 Arendalsbanen – Bergensbanen – Bratsbergbanen – Brevikbanen – Dovrebanen – Drammenbanen – Flåmsbanen – Gardermobanen – Gjøvikbanen – Hovedbanen – Jærbanen – Kongsvingerbanen – Meråkerbanen – Nordlandsbanen – Ofotbanen – Randsfjordbanen – Raumabanen – Roa-Hønefosslinjen – Rørosbanen – Solørbanen – Spikkestadlinjen – Sørlandsbanen – Vestfoldbanen – Østfoldbanen Nedlagt (dresin el. museumstog): Flekkefjordbanen – Grimstadbanen – Hardangerbanen – Havnebanen – Holmestrand-Vittingfossbanen – Hortenlinjen – Kragerøbanen – Krøderbanen – Lierbanen – Lillesand-Flaksvandbanen – Namsosbanen – Nesttun-Osbanen – Numedalsbanen – Rjukanbanen – Røykenvikbanen – Setesdalsbanen – Skreiabanen – Sperillbanen – Sulitjelmabanen – Tertitten – Thamshavnbanen – Tinnosbanen – Treungenbanen – Tønsberg-Eidsfossbanen – Valdresbanen – Vestmarkabanen – Gamle Vossebanen – Ålgårdbanen Jernbane på museum – Linker – Materiell – Jernbanebroer – Planoverganger – Alle album – Diverse – Søketips – Noe du savner? Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Namdaling (søndag 20. februar 2011). Les mer om roperten… Namsosbanen Skage stasjon — Foto: Øivind Vegard Larsen Namsosbanen er en nedlagt sidebane til Nordlandsbanen, og kan vel sies å være et eksempel på dårlig timing. Første del av Nordlandsbanen gikk fra Hell til Sunnan. Så var det stillstand mens man ble enige om videre trasé: via Namsos eller Snåsa. Snåsa ble valgt, og strekningen Sunnan-Snåsa åpnet åpnet i 1926 og Snåsa-Grong i 1929. Namsosbanen går mellom Grong og Namsos (52 km) og ble påbegynt i 1923, men åpnet først den 1. november 1933. Da var vel egentlig tiden begynt å løpe fra et slikt prosjekt hva lønnsomhet angår, og konkurransen fra veigående trafikk kombinert med generelle økonomiske nedgangstider førte til driftstap for banen. Dette førte til at planene ble revidert, og mellomstasjoner fikk mindre bygninger uten stasjonsmesterbolig. Banen ble prosjektert ved NSBs arkitektkontor, og bygningene er signert Bjarne Friis Baastad og Gerhard Fischer (idet sistnevnte stod for de reduserte mellomstasjonene). Persontrafikken ble nedlagt i 1978, og det var slutt på godstrafikken mellom Namsos og Skogmo i 1998, men det skal ha gått godstog mellom Grong og Skogmo så sent som 2004. Det er mulig å kjøre dresin mellom Namsos og Skage. Flere stasjonsbygninger er revet (så som Overhalla og Namsos), men det kan tenkes å finnes andre rester her og der. Vi redigerer stasjonslisten ved behov. Det som står her, bygger på bøkene «Neste stasjon» (Gyldendal, 1997) og «Full rulle på norske spor» (Boksmia, 2004) samt oppslaget om banen i Wikipedia. For øvrig finnes det oppslag hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Nebysamlingene. Grong: 1, 2, 3, 4, 5, 6 Namsosbanen, Nord-Trøndelag, Grong, Øyheim, Skogmo, Skage, Namsos nye, Namsos gamle, NSBs arkitektkontor, Gerhard Fischer, Bjarne Friis Baastad
Vist 879 ganger. Følges av 3 personer. 
| ||
Kommentarer
Dette er også en bane strekning som jeg har beingått på slutten av – 60 tallet.
Fra den nedlagte Namsosbanen rett ved flyplassen
Den gamle LOKstallen på Namsos stasjon. Det er nå lysstøperi i denne bygningen.
Bilde nr. 3 viser en del av den nedlagte banestrekningen ved Namsos flyplass.