Viser arkivet for august, 2013

Plattformen på Svingen holdeplass øst for Fetsund er forlenget i begge retninger og har ristet av seg nedleggelsesspøkelset — muligens midlertidig. Det sies her at plattformen er 84 meter pang, mens forskriftene krever 110 meter. Det er snakk om å anlegge ny stasjon. Hvis vi skal tolke det bokstavelig, betyr det vel at de finner et annet sted litt lenger nord der det er bedre plass og kanskje litt rettere.

Sørumsand stasjon (Tertitten)

Urskog-Hølandsbanen (fra 1947 Aurskog-Hølandbanen og på folkemunne gjerne kalt Tertitten) ble forlenget fra Bingsfoss til Sørumsand i 1903. Der var det allerede en stasjon ved Kongsvingerbanen, og den fikk ny bygning tegnet av Paul Armin Due. Gamle bilder (se f.eks. her) tyder på at de to banene gikk på hver sin side av stasjonsbygningen, med Kongsvingerbanen på sørøstsiden og Tertitten på nordvestsiden. Sørumsand var omlastingsstasjon mellom banene, som hadde forskjellig sporvidde.

Da Aurskog-Hølandbanen ble nedlagt og arbeidet med museumsbane tok til, endte museumsbanen ikke så langt fra Bingsfoss ungdomsskole til utpå 1980-tallet. Masse dugnadarbeid har imidlertid forlenget banen inn til området rundt Sørumsand stasjon igjen, og anlegget ser ut til å være bygget opp fra grunnen av (i 1987-89). Stasjonsbygningen har Bjørkelangen stasjon som forbilde. Den ble i likhet med de andre stasjonene på banen tegnet av Günther Schüssler. Anlegget omfatter kranspor med omlastingsanlegg mellom banene, og illuderer forholdene slik de var en gang i tiden, skjønt Tertittstasjonen ligger et lite styke bortenfor Kongsvingerbanen i dag. Et verksted stod klart i 1992. Se ellers venneforeningens nettsted samt dette bildet fra drift ved museumsbanen.

Et skilt på stasjonsbygningen kunngjør at vi er 37,74 km fra Oslo, 56,28 km fra Skulerud og 121,5 moh. Stasjonen er også skildret her, og Jernbane.net har en rekke bilder. Blant disse gamle bildene er også noen som viser tog på (A)urskog-Hølandbanen.

Dokka stasjon

Første del av Valdresbanen åpnet frem til Dokka i 1902, før banen ble forlenget til Tonsåsen året etter og siden til Leira og Fagernes. Dokka var hovedstasjon for Valdresbanen i privatbanetiden, altså før NSB overtok i 1937. Det ser i det hele tatt ut til at Dokka som tettsted vokste godt med jernbanen. Stedet er fortsatt et slags kommunikasjonsknutepunkt, men jernbanen er det dårlig stelt med i disse dager.

Ved siden av Eina har Dokka det største stasjonanlegget på banen. Den opprinnelige stasjonsbygningen (se også her) er revet, og den nåværende er fra 1944. Dessuten finnes en rekke andre bygninger og anlegg. Svingskive og togstall er fortsatt å se, og det er formodentlig noen av bygningene rundt sistnevnte som har fungert som verksted. Et stort, brunt bygg vest for selve stasjonsbygningen er revet på 2000-tallet, og tidligere var det meieri like ved togstallene. Øst for stasjonsbygningen er en lang lasterampe og flere bygninger som ser ut som de har vært brukt til håndtering av gods av ymse slag. Det gror igjen i stasjonsområdet, men en seteløs dresin står ved siden av stasjonsbygningen og minner om at noen har lyst til å sykle her. (Se denne reportasjen.) Det ser ut til at turistkontoret og frivillighetssentralen holder til i stasjonsbygningen. Det er også et skilt for Nye Valdresbanen, og det er dresinpark i nærheten. Se ellers dette om utviklingen av stasjonsområdet.

Dokka stasjon er 47,02 km fra Eina, 147,91 km fra Oslo S og 148,5 moh. Stoff om stasjonen er å finnen også hos Arkivnett Oppland, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Wikipedia samt i bøker som «Valdresbanen», «Glemte spor» og «Banedata 2004».

