Viser arkivet for oktober, 2010

Hakadal stasjon

Hakedal stasjon ved Gjøvikbanen åpnet i 1900, samtidig som banen åpnet til Røykenvik og to år før den ble forlenget til Gjøvik. I 1922 ble navnet endret til Hakadal. For oslofolk er denne stasjonen et populært utgangspunkt for turer. Man kan for eksempel ha med seg sykkel om sommeren og ski om vinteren og komme seg inn i Nordmarka og forbi vann som Elvann, Langvann, Trehørningen og Helgeren på vei tilbake til byen.

Stasjonsbygning og uthus / godshus ser ut til å være tegnet av Paul Due og er av typer som vi kjenner fra andre stasjoner langs Gjøvikbanen. Nord på perrongen står et stort rødt bygg som jeg antar har vært godshus. Som en rekke andre steder har det tydeligvis vært flere spor i bruk en gang i tiden, men behovene endrer seg.

I likhet med andre stasjoner i området er Hakadal i dag ubetjent og fjernstyrt. Venterommet er formiddagsåpent i vinterhalvåret, men det er ikke noe billettsalg her. I Oslo-enden av perrongen er det en gangbro over jernbanelinjen. Her stopper lokaltogene mellom Osloområdet og Jaren samt enkelte tog som snur her i Hakadal, men ikke Gjøviktogene.

Hakadal stasjon ligger 32,07 km fra Oslo S og 166,6 moh. Som vanlig er det oppslag om stasjonen hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB og Jernbaneverket.

Kjelsås stasjon

Kjelsås stasjon har i likhet med nærliggende Grefsen stasjonsbygg tegnet av Paul Due. Her dreier det seg imidlertid ikke om en teglbygning, men en trebygning i dragestil. Stasjonen ble åpnet i 1900, samtidig som Gjøvikbanen (eller Nordbanen) åpnet til Røykenvik. Stasjonsanlegget (stasjonsbygg og uthus; sistnevnte er hvilebu for Oslo Sporveier) er i dag fredet. Selve stasjonsbygningen brukes til malekurs og atelier for Kjelsåspaletten og Atelier Frøberg.

Passasjerene er henvist til leskur ved spor 1 eller glassbur ved spor 2 for ly mot været, og stasjonen har vært ubetjent siden 1972. Ifølge NSB har stasjonen én billettautomat og to validatorer. Tidligere gikk det sidespor til industribedriftene ved Akerselva herfra. Like ved stasjonen ligger Teknisk museum, Kjelsås skole og boligområder, og stasjonen er en kort togtur unna Oslo sentrum. Tog er faktisk raskeste vei til sentrum, men det er langt færre avganger enn for buss og trikk. Bussen går fra stasjonsområdet og trikken et stykke opp i veien. Her stopper alle tog på Gjøvikbanen, både fjerntog og lokaltog. Vi er 10,28 km fra Oslo S og 155,6 moh.

Det finnes oppslag om stasjonen hos Wikipedia, Kulturbanen, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB
og Jernbaneverket samt i Oslo byleksikon.

Movann stasjon

Movann (Movatn) er siste stasjon på Gjøvikbanen i Oslo kommune. Den som vil et stykke inn i Nordmarka, kan altså ta toget hit på oslotakst og komme seg ganske greit til fiskevann som Ørfiske og Gørjene. Det er lokaltogene mellom Jaren og Skøyen som stopper her, ikke fjerntogene til Gjøvik.

Her var det krysningsspor da Nordbanen / Gjøvikbanen åpnet til Røykenvik i 1900. Stasjonsbygg og oppgradering til stoppested fulgte i 1927 og stasjonsstatus i 1935. Stedet ble fjernstyrt fra 1971 og ubetjent fra 1972. Stasjonsbygningen som stod her, var tegnet ved NSBs arkitektkontor. Den ble revet i 1973, ifølge Oslo byleksikon. I dag er de reisende henvist til leskur, men det står et par andre bygninger i området hvorav én kan tenkes å ha vært vokterbolig. Stasjonen ligger ved Søndre Movann, og jernbanen går inn i en tunnel like nord for stasjonen, på østsiden av Nordre Movann.

Vi befinner oss 19,34 km fra Oslo S og 271,8 moh.

Det finnes ellers oppslag om stasjonen hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia, Jernbane.net, NSB og Jernbaneverket.

Granvika stasjon

Granvika holdeplass på Rørosbanen var en av de “melkerampene” som det krydde av langs jernbanelinjene i gamle dager. Den åpnet den 4. juni 1962, etter at det ifølge Banedata 2004 hadde vært stopp for skolebarn tidligere. Her rakk man ut hånden for å få toget til å stoppe, men denne og mange andre slike småholdeplasser på Rørosbanen ble nedlagt den 2. juni 1985. Bildet er trolig fra 1979 eller 1980.

Granvika holdeplass lå 297,35 km fra Oslo. Det blir 12,35 km nord for Hanestad og 7,1 km sør for Barkald, i Rendalen kommune nær grensen til Alvdal. Det er ikke mye informasjon om holdeplassen på nettet, men den nevnes i Nebysamlingene og Wikipedia (førstnevnte sted feilstavet uten r).

