det gjerne var ved Blix’ stasjonsbygninger, så det er åpenbart at den er blitt noe endret. Vokterboligen (også tegnet av Blix, visstnok av type Z) står på nedsiden av sporet, men mangler det uthuset den opprinnelig hadde. Den er nå
feriehjem for NSB-folk.

Vi befinner oss 84,05 km fra Oslo S og 129,3 moh. Det finnes oppslag om stasjonen også hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Rom eiendom samt omtale i Banedata 2004.

Minnesund stasjon

Minnesund stasjon på Dovrebanen (eller Hedmarksbanen) ble opprettet under navnet Minne i 1880 og skiftet navn til Minnesund i 1919. Stasjonsbygningen er tegnet av Balthazar Langes og representerer hans annenklasses normalbygning for mellomstasjon på strekningen. Ifølge boken «Neste stasjon» har den en påbygget ark som er tegnet av Paul Due. Vi befinner oss 75,33 km fra Oslo og 142 moh, i Eidsvoll kommune ved utløpet av Mjøsa.

Stasjonen ble ifølge «Banedata 2004» fjernstyrt i 1965 og ubetjent i 1970. Persontrafikken ble nedlagt i 1980, slik at stasjonen bare ble et fjernstyrt krysningsspor. Stasjonsbygningen har tidligere vært okergul, men er nå rosa, og endringen må ha skjedd en gang melllom 1980 og 1993. Stasjonen ble rehabilitert i 2009. I forbindelse med utbygging til dobbeltspor vil jernbanen få en ny trasé utenom Minnesund stasjon, og det vil bli bygget en ny jernbanebro over Minnesund sørøst for den nåværende. Stasjonen blir dermed liggende et lite stykke unna den nye jernbanetraseen. I forbindelse med utbyggingen etableres det et midlertidig massedeponi i nærheten.

Det finnes oppslag om stasjonen også hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Rom eiendom samt omtale i Banedata 2004.

Eidsvoll stasjon (gammel)

Eidsvoll stasjon var opprinnelig endestasjon på Hovedbanen (1854), Norges første jernbanestrekning. Siden har det blitt videre forbindelse nordover, som vi har samlet under oppslaget Dovrebanen.

Den første stasjonsbygningen på Eidsvoll (skrevet Eidsvold til 1920) var bare en liten ekspedisjonsbygning ved Vorma, der det var omstigning til båt. Den beskrives i historisk materiale som «noksaa tarvelig utstyret», ifølge boken «Neste stasjon». Den skal ha hatt to små rom og vært oppført i utmurt bindingsverk. Den er revet. I 1858 ble det oppført en ny bygning. Denne brant den 16. oktober 1877, og bygningen vi ser i dag, er tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og oppført i 1878 (ifølge Banedata 2004, mens Fortidsminneforeningens skilt på bygningen sier 1880).

Stasjonen ble nedlagt i 1998, da den ble avløst av en ny stasjon litt lenger nord. Bygningen eies nå av Bjørn Dæhlie med familie. Ved fotografering sommeren 2009 virket stasjonsbygningen nyoppusset, og det stod et «Til leie»-skilt på bygget. Høsten 2013 er det klart at Eidsivating lagmannsrett holder til i den gamle stasjonsbygningen. Den omtales som Lagmannsrettens hus i årsmeldingen fra 2013, der det bl.a. fremgår at lokalene ble tatt i bruk etter tilpasning i 2006.

Det finnes et større anlegg rundt stasjonen, som bildene her antyder. Dette inkluderer godshus (Schirmer og von Hanno, 1854) og lokstall (1878). Stasjonsbygning, godshus og lokstall er oppført på vernelisten.

Vi er 67,51 km fra Oslo S. Stasjonen er også omtalt hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net, og den som leter på nettet, vil finne gamle bilder.

Eidsvoll stasjon (ny)

Denne stasjonen ble bygget til åpningen av Gardermobanen i 1998 og avløste da den gamle Eidsvoll stasjon, som ligger et par hundre meter unna på Hovedbanen og nå ikke brukes som stasjon lenger. Vi er akkurat ved forgreningen der Gardermoen møter Hovedbanen og går over i Dovrebanen (eller Hedemarksbanen) nordover.

Stasjonen ble tegnet av Arne Henriksen, og den er 67,86 km fra Oslo, 127,2 moh. Her snur lokaltogene fra Kongsberg. Billettsalget besørges av Narvesen og billettautomater, og ved stasjonen er bussholdeplass, drosjeholdeplass og parkeringsplass av en viss størrelse. For øvrig er tjenestetilbudet skildret hos Jernbaneverket og NSB. Andre oppslag om stasjonen finnes hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Rom eiendom samt omtale i Banedata 2004.

Annonse