Treungenbanen

Her på Simonstad ender nå den banen som en gang gikk helt til Treungen.

«Både Treungenbanen og Arendalsbanen?» tenker nok noen, så la oss gjøre det klart med én gang: Det vi har kalt Arendalsbanen og viet et oppslag til, er en del av det som var Treungenbanen — eller Arendal-Åmli-Treungenbanen. Arendalsbanen har fortsatt trafikk mellom Arendal og Nelaug, og vi har valgt å bruke dette oppslaget til den nedlagte delen av Treungenbanen, altså mellom Nelaug og Treungen (Tveitsund).

La oss rekapitulere raskt, og her blir det naturlig nok overlapping med oppslaget om Arendalsbanen: Strekningen Arendal-Froland åpnet i 1908. Strekningen Froland-Åmli åpnet i 1910, og betegnelsen Åmlibanen ble brukt. Strekningen fra Åmli til Treungen i Nissedal kommune ble åpnet i 1913, og det var en stund diskusjon om å forlenge Treungenbanen til Fyresdal. Det ble det ikke noe av.

Banen var opprinnelig smalsporet, men strekningen Arendal-Nelaug ble utvidet til normalspor i 1935 i forkant av sammenkoblingen med Sørlandsbanen. Det var sporbrudd på Nelaug frem til 1946, da strekningen mellom Nelaug og Treungen fikk normalspor. Banen var imidlertid ulønnsom, og 1. oktober 1967 ble både passasjer- og godstrafikken på strekningen nedlagt, men Nils Carl Aspenberg forteller i boken «Glemte spor» (Baneforlaget, 1994) at det gikk enkelte godstog selv etter dette frem til vinteren 1968. De åtte kilometerne mellom Nelaug og Simonstad ble imidlertid gjenåpnet den 26. oktober 1971 på grunn av virksomhet ved sagbruket Nidarå Trelast. Denne skinnegangen ligger der fortsatt. Planer om industridrift fire kilometer lenger opp ble det ikke noe av, og i 1970 rev man opp skinnegangen her for å tilrettelegge for veiutbygging. Rivning lenger opp ble igangsatt allerede i 1968, og store deler av den tidligere banestrekningen er nå riksvei.

Stasjonsbygningene fra Arendal og opp til Åmli ble tegnet av Paul Armin Due i far og sønn Dues siste periode som jernbanearkitekter, mens de mindre holdeplassbygningene ble tegnet av Harald Kaas. Stasjonene mellom Åmli og Treungen ble tegnet av Ivar Næss, som vant en arkitektkonkurranse. Mange av bygningene står der fortsatt, men som det fremgår av oppslaget, brant Gaukås i 2008. På Simonstad står vanntårnet igjen sammen med et togsett og vitner om det som var. Den 17. desember 2010 — på dagen hundre år etter forlengelsen frem til Åmli — var det et jubileumsarrangement for banen med aktiviteter på Simonstad og Åmli.

Det står mer om banens historie i nevnte bok samt — ikke minst — i boken «Togbytte på Nelaug. En bok om jernbanene til Arendal, Grimstad og Treungen» (Norsk jernbaneklubb, 1989). Det er noe omtale også i Neste stasjon (Gyldendal, 1997) og Wikipedia, og det er oppslag også hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Nebysamlingene. Her er skildringer av turer langs banen. Se også denne filmen.

Vi vil også gjøre oppmerksom på Kent Sørensens publiseringer av rikholdig, gammelt billedmateriale fra banen med kulturhistorisk bakgrunnsstoff:
Forprosjektstudie
Magasin nr. 1
Magasin nr. 2

STASJONER:

Nelaug; 1991: 1, 2
Simonstad; historiske bilder: 1
Åmli: 1993, 2011
Seljås: 1992, 2012
Sandå: 1993, 2012
Øy
Gaukås: 1991: 1, 2, 2012
Tjønnefoss
Treungen: 1993, 2012; historisk bilde

(Se også albumet Småplukk)

Vist 3490 ganger. Følges av 3 personer.

Kommentarer

I forbindelse med research og manuskript til bok om Treungenbanen i forbindelse med jubileet 1913-2013 ble en av synergieffektene et forprojektstudie til folkeopplysning på stasjonsområdet i Treungen og langs linjen.
Dere finner den her:
http://www.fotovision.no/PublicationsNew/Treungenbanen/index.html#/1/

Kent Jensby Sørensen

Gaukås St. i begynnelsen av sekstiåra., Digitalisert fra originalt papirbilde, Åmli historielag, fotograf ukjent.
Bildet er sterkt forminsket for nettvisning.

