Viser arkivet for stikkord stoppested

Flå stasjon

Flaa stoppested på Bergensbanen åpnet den 21. desember 1907 med strekningen Gulsvik-Geilo og fikk stasjonsstatus i 1913. Navnet ble skrevet Flå fra 1921. Stasjonen ble fjernstyrt i desember 1984 og ubemannet fra 1. januar 1985, men det er fortsatt togstopp på stedet, selv om det bare gjelder enkelte avganger ved behov. Stasjonen ligger på motsatt side av Hallingdalselva fra Flå sentrum.

Stasjonsbygningen ble tegnet av Paul Armin Due, og den står på vernelisten. Venterommet er fortsatt i bruk. Ved undertegnedes fotografering i september 2012 var stasjonsbygningen under oppussing (jf. denne anbudsinnbydelsen). Litt ford for den står et smalt og avlangt bygg som blant annet inneholder WC, og ved enden av plattformen mot Bergen står noe som kan tenkes å være banebu, uten at det fremgår av litteraturen.

Flå stasjon er 152,00 km fra Oslo over Roa (186,64 km over Drammen) og 155 moh. Oppslag på nettet er å finne blant annet hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB, Jernbaneverket, Rom eiendom og Terra Buskerud. Også Banedata 2004 har faktaopplysninger.

Austvoll stasjon

Austvoll stoppested på Bergensbanen åpnet den 21. desember 1907 med strekningen Gulsvik-Geilo. Vi befinner oss i Flå kommune mellom Flå og Bromma, på nordøstsiden av Hallingdalselva (venstre bredd). Plasseringen beskrives i litteraturen av og til som litt trist. Stoppestedet ble nedgradert til ubetjent holdeplass den 1. desember 1970, mistet persontrafikken i 1982 og ble formelt nedlagt den 3. juni 1984. Spor 2 og 3 ble fjernet og sporveksler tatt opp i 1989.

Banedata 2004 opplyser at navnet er skrevet «Østvold» i planen. Arkitekten det er snakk om, er Paul Armin Due, som tegnet svært mange av stasjonene i Hallingdal. Foruten stasjonsbygningen er det et privet, og ca. 150 meter i retning Hønefoss er det et vanntårn. Det sies å være eneste gjenværende vanntårn på Bergensbanen og er Austvolls fremste claim to fame. Ifølge boken «Neste stasjon» (1997) er det bevilget fylkeskommunale midler til istandsetting av vanntårnet, som står på vernelisten. Like ved siden av er et lite skur, og omtrent like langt fra stasjonen i motsatt retning er en banebu. Bygningene er på sørvestsiden av sporet, og på nordøstsiden synes rester av en lasteplattform. Når det gjelder selve stasjonsbygningen, konstaterer Banedata at den er bearbeidet og solgt. Et gjerde hindrer brukerne i å ta seg ut på sporet.

Austvoll stasjon er 159,87 km fra Oslo regnet over Roa (194,51 km over Drammen) og 161 moh.

Det er omtale og bilder også i oppslag hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Terra Buskerud. Jernbaneverket har et bilde av damplok ved vanntårnet i forbindelse med banens hundreårsjubileum.

I landskapet

Privet

Overblikk

Vanntårn

Ved vanntårnet

Plattformrester

Geithus stasjon

Trolig et tidligere godshus. Selve stasjonsbygningen er revet.

Gjethus holdeplass ved Randsfjordbanen åpnet den 19. mars 1874, noen år etter selve banen, nær det som da het Ekers og Giethuus Papirfabriker. Oppgradering til stoppested fulgte allerede i november samme år, og fra 16. juli året etter hadde stedet stasjonsstatus. Navnet ble skrevet Gjeithus fra 1894 og Geithus fra 1922. Siden har det kommet sikringsanlegg og fjernstyring, og i 1987 ble stasjonen ubemannet. Persontrafikken ble nedlagt i 2001, gjenoppstartet i 2003 og nedlagt igjen i 2004. Togene kan imidlertid fortsatt krysse, og det dreier seg om togene på Bergensbanen.

