Viser arkivet for stikkord jernbaneverket

Nor stasjon

Nor stoppested åpnet med strekningen Kongsvinger-Flisa den 3. november 1893 (fra 1910 del av Solørbanen). Statusen ble oppgradert til stasjon i 1917, og fra 1980-tallet ble ned nedgradert i flere trinn før nedleggelse.

Som ved andre steder langs banen er det Paul Due som har tegnet bygningene her, hvorav ilgodshuset står igjen litt bortgjemt mellom trærne. Det er omtalt som bryggerhus på Jernbane.net, der det også finnes bilder av stasjonsbygningen, som ble revet i 1970. Like nord for godshuset står en rød bygning som er omtalt som vedskjul i boken «Neste stasjon», visstnok det eneste gjenværende i sitt slag. Det er også tegnet av Due. Det kan ellers nevnes at man i sin tid så for seg omfattende båttrafikk på Glomma i tilknytning til stasjonen, men slik ble det ikke.

Stasjonen er/var 120,54 km fra Oslo S via Kongsvinger (20,24 km fra Kongsvinger) og 155 moh. Også Norsk jernbaneklubb har et oppslag, og det finnes noen gamle bilder på dette nettstedet.

Eina stasjon

Eina stasjon er et eksempel på et fenomen vi kan kalle museumsstasjon. Aktiviteten er beskjeden i dag, men stasjonsanlegget vitner om at det skjedde mye mer her i gamle dager. Stasjonen ble opprettet i 1901, året før Gjøvikbanen ble ført helt frem til Gjøvik. I 1902 åpnet Landsbanen herfra til Dokka. Den ble i løpet av få år forlenget til Fagernes og kalt Valdesbanen. Eina utviklet seg som en typisk stasjonsby.

Den flotte dragestilsbygningen og resten av anlegget ble tegnet av Paul Due. Stasjonsbygning (3. klasse), uthus, privet og godshus ble oppført på østsiden av sporene. Privetet er siden revet, og en periode var det også en Narvesen-kiosk på perrongen. Den fikk etterhvert et tilbygg, men er altså revet. Nåværende godshus ser ut til å være fra 1945. Nordøst for stasjonsbygningen står nå et avlangt bygg fra 1962-63 (tegnet av Arvid Sundby og Helge Seierstad ved NSBs arkitektkontor) med bl.a. relérom, telerom, lager og garasje.

På vestsiden av sporene ble det oppført kullskur, lokstall, vognremisse, vanntårn og svingskive for Valdresbanen. Lokstallen ble utvidet (c/o Jens Flor og Gudmund Hoel ved NSBs arkitektkontor) på 1920-tallet. I 1955 brant lokstallen og ble erstattet med en ny lokstall kombinert med velferdsbygg (tegnet av Arvid Sundby og Arnold Aalberg ved NSBs arkitektkontor). Vanntårnet er revet.

Stasjonen fikk også flere lasteramper og en mengde spor, og sporområdet ble utvidet på 1920-tallet og lagt om rundt 1960. Stasjonsområdet hadde i sin tid et hageanlegg som var prisbelønnet. Ved stasjonen var det tidligere postkontor, og i tilknytning til stasjonen var det dampsag, høvleri og to hoteller: Eina hotell og Fjordheim hotell. Det var motorbåttrafikk på Einavatnet om sommeren.

Valdresbanens passasjertrafikk ble som kjent nedlagt ved årsskiftet 1988/89 og godstrafikken mellom Eina og Dokka et tiår etterpå, men Gjøvikbanen består. Antall reisende i gjennomsnitt per døgn er 82, ifølge Jernbaneverket. Ifølge boken om Gjøvikbanen (2009) er det fortsatt lokalt stillverk her, ikke fjernstyring, og strømforsyningen på denne delen av banen sies å være dårlig. Stasjonen har ikke billettsalg eller billettautomat, men venterommet er vinteråpent, ifølge NSB og Jernbaneverket. (Det var stengt for ombygging da undertegnede var innom.) Ifølge Wikipedia krysser ikke togene på Eina.

Eina stasjon er 100,89 km fra Oslo og 401,3 moh. Det finnes oppslag om stasjonen også hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Arkivnett Oppland og Rom eiendom.

Alternativ vinkel

Uthus

Lokstall med velferdsbygg

Godshus

Planovergang

Brukes dette lenger?

Sørumsand stasjon (Tertitten)

Urskog-Hølandsbanen (fra 1947 Aurskog-Hølandbanen og på folkemunne gjerne kalt Tertitten) ble forlenget fra Bingsfoss til Sørumsand i 1903. Der var det allerede en stasjon ved Kongsvingerbanen, og den fikk ny bygning tegnet av Paul Armin Due. Gamle bilder (se f.eks. her) tyder på at de to banene gikk på hver sin side av stasjonsbygningen, med Kongsvingerbanen på sørøstsiden og Tertitten på nordvestsiden. Sørumsand var omlastingsstasjon mellom banene, som hadde forskjellig sporvidde.

