 Arendalsbanen – Bergensbanen – Bratsbergbanen – Brevikbanen – Dovrebanen – Drammenbanen – Flåmsbanen – Gardermobanen – Gjøvikbanen – Hovedbanen – Jærbanen – Kongsvingerbanen – Meråkerbanen – Nordlandsbanen – Ofotbanen – Randsfjordbanen – Raumabanen – Roa-Hønefosslinjen – Rørosbanen – Solørbanen – Spikkestadlinjen – Sørlandsbanen – Vestfoldbanen – Østfoldbanen Nedlagt (dresin el. museumstog): Flekkefjordbanen – Grimstadbanen – Hardangerbanen – Havnebanen – Holmestrand-Vittingfossbanen – Hortenlinjen – Kragerøbanen – Krøderbanen – Lierbanen – Lillesand-Flaksvandbanen – Namsosbanen – Nesttun-Osbanen – Numedalsbanen – Rjukanbanen – Røykenvikbanen – Setesdalsbanen – Skreiabanen – Sperillbanen – Sulitjelmabanen – Tertitten – Thamshavnbanen – Tinnosbanen – Treungenbanen – Tønsberg-Eidsfossbanen – Valdresbanen – Vestmarkabanen – Gamle Vossebanen – Ålgårdbanen Jernbane på museum – Linker – Materiell – Jernbanebroer – Planoverganger – Alle album – Diverse – Søketips – Noe du savner? Grimstadbanen Rise stasjon Grimstadbanen åpnet som privatbane i 1907 og gikk mellom Grimstad by og Rise på Arendalsbanen (eller Treungenbanen), en strekning på drøyt 22 km. NSB overtok i 1912, og i 1936 ble banen lagt om til normalspor, like etter Arendalsbanen. Grimstadbanens trasé ut av Grimstad gikk vestover og i en stor bue rundt byen. Det gjorde at avstanden til steder som Rykene og Rise ble urimelig stor, standarden var ikke spesielt god, og togbytter måtte til. Banen ble derfor aldri noe særlig attraktivt tilbud selv mellom to byer av en viss størrelse. Nedleggelse ble vurdert allerede på 1930-tallet, og i 1961 var det slutt. Skinnene ble fjernet relativt raskt, og en god del av strekningen er i dag bilvei. Det var et jubileumsarrangement for banen i 2007. Ifølge boken «Neste stasjon» (Gyldendal, 1997) står Paul Due bak flere stasjoner langs banen, hvorav den i Grimstad skal ha vært hans siste større stasjonsbygning i tre. Det er imidlertid grunn til å tro at det dreier seg om sønnen, Paul Armin Due. Stasjonsbygningen i Grimstad måtte vike for en bussterminal rundt 1980, og ting tyder på at Rise og Rykene er de eneste stasjonsbygningene som er å finne etter banen. Vi kan imidlertid utvide stasjonslisten dersom bilder av andre dukker opp. Den som vil vite mer om Grimstadbanen, bør lese Nils Carl Aspenbergs bok «Glemte spor. Om sidebanenes tragiske skjebne» (Baneforlaget, 1994). For øvrig finnes det oppslag om Grimstadbanen hos Wikipedia, Jernbane.net, Norsk jernbaneklubb, Arendalsbanens venner og Nebysamlingene. Her er en videosnutt fra siste tur med banen. Grimstadbanen, Aust-Agder, NSB, Grimstad, Roresand, Fjære, Spedalen, Lia, Rykene, Lindtveit, Løddesøl, Rise, Treungenbanen, Arendalsbanen, Paul Due, Paul Armin Due, Paul Franz Wilhelm Armin Due
Vist 576 ganger. Følges av 1 person. 
| ||
