Viser arkivet for stikkord jernbaneverket

Kragerø stasjon

Kragerø stasjon fra bysiden

Stasjonsbygningen i Kragerø ble ifølge litteraturen oppført i 1926, mens trafikken på Kragerøbanen åpnet i desember året etter — først som sørligste del av det som etterhvert ble Sørlandsbanen slik vi kjenner den. Etter åtte år ble imidlertid Sørlandsbanen ført videre, og trafikken på Kragerø avtok sakte, men sikkert. Banen ble nedlagt ved årsskiftet 1988-89 som del av det som gjerne kalles «den store sidebanemassakren».

Stasjonsbygningen er tegnet av NSBs arkitektkontor ved kontorets leder Gudmund Hoel, og det passer bra, for Kragerø var Hoels fødeby. Det dreier seg om en ganske staselig, nybarokk bygning i pusset tegl. Den var ifølge «Banedata 2004» bemannet til 28. mai 1989, altså et halvt års tid etter nedleggelsen av banen. Nedleggelsen i Kragerø skjedde for øvrig med lokale myndigheters velsignelse. Det var nemlig sterkt ønske om å forbedre de lokale veiforholdene, og et par tunneler (Tangenheia tunnel inn mot sentrum og Vadfoss tunnel nærmere Sannidal) er tatt i bruk for biltrafikk. I Kragerø var det også lokstall og svingskive — begge deler borte nå — og stedet var i det hele tatt visuelt preget av jernbanen på en måte som kan være vanskelig å forestille seg nå. Dette er dokumentert en rekke steder på nettet. Se for eksempel denne skildringen fra like før nedleggelsen og denne skildringen av en dresintur på banen etterpå.

Stasjonsbygningen brukes i dag som turistinformasjonskontor og — hva skal vi kalle det? — gatekjøkken. Banedata konstaterer tørt at bygningen er solgt, og vi må vel anta at kjøperen var kommunen. Stasjonsbygningen er fortsatt et kjent og kjært innslag i bybildet, og den står oppført på vernelisten.

Kragerø stasjons posisjon oppgis til 247,38 km fra Oslo og 3 moh. Stasjonen forekommer i en rekke oppslag på nettet. I tillegg til de allerede nevnte gjelder det blant annet hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Wikipedia.

Fra havnesiden (som var togsiden)

Eivindstad planovergang og holdeplass

Bildene er fra planovergangen der en sidevei til fylkesvei 157 krysser Arendalsbanen ved Eivindstad. Vi er i Froland kommune, like nord for Eivindstad kraftstasjon. Det har en gang i tiden vært en holdeplass like ved her, skjønt det er vanskelig å fastslå nøyaktig plassering i dag uten presis avstandsmåling. Posisjonen oppgis i Banedata 2004 til 20,21 km fra Arendal (mot 18,10 km for Froland og 24,33  km for Bøylefoss; mellom Eivindstad og Bøylefoss har det vært enda to holdeplasser).

Ifølge Banedata ble det i 1938 opprettet en holdeplass med navnet Kraftanlegget Evenstad. Navnet ble endret til Evenstad kraftanlegg i 1942 og Eivindstad i 1946. Holdeplassen ble nedlagt i 1997, og vi får anta at det bare var en kort treplattform på stedet uten bygning. Ihvertfall er ingen bygning nevnt i Banedata, og holdeplassen er ikke en gang omtalt i boken «Togbytte på Nelaug», som handler om jernbanen mellom Arendal/Grimstad og Treungen. Heller ikke Norsk jernbaneklubb har et oppslag om stedet, men holdeplassen er tatt med på baneoversikten i Nebysamlingene og Wikipedia.

Undertegnede hører gjerne fra folk som vet mer om den nedlagte holdeplassen (ikke minst nøyaktig plassering).

Neslandsvatn stasjon

Neslandsvatn stasjon var forgreningsstasjon mellom Sørlandsbanen og Kragerøbanen inntil sistnevnte ble nedlagt på slutten av 1980-tallet.

Stasjonen åpnet i desember 1927 med strekningen Lunde-Kragerø. Da neste del av Sørlandsbanen åpnet i 1935, fortsatte den fra Neslandsvatn mot Nelaug og Arendal, og linjen ned til Kragerø ble en sidelinje. Selv om den nå er nedlagt, ligger skinnegangen der fortsatt ut fra stasjonområdet og til et sted mellom Farsjø og Sannidal — om enn til dels gjengrodd. På Neslandsvatn har Kragerøbanen sporet nærmest stasjonsbygningen, som kalles spor 3, mens Sørlandsbanens tog går på sporene utenfor, som kalles spor 1 og 2. Jernbaneverkets oppslag tyder på at passasjertogene stort sett bruker spor 1, så da er det vel godstogene som benytter spor 2. Utenfor dette er det tre spor til som alle ser ut til å være buttspor, samt et spor på østsiden. Alle disse buttsporene har adkomst nordfra. Her var det nok mer aktivitet i gamle dager.

