Nesttun-Osbanen

Osøren stasjon — Foto: Øivind Vegard Larsen

Vossebanen, som etterhvert inngikk i Bergensbanen, åpnet i 1883 som smalsporet, og fikk normalspor i 1904. Osbanen, eller Nesttun-Osbanen, var en sidebane til denne fra Nesttun og til Osøyro (Osøren). Banen var opprinnelig tenkt som vanlig smalsporet, slik at den kunne kobles sammen med Vossebanen. Likevel ble den bygget med sporvidde 750 mm, i likhet med Urskog-Hølandsbanen (Tertitten) i et forsøk på å redusere utgiftene. Den tekniske standarden var ikke høy. Banen var til dels bratt og svingete med en minste kurveradius på 50 meter, og den ble opprinnelig bygget med skinner på bare 9 kg/m, noe som riktignok ble oppgradert til 15 kg/m senere. Det sies at det gikk raskere å sykle fra Nesttun til Os enn å ta toget, og man måtte også bytte tog på Nesttun om man kom lenger bortefra.

Banen åpnet den 1. juli 1894. Selv om banen gikk gjennom et område som er relativt tett befolket, ble den aldri noen stor suksess forretningsmessig. Allerede i 1902 ble det vurdert å avvikle driften. Senere tok det seg imidlertid noe opp, med en topp i passasjertrafikken i 1918/19, da drøyt 222 000 passasjerer ble fraktet. Til 1933 hadde dette sunket til drøyt 21 000, altså en nedgang på over 90 prosent. At banen selv drev bussdrift i konkurranse med togtrafikken, bidro neppe til å gjøre saken bedre, og de siste årene gikk det bare to daglige togpar. Nesttun-Osbanen ble nedlagt den 2. september 1935, og skinnegangen ble revet opp allerede året etter. Noe av vognmateriellet ble da solgt til Urskog-Hølandsbanen. Noe fant også veien til Jernbanemuseet på Hamar.

Mye av banen er siden blitt gang- og sykkelvei og til dels bilvei. Det best bevarte stasjonsmiljøet er på Stend, som er base for Foreningen Nesttun-Osbanens venner med utstillingslokale og noen vogner på en 70 meter lang skinnestreknng.

Banen er skildret på dette nettstedet, og det er utgitt en egen bok om den, «Fremskrittet som åpnet bygdene : Nesttun-Osbanen: en attraksjon som ble borte» av Per Ivar Tautra (Norsk jernbaneklubb, 1996). Også boken «Glemte spor, boken om sidebanenes tragiske liv» av Nils Carl Aspenberg (ISBN 92-91448-00-0), som er grunnlag for det meste som står her, har stoff om banen. Ellers finnes det oppslag hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

(Kartmarkeringene er upresise, men vil bli justert.)

Nesttun
Rådal
Stend
Osøyro; historiske bilder: 1
Andre bilder: Fra Kalandsvannet

Vist 1963 ganger. Følges av 1 person.

Kommentarer

Annonse

Nye bilder