Selv om stasjonen her kom noen år etter de andre på banen, ble stasjonsbygningen tegnet av Georg Bull. Den ble revet i 1992, men er avbildet her. I de senere årene var de reisende henvist til et leskur som ly mot været. En bygning som trolig har vært godshus, er imidlertid fortsatt å se i utkanten av stasjonsområdet mot Hokksund. Det er tre gjennomgående spor her, og alle ser per 2012 ut til å ha tresviller, skjønt det er mulig at skillet mellom tre og betong på hovedsporet går i utkanten av stasjonsområdet. I august 2012 ble grunnen skyllet vekk under deler av skinnegangen ikke langt fra stasjonen.

Geithus stasjon er 91,45 km fra Oslo V (via Spikkestad og Drammen) og 66,2 moh. Det finnes oppslag om den hos bl.a. Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Geocaching.com og Wikipedia.

Farsjø stasjon

Farsjø stoppesteds levetid samsvarer med Kragerøbanens: Åpnet 1. desember 1927, vanlig drift fra dagen etter og nedlagt årsskiftet 1988-89. Stasjonsbygningen ble ifølge Banedata 2004 oppført i 1924, og stoppestedet ble nedgradert til holdeplass i 1960. Stort mer er det ikke å lese ut av litteraturen, men boken Neste stasjon konstaterer at stasjonsbygningen er av Veggli-typen, i likhet med mange stasjonsbygninger på Sørlandsbanen. Den ser ut til å ha blitt malt om noe siden 1992.

Det er mulig at det ble fjernet et spor i forbindelse med nedgraderingen. I alle fall er det et glippe mellom det gjenværende sporet og plattformkanten. Fra Neslandsvatn og ned hit ser det ut til at skinnegangen kan følges nokså greit, selv om svillene sikkert er temmelig råtne, men her på Farsjø gror det igjen. En dresin står forlatt på stasjonsområdet og demonstrerer det umulige ved å ferdes videre langs banen, som ser ut til å forsvinne inn i et villnis. Ifølge Banedata fortsetter skinnegangen til Sannidal, men den er neppe særlig farbar forbi Farsjø, og ifølge Statens kartverk ender den ved sørenden av Tyvann. Det ble trolig fjernet et stykke i forbindelse med veiutbygging rundt Sannidal omkring 2008.

Den nedlagte holdeplassen på Farsjø sies å være 234,67 km fra Oslo og 45 moh. Norsk jernbaneklubb har også et oppslag om den. Ellers henvises til litteraturen om Kragerøbanen.

Tjønnefoss stasjon

Kjønnefoss stoppested åpnet for trafikk med øvre del av Treungenbanen den 14. desember 1913, selv om stasjonsbygningen (med godsrom) stod ferdig først året etter. Den ble tegnet av Ivar Næss og oppført av Strømmen Trævarefabrik, og den er av samme type som andre stasjonsbygninger på strekningen. Det ble også oppført privet. Trafikken økte raskt, og stoppestedet ble oppgradert til stasjon den 23. oktober 1916. Ifølge boken «Togbytte på Nelaug» ble det oppført en banevokterbolig rundt 1917, og det sies at stasjonen hadde et kort, gjennomgående lastespor med lasterampe for skogsprodukter. Sporene lå på riksveisiden av bygget, og lasterampen var sør for stasjonsbygningen. Fra 1921 ble stasjonsnavnet skrevet Tjønnefoss. «Togbytte på Nelaug» forteller videre om skiftende status for Tjønnefoss — og om andre aktiviteter enn persontransport, så som utbygging av Dynjafossen rundt 1950 og drift ved Bjorevja grustak. Dessuten kommer veien fra Fyresdal ned på riksvei 41 her, og i gamle dager betydde det korresponderende busstrafikk (se bilde). Stasjonsbygningen var mørk i gamle dager og i det minste til nedleggelsen (flere bilder her), mens den ser ut til å ha vært lys på 2000-tallet.