Bygningene ble tegnet ved NSBs arkitektkontor, uten at «Banedata 2004» oppgir noen konkret arkitekt. Lignende stasjonsbygninger ellers på strekningen tilskrives imidlertid kontorets leder Gudmund Hoel i boken «Neste stasjon» (Gyldendal, 1997). I tillegg til selve stasjonsbygningen, som også ser ut til å inkorporere tilbygg for godsekspedisjon, er det et par bygninger på nordsiden samt en lang og smal bygning noe lenger sør der Kragerøbanen og Sørlandsbanen skiller lag. Ifølge Banedata er svingskiven bevart, men ikke lokstallen som stod her. Hvis dette stemmer, må det avlange bygget ha erstattet lokstallen, for det finnes knapt annen plass rundt svingskiven, bare en fjellklippe. Undertegnede har uansett ikke funnet gamle bilder som viser noe annet bygg på stedet. Et par bygninger enda lenger sør kan også tenkes å ha hatt med stasjonen å gjøre. Ellers viser gamle bilder hos Norsk jernbaneklubb at stasjonsbygningen har skiftet farge flere ganger. Ifølge Rom eiendom inneholder stasjonsbygningen venterom, kontorer og utleieleilighet.

Neslandsvatn har åpent venterom alle dager, men ingen billettautomat eller annen form for billettsalg. Antall parkeringsplasser oppgis til 40, men det er ikke noe sykkelstativ. Det er bussforbindelse til Kragerø, men visstnok bare for enkelte avganger.

Neslandsvatn stasjon er 220,76 km fra Oslo og 72,6 moh. Andre oppslag er å finne hos Wikipedia, NSB og Jernbane.net.

Drangedal stasjon

Drangedal stasjon på Sørlandsbanen åpnet i desember 1927, da banen ble forlenget fra Lunde til Kragerø via Neslandsvatn. Stasjonsbygningen og godshuset er i likhet med en rekke andre slike på strekningen tegnet av NSBs arkitektkontor ved Gudmund Hoel. Boken «Neste stasjon» (Gyldendal, 1997) daterer stasjonsbygning 1924 og godshus til 1927. Det opplyses at godshuset senere er tilbygget relérom med enklere detaljer, mens selve stasjonsbygningen er en større utgave av Veggli-typen.

Her stopper alle togene på Sørlandsbanen ved behov — i spor 2, ifølge Jernbaneverkets oppslag. Venterommet er hverdagsåpent, men det finnes ingen billettautomat. Stasjonen er fjernstyret og ubetjent. Jernbaneverket opplyser også at det er sykkelstativ ved stasjonen, og at buss og drosje stopper der. Det er planovergang ut til mellomplattformen. Rom eiendom opplyser at stasjonen ble pusset opp innvendig i 2010, og at det finnes kontorlokaler der i tillegg til venterom.

Drangedal stasjon er 204,96 km og 75,7 moh. Andre nettoppslag om stasjonen finnes hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, NSB og Jernbane.net.

Stoa stasjon

Stoa er faktisk en ny holdeplass på Arendalsbanen, som ellers har vært omtalt som nedleggingstruet fra tid til annen, mens driften er blitt opprettholdt ved hjelp av lokale bevilgninger. Holdeplassen ligger ved Stoa senter (se også her) i utkanten av Arendal. Den åpnet offisielt den 18. august 2008, men ble tatt i bruk allerede 19. juli samme år under båtracet Norwegian Grand Prix. (Ifølge Banedata 2004 lå det en holdeplass ved samme posisjon fra 1937 til 1938.)

Det er ingen stasjonsbygning eller billettautomat ved denne ubetjente holdeplassen, men det er leskur og tilgjengelighet for funksjonshemmede. Siden holdeplassen er ved et kjøpesenter, er det ikke overraskende parkeringsplass og kafé i nærheten. Vi har altså å gjøre med en relativt typisk jernbaneholdeplass av vår tid, om enn atypisk for Arendalsbanen, der søte små hus er normen.