Da Aurskog-Hølandbanen ble nedlagt og arbeidet med museumsbane tok til, endte museumsbanen ikke så langt fra Bingsfoss ungdomsskole til utpå 1980-tallet. Masse dugnadarbeid har imidlertid forlenget banen inn til området rundt Sørumsand stasjon igjen, og anlegget ser ut til å være bygget opp fra grunnen av (i 1987-89). Stasjonsbygningen har Bjørkelangen stasjon som forbilde. Den ble i likhet med de andre stasjonene på banen tegnet av Günther Schüssler. Anlegget omfatter kranspor med omlastingsanlegg mellom banene, og illuderer forholdene slik de var en gang i tiden, skjønt Tertittstasjonen ligger et lite styke bortenfor Kongsvingerbanen i dag. Et verksted stod klart i 1992. Se ellers venneforeningens nettsted samt dette bildet fra drift ved museumsbanen.

Et skilt på stasjonsbygningen kunngjør at vi er 37,74 km fra Oslo, 56,28 km fra Skulerud og 121,5 moh. Stasjonen er også skildret her, og Jernbane.net har en rekke bilder. Blant disse gamle bildene er også noen som viser tog på (A)urskog-Hølandbanen.

  • Lille Strandgate 8 Christiania — Der arbeiderne ved jernbanen bodde i 1865 Olaus Engebretsen født 1826, bodde i Lille strandgate 8 sammen med medarbeiderne ved jernbanen i 1865. M. Finstad 1842* Romedal Logerende ug Telegrafist ved Jernbanen Peder Hansen 1834* Gran paa Hadeland g Konductør ved J…
  • Hovedbanens ruter fra 1 aug. 1854
  • fest ved åpningen av Eidsvoldsbanen (Hovedbanen)
  • Damplokomotiv nr.1 Caroline
  • tegning av åpningstogets ankomst til Eidsvold stasjon

Mysen stasjon

Mysen er nærmest innbegrepet av en stasjonsby, for dette etterhvert betydelige tettstedet vokste frem rundt jernbanen. Mysen stasjon åpnet med Østfoldbanens østre linje i 1882 og fikk som andre stasjoner på strekningen en stasjonsbygning som var tegnet av Balthazar Lange. Den ble oppført etter hans normal for mellomstasjon av 3. klasse. Her er flere gamle bilder, og det slår en at stasjonsbygningen har hatt langt takutspring (slik det gjerne var en gang i tiden), og at den ble bygget om en god del. Bygningen bestod etterhvert av sammensatte volumer med en kombinasjon av valmtak, saltak og pulttak som virket klattete og lite elegant.

I 1989 endret stasjonen utseende radikalt. Den gamle stasjonsbygningen ble revet, og i stedet åpnet et nytt forretningsbygg som blant annet inneholdt ekspedisjonslokaler for jernbanen, slik det også skjedde ved Ski stasjon omtrent samtidig. Ingen egen stasjonsbygning i klassisk forstand, altså, men vi får tro at det fungerer. Billetter selges fra automat og hos Narvesen, ifølge Jernbaneverket, som også gjør rede for tjenestetilbudet og har oversikt over togavganger.

Mysen er endestasjon for lokaltog fra Skøyen, og ellers stopper også tog som går videre til Rakkestad. Vi befinner oss 39,47 km fra Ski, 64,77 km fra Oslo S og 107 moh.

Det finnes oppslag om stasjonen hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB
og Rom eiendom samt i bøker som «Spor. Fra Smaalensbanen til Østfoldbanen og andre lokalhistoriske sidespor» (Hybris, 2010) og «Neste stasjon» (Gyldendal 1997).

Dobbeltspor øst for Mjøsa

Morskogen stasjon: Forbi her åpner det snart nytt dobbeltspor.

Det største utbyggingsprosjektet som pågår innen jernbane her i landet akkurat nå, er muligens omleggingen til dobbeltspor mellom Eidsvoll og Tangen — eller Eidsvoll og Hamar. Dette gjennomføres parallelt med siste del av motorveiutbyggingen i samme område. Det er vanskelig å unngå å legge merke til dette enten man kjører bil eller tog på strekningen. Det er planlagt dobbeltspor til Hamar, men det gjenstår å se hvor mye som blir gjennomført, eller når det blir det. Hvis alt går etter planen, skal det imidlertid bli 17 km med dobbeltspor nordover fra Minnesund i løpet av 2015.

Jernbaneverket har en informasjonsside om prosjektet der det også tas forbehold om vedtak, slik den senere tids medieoppslag viser at det er grunn til. (Dessverre virker ikke alle lenkene fra siden, men man kan jo håpe at det rettes opp.)

Til orientering har også Veivesenet en informasjonsside her om sin gjenværende strekning i området — Minnesund-Labbdalen. Det finnes dessuten et eget nettsted for fellesprosjektet mellom de to institusjonene her.

Jernbaneverkets handlingsplan 2010-2019

Inter City—utbyggingen — Går den på skinner?