Togtrafikken på strekningen ble nedlagt 1. oktober 1967, og Tjønnefoss stasjonsbygning er blitt solgt som de andre på strekningen. I dag har den en rekke påbygg nordover, der privetet i sin tid stod. (Undertegnede har ikke undersøkt om det er blitt oppslukt eller revet.) Selve stasjonsbygningen får nytt ytterpanel (ihvertfall deler av det) sommeren 2012, og i tillegg til at den ser ut til å inneholde Stationen kafé, fristes det med navn som Tjørullkroa og Lindas bar samt med leilighetsutleie. En landhandel som lå like ved siden av, brant ned den 22. oktober 2009.

Tjønnefoss stasjon er/var 5,47 km fra Treungen, 49,2 km fra Nelaug (nye) og 85,42 km fra Arendal. Også Banedata 2004 og Norsk jernbaneklubb har et oppslag om den nedlagte stasjonen.

Gaukås stasjon

Åpnet for trafikk den 14. desember 1913, stasjonsbygning tegnet av Ivar Næss og oppført av Strømmen Trævarefabrik, men ikke i tide til åpningen. Høres ut akkurat som nabostasjonene på øvre del av Treungenbanen, ikke sant? Og det er flere likheter. Selve stasjonsbygningen var av samme type som på nabostajonene, og vanntårnet her (også tegnet av Næss) er identisk med det som i sin tid stod på Sandå. Ifølge Banedata 2004 var Gaukås eneste sted mellom Åmli og Treungen som hadde formell status som stasjon helt i starten. Trafikken var imidlertid begrenset, og Gaukås ble nedgradert til stoppested allerede 1. september 1914 og til holdeplass i 1928. I boken «Togbytte på Nelaug» fortelles det at Gaukås i tillegg til kryssingsspor hadde et kort, gjennomgående lastespor med lasterampe, og det var også privet her. Stasjonsnavnet ble skrevet Gaukaas inntil april 1921.

Gaukås stasjon ble, i likhet med de andre stasjonsbygningene på strekningen, solgt. Wikipedia forteller at bygningen var fraflyttet pga. konflikt mellom eierne og et nærliggende avfallsdeponi da den brant ned 1. august 2008. Se ellers bilde og bakgrunnsstoff. Brannen er omtalt i lokalpressen. I dag er det bare et åpent område der bygningen stod. Vanntårnet står imidlertid fortsatt, og det er ikke vanskelig å se togtraseen gjennom skogen forbi det. Like ved siden av er en brønn.

Gaukås lå 11,74 km fra Treungen, 42,93 km fra Nelaug (nye) og 79,15 km fra Arendal. Dette bildet viser stasjonsbygningen i 1993. Ellers finnes det oppslag om Gaukås hos Norsk jernbaneklubb samt bilder og omtale i denne reiseskildringen. Noen har også laget en modell av stasjonen.

Vanntårn ved sportraseen

Brønn i skogen

Mot der stasjonsbygningen stod

Øy stasjon

De tørre fakta for Øy stasjon (strengt tatt stoppested) er mye som for nabostasjonene på Treungenbanens øvre del: Ivar Næss vant en arkitektkonkurranse og tegnet stasjonene fra Seljås til Treungen, og de ble oppført av Strømmen Trævarefabrik. Stasjonsbygningene er da også svært like, serieprodusert som de er. Strekningen åpnet i 1913 og ble nedlagt i 1967. Før 1921 ble navnet skrevet «Øi», og i 1958 ble stoppestedet nedgradert til holdeplass. Like før nedleggelsen i 1967 var det en dramatisk avsporing ved Øy, og de siste togene ble faktisk trukket av damplokomotiver.

Som for de andre stasjonene er stasjonsbygningen på Øy solgt etter nedleggelsen. Gamle bilder viser at bygningen har vært malt om flere ganger i forskjellige farger. I boken «Glemte spor» (1994) er den avbildet som lys (nærmest off-white) med blå stafferinger, mens Norsk jernbaneklubb avbilder den som blå i 2003.

Øy stasjon lå 17,2 km fra Treungen, 37,47 km fra Nelaug (nye) og 73,69 km fra Arendal. Banedata 2004 og Norsk jernbaneklubb har et oppslag om stasjonen, som ellers er lite påaktet på Internett, selv om den er avbildet i denne reiseskildringen. Ellers er det omtale i «the usual suspects» på bokfronten.

