Viser arkivet for stikkord stasjon

Gvarv stasjon

Sørlandsbanen ble forlenget Nordagutu til Gvarv i 1922, skjønt noen ville si at den første delen av den egentlige Sørlandsbanen åpnet med dette. I 1924 ble banen så forlenget videre til , og slik fortsatte det til hele banen ble fullført under krigen. Gvarv ble fjernstyrt i 1968, og ifølge «Banedata 2004» mistet stedet persontrafikken i 1990, fikk den igjen i 1991 og mistet den på nytt i 2002. NSB har per 2015 ikke med Gvarv i sin ruteoversikt eller stasjonsoversikt.

Bygningene ved stasjonen ble tegnet ved NSBs arkitektkontor, og ble ifølge Banedata oppført i 1919. Venterommet er avlåst, i og med at det ikke brukes som venterom. Rom eiendom forteller at stasjonsbygningen er utleid til Sauherad kommune. Om det ikke stopper tog her annet enn for å krysse, er det bussholdeplass ved stasjonen, og på stasjonsbygningen henger et skilt med telefonnummer til den lokale drosjesentralen. Like ved stasjonen er et minnesmerke over stortingspolitikeren Ketil Skogen.

Gvarv er 156,49 km fra Oslo V og 26 moh. Andre oppslag er å finne hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia og Jernbane.net.

Akkerhaugen stasjon

Akkerhaugen stasjon på Sørlandsbanen åpnet da banen ble forlenget fra Nordagutu til Gvarv i 1922. Før 1924 ble navnet skrevet Akkerhaugane. Det har vært litt frem og tilbake med status: Stoppested fra 1928, stasjon fra 1952, stoppested fra 1968, da kryssingssporet ble fjernet, holdeplass fra 1970. Denne ble nedlagt i 1990, tatt i bruk igjen i 1992 og nedlagt i 2002.

Stasjonsanlegget ble tegnet ved NSBs arkitektkontor og oppført i 1920, ifølge «Banedata 2004», som også opplyser at stasjonsbygningen er solgt. Det kan se ut til at den brukes som konsertlokale. Våren 2015 var den skrapet mer eller mindre fri for maling og skulle formodentlig males på nytt. Den har for øvrig skiftet farge før, og dette Wilse-bildet fra 1925 viser at dagens eks-stasjonsbygning bare er en rest av det som en gang var.

Rett sørvest for stasjonsbygningen ligger et stort gartneri. Øst for Akkerhaugen krysser Sørlandsbanen (parallelt med fylkesvei 553) elven Saua på Akkerhaugen bru (jf. dette oppslaget).

Stasjonen er 152,02 km fra Oslo V og 38 moh. Andre oppslag er å finne hos Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

Valebø stasjon

Valebø stasjon åpnet med Bratsbergbanen i 1917. Den ble fjernstyrt i 1972 og ubemannet i 1973. Det var slutt på persontrafikken i 2004. Valebø er imidlertid eneste sted mellom Skien og Nordagutu der togene kan krysse. Ellers er stasjonen kjent for en ulykke i 1966 der to tog kolliderte og én person døde (jf. denne listen). I 2010 var det en togbrann ved Valeseter holdeplass noen kilometer unna.

Stasjonsbygningen ble tegnet ved NSBs arkitektkontor og oppført i 1916, ifølge Banedata 2004, og ifølge boken Neste stasjon har kontorets ledre Gudmund Hoel signert tegningene. Banedata forteller ellers at uthuset er ombygget til venterom, og at bygningene ellers er solgt. Ved sørenden av perrongen er en vokterbolig med uthus. Stasjonsbygningen og dets uthus er oppført på vernelisten. Uthuset var under oppussing våren 2015. Sensommeren 2014 ble det utført vedlikeholdsarbeid på en undergang i nærheten.

Valebø stasjon er 156,09 km fra Oslo V (via Drammenbanens gamle strekning og Sørlandsbanen til Hjuksebø) og 161,2 moh. Andre oppslag finnes bl.a. hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia og Jernbane.net.

Nordagutu stasjon

Nordagutu stasjon åpnet med Bratsbergbanen i 1917, men er i dag kanskje bedre kjent som stasjon på Sørlandsbanen, som åpnet hit fra Kongsberg i 1920. Et par år senere ble banen forlenget til Gvarv. Nordagutu er p.t. eneste forbindelsesstasjon mellom de to banene, selv om de går parallelt herfra og opp til Hjuksebø.