Stoa holdeplass ligger 2,94 km fra Arendal stasjon (og 313,79 km fra Oslo, om det nå skulle ha noens interesse). Den unge alderen gjør nok sitt til at holdeplassen ikke er funnet verdig et oppslag hos Norsk jernbaneklubb, men det finnes oppslag om den hos Wikipedia, NSB og Jernbaneverket.

Mot Arendal

Mot Nelaug

Nakkerud stasjon

Randsfjordbanen ble forlenget til Tyristrand i 1867 og til Randsfjord året etter, men først i 1874 åpnet Nakkerud stasjon. Den ble nedgradert til holdeplass i 1971 og ser ut til å ha mistet persontrafikken i 2001. Her stod det opprinnelig en stasjonsbygning tegnet av Georg Bull. Stasjonen slik den opprinnelig så ut, er avbildet på side 5 her, mens dette bildet viser stasjonsbygningen i 1991, året før den ble revet. Nå står bare et leskur igjen ved en plattform der naturen sakte, men sikkert spiser seg gjennom asfalten og tar stedet tilbake. På motsatt (vestre) side av sporet og litt nordover står en teglbygning som en gang huset meieri og landhandel. Den er omtalt på side 3 i samme dokument som nevnt ovenfor. Enda litt lenger nord er en planovergang.

Vi befinner oss på vestsiden av Tyrifjorden, et stykke sør for Tyristrand, og den nedlagte holdeplassen ligger en drøy kilometer øst for riksvei 35. Her suser Bergensbanens tog forbi. Det er bare ett spor her i disse dager, men det har nødvendigvis vært to en gang i tiden.

Posisjonen er 105,19 km, og høyden over havet 74,2 meter. Andre oppslag om Nakkerud stasjon / holdeplass er å finne hos Norsk jernbaneklubb (som også har et bilde fra 1905) og Jernbane.net. Også denne turskildringen dokumenterer Nakkerud.

Skrå vinkel

Tidligere meieri til venstre

Gulskogen stasjon

Gulskogen stoppested åpnet i 1868, et par år etter at Randsfjordbanen åpnet fra Drammen til Vikersund, men samme år som den ble forlenget til Randsfjord. Stoppestedet ble oppgradert til stasjon i 1873, fikk sikringsanlegg i 1932 og ble fjernstyrt i 1966 og ubemannet i 1978. I 1994 fikk stasjonen tilbake billettsalg. Alt dette står å lese i «Banedata 2004». I 1868 fikk Gulskogen en stasjonsbygning som var tegnet av Georg Bull, men den er siden revet. Den nybarokke teglbygningen vi ser nå, er tegnet av NSBs arkitektkontor ved Gudmund Hoel og stod klar i 1915. Litteratur jeg har sett, sier ingenting om hvem som har tegnet godshuset, men i våre dager ønsker Jernbaneverket å rive det, mens fylkeskommunen mener det bør tas vare på.

Over her kjører togene på Bergensbanen og Sørlandsbanen, men det er bare lokaltogene på sistnevnte som stopper, det vil si togene mellom Kongsberg og Eidsvoll. Billettsalg er det slutt på, men det finnes billettautomat og venterom med begrensede åpningstider. For øvrig fremgår servicetilbudet av oppslagene hos NSB og Jernbaneverket. Det er undergang til mellomplattformen, men de fleste tog ser ut til å stoppe på spor 1.

I kilometernes rare verden sies Gulskogen stasjon å være 55,27 km fra Oslo, men det er nok fra Oslo V over Drammenbanens gamle trasé, altså via Spikkestad. Høyden over havet er 8 meter. Oppslag om stasjonen finnes også hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Rom eiendom og Jernbane.net. Bulls stasjonsbygning er vist på et lite bilde her.

Skien stasjon

Vestfoldbanen ble forlenget til Skien i 1882, men da til en stasjon litt lenger sør i byen (og faktisk mer sentralt). Da så Bratsbergbanen videre til Notodden åpnet i 1917, ble det anlagt en ny stasjon på Nylende, og det er den som brukes i dag. Ifølge Banedata 2004 ble stasjonsbygningen, som er i tegl, oppført i 1920, og det henvises til NSBs arkitektkontor. Ifølge boken «Neste stasjon» ble den tegnet av kontorets leder Gudmund Hoel med Ragnvald Utne og Bjarne Friis Baastad som assistenter.

Skien fungerer som endestasjon for Inter City-togene på Vestfoldbanen — dvs. de togene som ikke snur i Larvik; de har bussforbindelse til Skien. Det er også litt trafikk videre opp Bratsbergbanen til Notodden. Området rundt stasjonen virker relativt travelt, med stadige bussavganger, drosjeholdeplass, parkering og bilvei forbi. Stasjonen har billettautomat, men ikke billettsalg, og det er venterom, WC osv. Adgang til mellomplattform er via undergang, med trapper eller heis. Øst for sporene er det fortsatt en kort treplattform, som formodentlig ikke er i bruk, og litt bortenfor er en togstall. På nordsiden er det et større område med spor og bygninger.