Det skrives endel om jernbanesatsing i mediene for tiden. Da kan det kanskje være greit å ha tilgang til et planleggingsdokument som ligger til grunn for eventuell utbygging her og der, nemlig Jernbaneverkets handlingsplan for perioden 2010-2019, som ble vedtatt i 2009. Når man begynner å bla i den, finner man raskt ut at det ikke er en oppramsing av alt som skal gjennomføres, men en gjennomgang av ting som kan bli gjennomført. Ikke alt er vedtatt i busjettene, som den siste tids medieoppslag har bekreftet.

Stortingsmeldingen som det henvises til, er Nasjonal transportplan. Den finner du her, og den kan også lastes ned som PDF.

Kongsberg stasjon

Jernbanen kom til Kongsberg i 1871 da det ble åpnet en sidelinje til Randsfjordbanen fra Hokksund. Stasjonen lå da nesten en kilometer nærmere Hokksund enn nå: ved 98,39 km mot dagens 99,35 km. (Denne kilometringen er fortsatt basert på Drammenbanens gamle strekning via Spikkestad.)

Først hadde stasjonen en bygning som var tegnet av Georg Bull — i likhet med andre stasjoner på strekningen. Denne brant imidlertid den 31. august 1895, og i 1898 fikk Kongsberg en stasjonsbygning som var tegnet av Paul Due, og som minner om andre Due-bystasjoner som f.eks. Hokksund. Den er avbildet hos Norsk jernbaneklubb.

I forbindelse med byggingen av Sørlandsbanen ble det anlagt ny stasjon i 1917, og det er den som brukes i dag. Den ble tegnet av NSBs arkitektkontor ved Gudmund Hoel og Niels Winge Grimnes, og stasjonsanlegget er i dag fredet. Den gamle stasjonen brant for øvrig i 1973 og ble revet i 1975.

Kongsberg stasjon er endestasjon for lokaltogene til og fra Eidsvoll, og i tillegg stopper alle tog på Sørlandsbanen. En gang i tiden var dette også endestasjon for Numedalsbanens tog. I motsetning til ved enkelte andre fine, gamle stasjoner brukes den gamle stasjonsbygningen, som ser ut til å være i god stand. Det er undergang til midtplattform (både med trapp og med trinnløs adgang, skjønt i oktober 2012 foregikk arbeider som gjorde det vanskelig å bruke sistnevnte). På midtplattformen er det leskur, og det finnes mobil rullestolrampe for ombordstigning. Stasjonen har venterom, billettautomat, kiosk og kaffebar. På sørsiden stopper busser og drosjer, mens det er stor parkeringsplass på nordsiden av sporene. Mer om servicetilbudet er å finne hos Jernbaneverket og NSB. Stasjonen ligger 161,9 moh.

Ellers finnes det oppslag om Kongsberg stasjon hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Rom eiendom.

Fra bysiden

Godshus

Fra mellomplattformen

Rullestolrampe

Mot trappen

Ned trappen

På nordsiden

Under sporene

Området der de tidligere stasjonsbygningene stod

Nesbyen stasjon

Nesbyen stasjon — som muligens var tenkt kalt Nes — åpnet den 21. desember 1907 med strekningen Geilo-Gulsvik, før Bergensbanen som helhet åpnet i 1909. Her som ellers på strekningen er det Paul Armin Due som har tegnet bygningene ved stasjonen— «sannsynlig», ifølge Banedata 2004, som tidfester byggingen av stasjonsbygningen (av Moi-typen) til 1904, og anlegget omfatter ellers blant annet privet (1904), ilgodshus (1907) og godshus (1913), alle visstnok av samme arkitekt. En lokstall (arkitekt ikke oppgitt) skal tidligere ha huset en skiftetraktor og ble på 1950-tallet utvidet for å huse motorvognsett. Det var også svingskive her. Stasjonsanlegget er blant de større og mer betydningsfulle i Hallingdal. Aktivitetsnivået for godstrafikken var langt større i gamle dager, mens flere av de gamle sidesporene ser ut til å være mest til pynt i dag. Nils Carl Aspenberg forteller i boken om Bergensbanen at det var tømmertrafikk her til 1999, da aktiviteten på industrisporene forsvant. Due-bygningene står på vernelisten. Det gjelder også plattform, vei og parkanlegg, og det sies at det skal vernes om stasjonens verdi som formanlegg.

Stasjonen ligger på motsatt side av Hallingdalselva fra Nesbyen sentrum, slik det er ved flere stasjoner på strekningen. Nesten alle Bergensbanens fjerntog stopper på Nesbyen (unntaket er et morgentog til Bergen), men den antydede motorvogntrafikken er nedlagt. Venterommet er i bruk, men stasjonen er ubetjent. Servicetilbudet ellers fremgår av oppslagene hos Jernbaneverket og NSB. Også Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Rom eiendom og Gamle Nes har oppslag om Nesbyen stasjon, som er 185,42 km fra Oslo over Roa (220,06 km over Drammen) og 168,8 moh.

Annonse