Stasjonsanlegget ble tegnet ved NSBs arkitektkontor i 1915 og signert kontorets leder, Gudmund Hoel, ifølge boken Neste stasjon, mens et skilt på stasjonen krediterer også Niels Winge Grimnes. Dette er fra en tidlig fase i arkitektkontorets historie der nybarokken ble stadig enklere i detaljeringen på veien mot nyklassisisme. I stasjonsbygningen er flere funksjoner ført sammen i ett kompleks (ekspedisjonsbygning, godshus og privet, og det har også vært restaurant her). Ved siden av stasjonsbygningen er Møllargutparken med et monument over Myllarguten utført av Hans Holmen og avduket i 1940. I 2005 var det her en åpningsseremoni for Møllargutstien. Nordvest for Møllargutparken er et trafoanlegg. Stasjonsbygningen er vernet, og også uthus og trafo er oppført på vernelisten og midlertidig fredet. Det har også vært lokstall og svingskive på Nordagutu.

Venterommet er i bruk og åpent store deler av tiden. Der kan man studere bilder fra stasjonens historie. Rutetider og servicetilbud kan studeres hos Jernbaneverket. Stasjonen er 145,95 km fra Oslo V og 112,1 moh. Andre oppslag er å finne hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia, Jernbane.net, NSB og Rom eiendom samt i Banedata 2004.

Hoppestad stasjon

Hoppestad stoppested på Bratsbergbanen åpnet i 1920. Stoppestedet ble nedgradert til holdeplass i 1954, og denne ble nedlagt i 1990. Så ser den ut til å ha blitt tatt i bruk igjen i 1995 for så å miste persontrafikken i 2004. Alt dette er ifølge Banedata 2004, som også forteller at gods ble håndtert ved hjelp av innleid arbeidskraft frem til 1956.

Stasjonsbygningen ble som vanlig for strekningen tegnet ved NSBs arkitektkontor, og ble visstnok oppført allerede i 1916. Bygningen er solgt og er i dag privathus i et forstadsstrøk ved Skien. Ellers er det ikke så lenge siden det ble vurdert å gjenåpne holdeplassen.

Hoppestad er 175,95 km fra Oslo V målt via Drammenbanens gamle trasé samt Sørlandsbanen til Hjuksebø. Høyden over havet er 28,7 meter. Andre oppslag er å finne bl.a. hos Norsk jernbaneklubb og Wikipedia.

Holtsås stasjon

Holtsaas holdeplass (Holtsås fra 1921) åpnet med Bratsbergbanen i 1917 og ble oppgradert til stoppested i 1919 og til stasjon i 1930. I 1920 åpnet strekningen fra Kongsberg til Hjuksebø, som nå inngår i Sørlandsbanen, og et par år senere ble den forlenget fra Nordagutu til Gvarv. Ifølge Banedata 2004 kom det det sikringsanlegg i 1956 og fjernstyring i 1968, og noen måneder senere var det slutt på bemanningen. Statusen ble nedgradert til holdeplass i 1990, og i 2004 var det slutt på persontrafikken. Det er bare ett spor på stedet, så det er ikke lenger mulig for togene å krysse her.

Stasjonsanlegget ble tegnet ved NSBs arkitektkontor. Det er solgt til private og var under oppussing våren 2015. I tillegg til selve stasjonsbygningen står et privet på nordsiden.

Holtsås er 140,85 km fra Oslo V og 126 moh. Andre oppslag finnes bl.a. hos Norsk jernbaneklubb og i Wikipedia.

Hjuksebø stasjon

Hjuksebø stasjon åpnet med Bratsbergbanen i 1917 og ble fra 1920 også forbindelsesstasjon med Sørlandsbanen da strekningen fra Kongsberg åpnet. Stasjonen ble fjernstyrt i 1984 og ubemannet i 1985, og i 2004 var det slutt på togstopp.

Ifølge Banedata 2004 ble stasjonsanlegget bygget i 1916, altså året før åpningen. Det ble tegnet ved NSBs da relativt nyopprettede arkitektkontor, og boken Neste stasjon krediterer kontorets leder Gudmund Hoel — i alle fall for det godshuset/telegrafisthuset som står sørvest for stasjonsbygningen. Sørvest for dette igjen står et lite uthus. Nordøst for stasjonsbygningen er en minnebyste over Johan Theodor Wæhre. Tidsmessig befinner vi oss ved overgangen fra nybarokk til nyklassisisme, med stadig enklere detaljering på bygningene. Godshuset er vernet, og vern vurderes også for stasjonsbygningen og parken rundt, jf. Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen.

