Far og sønn Due som jernbanearkitekter

Hamar stasjon (1896) — et hovedverk i norsk jernbanearkitektur og i Paul Dues karriere

Både Paul Due og sønnen Paul Armin Due var arkitekter, og begge tegnet jernbanestasjoner. Men så begynner forvirringen: Sønnen arbeidet nemlig i farens firma, og det kan virke som om han delvis arbeidet under farens navn, selv om det også sies at han signerte en rekke bygninger.

Hvordan skal vi vite hvem av dem som har tegnet hva? Det kan vi muligens ikke i ethvert tilfelle — ihvertfall ikke uten selv å drive kildestudier — men hvis vi tar ugangspunkt i de to biografiene på Artemisia.no, får vi følgende kronologi:

Paul Armin Due (sønnen) blir uteksaminert i Hannover i 1896 og har arkitektpraksis i Tyskland til 1898, da han begynner i farens firma. Ergo er det lite sannsynlig at han står bak stasjonsbygninger fra før 1898.

Paul Due (faren) har sin bakgrunn i USA (frem til 1865), før han arbeider i Drammen noen år og samarbeider med Bernhard Steckmest i perioden 1870-1890. Så begynner han hos NSB, og det er litt av en kraftinnsats det er snakk om. Han får i oppdrag å tegne stasjoner til betydelige jernbanestrekninger. Først ut av disse er Kongsvinger-Flisa (første del av Solørbanen) en gang rundt 1893. Så følger Hamar-Selbanen (som senere inngår i det vi kaller Dovrebanen) i ca. 1894-96 og Setesdalsbanen i ca. 1895-96. Dette arbeidet omfatter bystasjoner som Hamar, Lillehammer og Kristiansand.

Disse ble tegnet før Due junior ble uteksaminert og kan med stor grad av sikkerhet tilskrives faren. For senere baner er vi anhengig av at biografene har oppfattet riktig, og at det i det hele tatt lar seg bevise med en grad av sikkerhet. Stilnyanser er antydet i de nevnte biografiene. Ellers finnes det visse stasjoner som gjerne tilskrives Due junior: Hell-Sunnanbanen (Nordlandsbanen; bystasjonene Steinkjer og Levanger er imidlertid tegnet av faren), Bergensbanen mellom Roa og Hønefoss (nå Roa-Hønefosslinjen) samt de fleste stasjonene i Hallingdal, deler av Gjøvikbanen, Egersund (revet), Flekkefjord (revet), Grimstad (revet), Arendal (erstattet med ny bygning) samt enkelte andre bygninger på Arendalsbanen, Stabekk, Galterud, Sørumsand og Elverum. Og apropos Flekkefjord: Han må ha tegnet flere bygninger langs Flekkefjordbanen. Den opprinnelige stasjonsbygningen på Flikkeid (revet) er prototypen for flere bygninger ved Gjøvikbanen, og vanntårnet samme sted er gjentatt på Rise på Arendalsbanen.

Så finnes det altså en rekke tilfeller der vi ikke vet med sikkerhet fordi sønnen til dels jobbet i farens navn. I tillegg kan man begynne å tvile litt når forfatteren av de to biografiene sier at Due junior har signert Elverum stasjon, for så å tilskrive den faren i artikkelen om ham. Er det en forglemmelse, eller ligger det mer bak? Og når det gjelder Gjøvikbanen, får vi ikke noe klart svar utover at begge sies å ha arbeidet med den, mens Due senior forbindes med noen konkrete stasjoner (Kjelsås, Grefsen, Tøyen). Dette er en relativt tidlig periode for Paul Armins arbeid i farens firma, og det er mulig det var en form for samarbeid. Men det får vi ikke egentlig vite i denne sammenheng.

En annen ting er hva vi ellers finner i litteraturen. I litt eldre litteratur er det forståelig nok en tendens til å gi Due senior æren for det meste (det vil si alt). Således er det ikke noe skille mellom de to i boken «Neste stasjon» (Gyldendal, 1997). Når det så går opp for oss at mye av det vi trodde var tegnet av Due senior, faktisk er tegnet av Due junior, er det som om det slås kontra: Plutselig har junior tegnet alt — også det som ble til før han ble uteksaminert. Denne tankeløsheten (vi kan vel kalle det slurv) finner vi for eksempel i flere fredningserklæringer fra Riksantikvarens kontor (se f.eks. om Flisa og Roverud på Solørbanen). Vi finner det også i boken «Perler på et spor» (Jernbaneverket, 1997), hvis forfattere bare har byttet ut den ene med den andre uten å gjøre rede for noe.

Det som står her, bygger i det vesentlige på en artikkel av Øyvind Reisegg, «Paul og Armin Due. To arkitekter — ikke én», i Kunst og kultur nr. 4/2004, s. 224-237.

Vist 351 ganger. Følges av 1 person.
Annonse

Nye bilder