På avstand

Drolsum stasjon

Drolsum stoppested åpnet i 1903, noen år etter Randsfjordbanen, ble nedgradert til holdeplass i 1970 og mistet persontrafikken i 2001. Ifølge «Banedata 2004» ble den opprinnelige stasjonsbygningen fra 1903 revet og erstattet med en ny tegnet av NSBs arkitektkontor i 1946. Denne er å se på eldre bilder (også her i sonen), men ble revet i 1992. Nå er det bare leskur igjen — samt noe som må ha vært godshus. Like sør for den nedlagte holdeplassen er en planovergang.

Her suser Bergensbanens tog forbi. Vi befinner oss nord i Modum kommune, og man kommer til den nedlagte holdeplassen ved å ta av fra riksvei 35 like ved Rud kirke. Posisjonen oppgis hos Norsk jernbaneklubb til 101,37 km, og høyden over havet skal være 83,7 meter. Også Jernbane.net har noen bilder fra stedet.

Det later ellers til at et band er oppkalt etter stasjonen.

Godshus

Mot Hønefoss

Mot Hokksund

Steinberg stasjon

Stenberg stoppested på Randsfjordbanen åpnet i 1906 og skiftet navn til Steinberg i 1922. Det har vært fjernstyrt siden 1966 og ubemannet siden 1971, alt ifølge «Banedata 2004», som ikke sier noe om hvem som står bak bygningen vi ser. Her stoppet tidligere lokaltogene mellom Kongsberg og Eidsvoll, men fra desember 2012 er det slutt på togstopp. Ifølge Jernbaneverket skal steningen vare i ca. to år. Det kan bety at stasjonen vil bli oppgradert og tatt i bruk igjen senere. Det har da også vært aksjoner for å beholde persontrafikken på denne stasjonen.

Bygget som står her, er ganske enkelt. Leskuret er formiddagsåpent. I tillegg er det leskur. Det er ingen billettautomat, men det er noen få parkeringsplasser. Rett ved siden av plattformen krysser en vei linjen på planovergang.

Steinberg er 67,0 km fra Oslo V via Spikkestad og 5,4 moh. Det finnes oppslag om stasjonen også hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb og NSB.

Avgangstider

Redningsaksjon

Mot Drammen

Gulskogen stasjon

Gulskogen stoppested åpnet i 1868, et par år etter at Randsfjordbanen åpnet fra Drammen til Vikersund, men samme år som den ble forlenget til Randsfjord. Stoppestedet ble oppgradert til stasjon i 1873, fikk sikringsanlegg i 1932 og ble fjernstyrt i 1966 og ubemannet i 1978. I 1994 fikk stasjonen tilbake billettsalg. Alt dette står å lese i «Banedata 2004». I 1868 fikk Gulskogen en stasjonsbygning som var tegnet av Georg Bull, men den er siden revet. Den nybarokke teglbygningen vi ser nå, er tegnet av NSBs arkitektkontor ved Gudmund Hoel og stod klar i 1915. Litteratur jeg har sett, sier ingenting om hvem som har tegnet godshuset, men i våre dager ønsker Jernbaneverket å rive det, mens fylkeskommunen mener det bør tas vare på.

Over her kjører togene på Bergensbanen og Sørlandsbanen, men det er bare lokaltogene på sistnevnte som stopper, det vil si togene mellom Kongsberg og Eidsvoll. Billettsalg er det slutt på, men det finnes billettautomat og venterom med begrensede åpningstider. For øvrig fremgår servicetilbudet av oppslagene hos NSB og Jernbaneverket. Det er undergang til mellomplattformen, men de fleste tog ser ut til å stoppe på spor 1.

I kilometernes rare verden sies Gulskogen stasjon å være 55,27 km fra Oslo, men det er nok fra Oslo V over Drammenbanens gamle trasé, altså via Spikkestad. Høyden over havet er 8 meter. Oppslag om stasjonen finnes også hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Rom eiendom og Jernbane.net. Bulls stasjonsbygning er vist på et lite bilde her.

Annonse