Bleiken stasjon

Bleiken ligger oppe i åsen, 6 km fra Brandbu. Bleiken stoppested åpnet i 1901, mens Gjøvikbanen åpnet frem til Gjøvik i 1902. Ifølge Arkivnett Oppland fikk stoppestedet ekspedisjonsskur i 1902 og ekspeditørbolig i 1907, og Bleiken fikk stasjonsstatus i 1914. Norsk jernbaneklubb forteller at det var slutt på betjening i 1985, og at status ble nedgradert til holdeplass i 1987. Samtidig ble sporveksler fjernet, slik at det bare er ett gjennomgående spor. Området har til tider vært noe nedgrodd, men ved fotografering i 2010 var det nylig ryddet, trolig i forbindelse med svilleskifting.

I disse dager later holdeplassen til å være nedleggelsestruet, noe denne nyhetssaken fra 2005 vitner om, men det er per 2013 fortsatt togstopp der, som vi ser av Jernbaneverkets oppslag og NSBs rutetabell.

Bilder hos Bleiken.net og NJK viser at stasjonsbygningen har hatt forskjellige farger gjennom tidene. Det er ikke billettsalg her, heller ikke fra automat, og ikke noe venterom. Godshusets takutspring er ment å fungere som leskur. Det er planovergang rett sør for stasjonen, og veien over den fører blant annet videre til nedlagte Hennung holdeplass.

Bleiken er 81,23 km fra Oslo S og 355,2 moh. Foruten på allerede siterte steder finnes det oppslag også hos NSB, Rom eiendom og Jernbane.net.

Raufoss stasjon

Raufoss stoppested åpnet i 1901 som midlertidig endestasjon på Gjøvikbanen, som ble ført helt frem til Gjøvik året etter. Stasjonsbygningen er ifølge boken «Gjøvikbanen» (Baneforlaget, 2009) tegnet av Paul Armin Due og har tydelige likhetstrekk med andre av hans jugendbygninger (skjønt mye eldre jernbanelitteratur gir faren æren). Den antas å ha stått klar til banens åpning i 1902. Først i 1910 fikk Raufoss formell status som stasjon. Bygningen fikk i 1955/56 et tilbygg på sørsiden for behandling av ilgods (huser nå antikvitetsforretning). Sør for stasjonsbygningen finner vi et uthus av samme type som på Reinsvoll, og ved sørenden av plattformen står noe som muligens er et reléhus. Det har også vært et privet nord for stasjonsbygningen. Det antas å ha forsvunnet på slutten av 1950-tallet. Et vanntårn som stod her (15 kubikkmeters tank, som på Stryken og andre steder langs banen), antas å ha blitt revet kort tid etter at linjen ble elektrifisert (1963).

En rekke sidespor vitner om fordums storhet. Industristedet Raufoss hadde nok en stasjon med variert virksomhet en gang i tiden, men i dag gror flere av sporene igjen. Det kan legges til at stedet egentlig het Rødfoss før jernbanen kom, og at navneformen Raufossen ble brukt i 1901-02.

Raufoss stasjon har vært ubetjent siden 1997. Det selges ikke billetter på stasjonen — heller ikke fra automat — men det finnes en validator, og venterommet er fortsatt i bruk — ihvertfall i vinterhalvåret. For øvrig er det bussholdeplass og drosjeholdeplass i tilknytning til stasjonen.

Raufoss stasjon ligger 111,70 km fra Oslo S, ca. 12 km fra Gjøvik og 317,4 moh. Det finnes oppslag om den hos Arkivnett Oppland, Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB, Rom eiendom og Jernbaneverket.

Hønefoss stasjon

En titt på kartet røper at jernbaneentusiaster har mye å glede seg over i Hønefoss. Stasjonen åpnet med Randsfjordbanen i 1868, men nåværende stasjonsbygning er fra 1909, da Bergensbanen åpnet. De to banene krysset hverandre her, og stasjonsbygget er rett øst for krysset (med lengdeaksen vinkelrett på jernbanesporene). Siden er Bergensbanen lagt om og følger Randsfjordbanens trasé mot Drammen, mens strekningen mot Roa gjerne omtales som Roa-Hønefosslinjen. Øvre del av Randsfjordbanen har ikke lenger persontrafikk, men det er visst litt lokal godstrafikk på de lett gjengrodde sporene.

Stasjonsbygningen ble tegnet av Paul Armin Due. Den har tidligere huset restaurant. Nå for tiden er det ikke en gang billettsalg her, men det er visstnok en togekspeditør fra Jernbaneverket her til å ta seg av signalene, ifølge Wikipedia, som også omtaler stasjonens og områdets historie og har et bilde av tidligere stasjonsbygning. Inkludert i denne omtalen er området vest for stasjonen, som er en togelskers eldorado.

Hønefoss stasjon ligger 96,8 moh, 89,57 km fra Oslo over Roa og 112,8 km over Drammen. Det finnes oppslag om den også hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB, Jernbaneverket og Rom eiendom samt naturligvis omtale i Banedata 2004.

Østover mot stasjonsbygningen

Østover mot stasjonsbygningen

Området vest for stasjonen

Annonse