M.v.h
Kent Jensby Sørensen

Sandå St. begynnelsen av sekstiåra. Digitalisert fra originalt papirbilde, Åmli historielag, fotograf ukjent.
Bildet er sterkt forminsket for nettvisning.
Vanntårnet som var likt det som står på Gaukås ble`revet i forbindelse med utbygging av vei til erstatning for jernbanelinjen da denne ble lagt ned i 1967.

M.v.h
Kent Jensby Sørensen

Øy St. begynnelsen av sekstiåra. Digitalisert fra originalt papirbilde, Åmli historielag, fotograf ukjent.
Bildet er sterkt forminsket for nettvisning.
Copyright alle Stasjonsbilder i denne serien Kent Jensby Sørensen

M.v.h
Kent Jensby Sørensen

Seljås St. begynnelsen av sekstiåra. Digitalisert fra originalt papirbilde, Åmli historielag, fotograf ukjent.
Bildet er sterkt forminsket for nettvisning.
Copyright alle Stasjonsbilder i denne serien Kent Jensby Sørensen

M.v.h
Kent Jensby Sørensen

Aamli St. begynnelsen av sekstiåra. Digitalisert fra originalt papirbilde, Åmli historielag, fotograf ukjent.
Bildet er sterkt forminsket for nettvisning.
Copyright alle Stasjonsbilder i denne serien Kent Jensby Sørensen

M.v.h
Kent Jensby Sørensen

Mye fin, gammel jernbanehistorie her. Takk for at du deler med oss, Kent.

Takk for rosen. Her er et par tegninger.Alle rettigheter undertegnede.
Jeg vil i følgende utgaver av magasinet mitt publisere tegninger av alle stasjoner, uthus og vanntårn på Treungenbanen fra Åmli og oppover. Tegningene er originale i papirformat. Jeg holder på å digitalisere de til håndterligt format for nett (noen av tegningene er 1 meter i bredde.
Legg merke til uthuset, hvor Stasjonsmesteren har privet med egen inngang.

Et par smakebiter til.

Aha, så det er stasjonsbygninger på Treungen-banen disse fine like husene som ligger synlig fra veien når vi kjører oppover mellom Åmli og Treungen. Har lurt på disse husene med de flotte vinduene ….

Burde man mekke en Ivar Næss-artikkel til Wikipedia? Han tegnet jo disse sakene.

Jeg publiserer en artikkel om Ivar Næss i neste nr. av magasinet, kan fritt brukes av alle når den er publisert.

M.v.h.
Kent Jensby Sørensen

Som tidligere annonsert har jeg digitalisert gamle tegninger fra Treungenbanen og publisert de som følger:

http://fotovision.no/Treungenbanen/TegningTjoennefoss/

http://fotovision.no/Treungenbanen/TegningSeljaas/index.html

http://fotovision.no/Treungenbanen/TegningAamli/

Dette er en oppdatering.

Etter en servercrash i fjor, forsvant en del publisert materiale m.a om Treungenbanen.

En av disse var Magasinet med de fine postkort.

Denne er nå publisert på nytt her:

http://treungenbanen.no/jubileumsmagasinMai2013/HTML/#/1/

I tillegg har jeg i dag publisert boken “Damplokomotivets siste dager” med velvillig tillatelse fra Jørgen Seemann.

Denne boken er omtrent umulig å få tak i.
Dette gjelder forøvrig en del andre bøker publisert om Norske baner m.a. “Togbytte på Nelaug” og “Norske Damplokomotiver”.

Dessverre er det meget vanskelig å få tillatelse til å publisere disse bøkene p.g.a. at mye av grunnlagsmaterialet for manuskriptene er borte, samt til dels mye rot i forhold til enkeltavtaler om rettigheter til deler av bøkenes innhold m.m.

http://treungenbanen.no/DamplokomotivetsSisteDager/#

Det vil i løpet av sommeren bli publisert ganske mye nytt materiale om Treungenbanen spesielt.

Publisering av dette materialet vil bli på www.treungenbanen.no, og www.treungenbanen.com som begge er under utarbeiding for øyeblikket.

Mvh.
Kent Jensby Sørensen

Og her er så Tveitsund stasjon. med alle bygninger eksklusiv Telegrafistbustaden, som det ikke har vært mulig å oppspore.

http://fotovision.no/Treungenbanen/TegningTveitsund/

Mvh.
Kent Jensby Sørensen.