Tonsåsen stasjon

Valdresbanen ble forlenget fra Dokka til Tonsåsen med vanlig drift fra 1. november 1903, selv om den høytidelige åpningen ikke skjedde før 29. september 1906, da for hele banen frem til Fagernes. Navnet ble skrevet «Tonsaasen» før 1921. Her er vi nær banens høyeste punkt, 682 moh, godt over 500 meter høyere enn Odnes. Det var for øvrig en linjeomlegging litt øst for Tonsåsen på 1950-tallet. Tonsåsen tunnel har siden gjort sitt til at en rasfarlig strekning unngås.

Stasjonsbygningen kan vel betegnes som mellomstor for banen. Det var butikk og bakeriutsalg samt poståpneri på Tonsåsen i sin tid, og stasjonen skal ha hatt en viss betydning for turisttrafikk til Etnedal og Sør-Aurdal. I tillegg har det vært en god del tømmertransport her. Stasjonen ble ubetjent i 1984, og bygningen ble solgt samme år, ifølge «Banedata 2004». I dag er stasjonen tilholdssted for designerne Arne og Carlos. Stasjonsbygningen har skiftet farge flere ganger og var under oppussing da undertegnede fôr forbi. Nord for stasjonen er en planovergang der fylkesvei 219 krysser banen

Tonsåsen stasjon er 77,48 km fra Eina og 178,37 km fra Oslo S. Andre oppslag er å finne hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Wikipedia (samt her i sonen). Se også denne skildringen av dresinsykling i området.

Planovergang like ved Tonsåsen stasjonValdresbanen.

Fra andre vinkler:

Norefjord stasjon

Stasjonsbygningen ved Norefjord stoppested ble oppført i 1925, i god tid før åpningen av Numedalsbanen i 1927. Statusen ble oppgradert til stasjon i 1937 og nedgradert til holdeplass i 1970, ifølge «Banedata 2004». Stasjonsbygningen ser ut til å være av Veggli-typen og har i motsetning til andre stasjoner på banen fått et skilt av Narvesen-typen (hvit skrift på blå bunn).

Her kan man i prinsippet sykle forbi med dresin, selv om det begynner å komme til buskas i skinnegangen. Og apropos dresinsykling: Folk med god tid kan ta en titt på denne videoen fra en dresintur mellom Sandnes og Norefjord. Det er planovergang like nord for stasjonen.

Norefjord stasjon / stoppested / holdeplass er 78,81 km fra Kongsberg, 178,18 km fra Oslo V og 279 moh. Også Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Gvammen.net og Jernbane.net har oppslag om den nedlagte stasjonen. Sjekk også denne reportasjen.

Kravikfjord stasjon

Kravikfjord står markert som holdeplass i «Banedata 2004». Samtidig fortelles det i en fotnote at det var betjening her ved Numedalsbanens åpning ved en baneformann eller banevokter, og at det ikke er kjent hvor lenge ordningen varte.

Et oppslag på stedet forteller historien litt annerledes. Dette var en kjerringstasjon (muligens strengt tatt stoppested) der banevokterens kone kom syklende bort fra vokterboligen til stasjonen en halvtimes tid før togavgang for å ekspedere det som skulle ekspederes. Denne ordningen skal ha vart til 1967, da stedet ble ubetjent.

Det er altså vokterbolig ikke langt unna, og det er ifølge oppslaget også en dresinbu like ved. Selve stasjonsbygningen er for øvrig en ombygget brakke fra anleggstiden. Den er for liten til å kunne huse en togekspeditør med familie. Stasjonsbygningen er solgt, ifølge Banedata. Dette er omtrent en mil nord for Veggli og et sted som gjerne besøkes av dresinsyklister. Her kan man innta medbragt lunsj. Det begynner imidlertid å gro litt igjen i skinnegangen utenfor stasjonsområdet, særlig på nordvestsiden.

Kravikfjord er 70,14 km fra Kongsberg, 169,51 km fra Oslo V og 270,9 moh. Gvammen.net har interiørbilder fra stedet, og også Norsk jernbaneklubb har oppslag om den nedlagte holdeplassen, mens Norsk jernbaneklubb har den med i baneoppslaget.

Mot Kongsberg

Mot Rødberg

Annonse