Skien stasjon er 180,50 km fra Oslo V, via Kongsberg og Hjuksebø (og over Drammenbanens gamle strekning). Over Vestfoldbanen blir det 205,49 km (også fra Oslo V via gamle Drammenbanen). Høyden over havet er 43,5 meter. Oppslag er ellers å finne blant annet hos Wikipedia, NSB, Jernbaneverket, Rom eiendom og Jernbane.net.

Oklungen stasjon

Aaklungen stasjon på Vestfoldbanen åpnet i 1882 med strekningen Larvik-Skien og skiftet navn til Oklungen i 1921. Stasjonen fikk sikringsanlegg i 1956 og ble fjernstyrt i 1971 og ubetjent i 1972, alt ifølge Banedata 2004, som dessuten forteller at en dobbel vokterbolig her (dvs. for to familier; den var tegnet av Balthazar Lange) ble revet i 1985. Eneste bygning ved stasjonen i dag er et lite stillverkshus. Det finnes imidlertid et leskur for passasjerene.

Er det persontrafikk her? Så vidt, faktisk. Både NSB og Jernbaneverket har oppslag om Oklungen, og sistnevnte oppgir at enkelte avganger stopper på Oklungen. Leser man rutetabellene hos NSB nøye, ser man også at noen få avganger stopper etter behov på Oklungen (og tilsvarende, men enda færre, på nabostasjonene Kjose og Eikenes). Ellers er det ingen bekvemmeligheter her, og plattformen er lav og sliten. Togene kan imidlertid krysse. Strekningen som sådan er ganske svingete — og langt unna lyntogstandard. I 2008 ble det meldt om sporbrudd på Oklungen, i 2010 var det rasfare med stenging i området, og i 2012 slo lynet ned. I 2007 ble det meldt at vrange passasjerer ble dumpet på Oklungen.

Oklungen stasjon er 182,16 km fra Oslo V (over Drammenbanens gamle strekning samt Vestfoldbanen) og 45,1 moh. Norsk jernbaneklubb har bilde av huset som en gang stod her. Oppslag finnes også hos Wikipedia og Jernbane.net.

Sandefjord stasjon

Trafikken på Sandefjord stasjon startet den 7. desember 1881, samtidig med Jarlsbergbanen (Vestfoldbanen) fra Drammen til Larvik. Det sies at dette var en av de første stasjonsbygningene Balthazar Lange tegnet for banen, og den minner mye om Holmestrand stasjon. Det var åpenbart ikke murtvang i Sandefjord, og bygningen er derfor av tre — med de tverrgavlene vi finner i Holmestrand (og med en ekstra tverrgavl mot bysiden). Bygningen er ikke like monumental som stasjonsbygningene i Tønsberg og Larvik, som for øvrig var betydelig større byer enn Sandefjord i sin tid. Stasjonen har også et godshus som er oppført omtrent samtidig. Ifølge boken «Neste stasjon» er det ikke kjent hvem som tegnet det. Det skal ha blitt kraftig ombygget på 1960-tallet, men er tilbakeført til nær opprinnelig stand. Selve stasjonsbygningen karakteriseres som kraftig ombygget, men med originalelementer.

Alle Vestfoldbanens passasjertog (Inter City) stopper i Sandefjord, og billettsalget er hos Narvesen. Ellers finner vi det vi forventer på en bystasjon av en viss størrelse: Venterom, billettautomater, parkering, sykkelstativ, WC samt buss og drosje like ved. I likhet med i Larvik er det ikke undergang ut til mellomplattformen, men passasjerene krysser spor 1 og 2 for å komme dit. En rask titt hos Jernbaneverket gir imidlertid inntrykk av at de fleste (alle?) togene stopper ved spor 1.

Sandefjord stasjon er 139,52 km fra Oslo og 14,5 moh. Andre oppslag om stasjonen er å finne hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, NSB, Rom eiendom og Jernbane.net. Eldre bilder viser fargeendringer siden 1990-tallet, og enda eldre bilder her viser at bygningen har vært staffert med bånd med kontrastfarge, samt at den hadde lange takutspring og i det hele tatt så festligere ut før. Det er også avbildet et slags uthus som ikke er å se lenger (på Narvesen-siden av stasjonsbygningen).

Annonse