I 1950 inntraff Hjuksebø-ulykken, der 14 mennesker omkom, mellom Hjuksebø og Holtsås. Som en kuriositet kan det ellers nevnes at kilometerposisjoner oppover og nedover Bratsbergbanen regnes via Hjuksebø (og ellers Sørlandsbanen og Drammenbanens gamle trasé til Oslo V), noe som iblant kan virke forvirrende.

Hjuksebø stasjon er 136,24 km fra Oslo V og 157 moh. Andre oppslag er å finne bl.a. hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia, Jernbane.net og Rom eiendom.

Trykkerud stasjon

Trykkerud holdeplass på Bratsbergbanen åpnet i 1939 og mistet persontrafikken i 2004. Trafikken startet imidlertid opp igjen i 2008, og togene stopper fortsatt ved behov, som det heter. Det har aldri vært stasjonsbygning her. Stedet har enkeltspor og relativt kort treplattform med leskur. Dette er den nordligste holdeplassen i Sauherad kommune og den første nord for fellesstrekningen med Sørlandsbanen. Like nord for holdeplassen er den korte Hjukse tunnel.

Holdeplassen er 138,53 km fra Oslo V via Hjuksebø. Andre oppslag er å finne hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia, NSB og Jernbaneverket.

Tinnegrend stasjon

Tinnegrend stoppested på Bratsbergbanen åpnet den 20. juni 1918. Opprinnelig skulle den hete «Ramberg» (som er navnet i planen), men slik ble det ikke. I 1954 ble stoppestedet nedgradert til holdeplass. Ifølge Banedata 2004 ble holdeplassen nedlagt i 1990, men gjenopprettet i 2001, før det var slutt på trafikken i 2004.

Den 1. juli 2012 brant stasjonsbygningen ned til grunnen, og i 2014 ble en mann dømt for ildspåsettelsen og eieren for forsikringssvindel. Bygningen var altså i privat eie, men var ubebodd da den brant. Ved siden av brannruinen står et annet hus som må ha kommet til senere, for eldre bilder fra stedet viser et uthus eller godshus med en annen utforming. Bygningene ble i sin tid tegnet ved NSBs arkitektkontor ved Gudmund Hoel og Eivind Gleditsch. Togstopp er det altså slutt på. Dette var den nest sørligste holdeplassen på Bratsbergbanen i Notodden kommune. (Den sørligste var Tveitan.)

Tinnegrend holdeplass var 141,57 km fra Oslo V (via Drammenbanens gamle trasé samt Sørlandsbanen til Hjuksebø) og 79 moh. Andre oppslag er å finne bl.a. hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia og Jernbane.net samt naturligvis her i sonen.

Notodden holdeplass

Notodden holdeplass eller kollektivterminal åpnet 30. august 2004 og avløste da Notodden nye stasjon. På stasjonsskiltene står det naturligvis bare «Notodden», og de de fleste vil nok bare si «Notodden stasjon», slik NSB gjør (iblant), men Jernbaneverket bruker «kollektivterminal». Ved bussholdeplassen utenfor står det «skysstasjon», slik det gjerne gjør. Den såkalte nye stasjonen ble i sin tid anlagt da Bratsbergbanen ble koblet sammen med Tinnosbanen i 1917, og det var upraktisk å la sporet gå via den gamle stasjonen. Det ble imidlertid anlagt et kaispor i retning gamlestasjonen også sørfra, og etter at Tinnosbanen ble nedlagt, er ikke hensynet til sammenkobling så viktig lenger. Det er viktigere å ha en sentrumsnær holdeplass. Det er bare enkeltspor bort hit, og det er ikke elektrifisert, men så trafikkeres da også Bratsbergbanen av dieseldrevne motorvogner, selv om banen ellers i prinsippet er elektrifisert.

Notodden holdeplass er 146,22 km fra Oslo V og 31 moh. Det finnes oppslag om holdeplassen bl.a. hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia, Jernbane.net (kalt Notodden nye), Jernbaneverket og NSB.

Annonse