Flotte saker, Kent. Har det litt travelt i kveld, men dette gleder jeg meg til å se på.

I tilleg til ovenstående har jeg publisert en diplomoppgave som ovenikjøpet er prisbelønnet med utgangspunkt i Søftestads Grubers innvirkning på den sosiale og kulturhistoriske utvikling i Nissedal kommune. Jeg har i tillegg postet ett innlegg til diskusjon om projektets realiserbarhet som følger:

:Hei

I forbindelse med vår siste samtale, har jeg lyst til å kommentere den delen som omhandlet Søftestad gruber og spesielt diplomoppgaven til John Sanden og Peter B. Skråvik.

Som diplomoppgave er det et framragende stykke arbeid, som rentutsagt sprudler av gode ideer.

Umiddelbart etter presentasjonen i lokalene til gruva, publiserte jeg på nett, hele oppgaven og sendte linken til de som jeg mente var interessert og burde lese den.

I ettertid konstaterer jeg at veldig få faktisk har gjort dette, inklusive politikere, medlemmer av gruvas venneforening, samt medlemmer av arbeidsgruppa som er ment å jobbe med prosjektet.

Ovenstående påstand dokumenteres ved statistikk, og direkte spørsmål til personer involvert.

Alle unge, nyutdannede arkitekter bygger luftslott, uten erfaringsmessig bakgrunn for implementering av prosjekter i praktisk virkelighet basert på bedriftsøkonomiske hensyn.

Dette er både deres rett og deres plikt.

Problemene ved implementering av luftslott oppstår altid (ell. nesten altid), når politikere og byråkrater på ymse vis forsøker å få til slike prosjekter og finne “midler”. Det finns altid tilgjengelige midler til nedsettelse av arbeidsgrupper og “forprosjekt” til egentlig “forprosjekt”, og enkelte ganger endog til finansiering av prosjektgruppe, som i sin tur (noen ganger) presenterer et “gjennomarbeidet” prosjektforslag med kostnadsrammer, budsjett og tidsperspektiv.

I ni av ti tilfeller er alle disse kriteriene med konklusjoner basert på ønsker, følelser og håp, og ikke bedriftsøkonomiske hensyn.

Etter min mening er ikke dette prosjektet realiserbart helt ell. delvis, uten langsiktig driftsgaranti fra ?? for evig.

Det driftsmessige underskuddet med bare 1 ansatt, vil bli i millionklassen pr. år, selv med et noe amputert prosjekt, så som halvdelen t.eks.

Bastante påstander?? Kanskje, men i min og andres verden som har deltatt i mange prosjekter i mange land og med mange forskjellige finansieringmodeller er dette så innlysende at man fristes til å bruke uttrykket “logikk for dverg-høns”, uten at dette er ment som en fornærmelse mot noen av de impliserte parter.

Stikkord for de som er interessert:

Totalkostnad: ett ell. annet sted mellom 20 og 30 mill.

Trafikkgrunnlag: Sviktende turistbesøk 4 år på rad, “Trafikkgrunnlag.”

Det fins nok av eksempler i Norge på fatale feilinvesteringer i såkalte flaggskip innen kulturhistoriske opplevelsesentre, som alle kjører med store driftsunderskudd, selv med sterkt begrensede åpningstider med “billig” arbeidskraft som kun er tilgjengelig i skoleferier.

Etter min ringe mening er det kun mulig å realisere selv en amputert utgave av dette prosjektet hvis dette bringes inn i en sammenheng som en del av et mye større prosjekt som tilsammen utgjør en kulturhistorisk enhet.
Her stiller kommunene Åmli og Nissedal ganske sterkt, med den kulturhistoriske revolusjon, som byggingen av Treungenbanen var.

Jeg er fullstendig klar over at byggingen av denne banen IKKE kunne vært gjennomført uten drømme om rikdom og berømmelse (les luftslott).
Luftslottene som ble bygd før 1ste verdenskrig, førte til dannelsen av det første driftsselskap, som etter datidens målestokk førte til et enormt og dundrende tap og konkurs for en del private investorer,(det ble produsert skarve 1200 tonn malm såvidt jeg husker i farten men også at Norges Statsbaner fallt for prosjektet, slik at jernbanen kom til Treungen.

Her er en av grunnene til at luftslottet ble bygd: “http://fotovision.no/PublicationsNew/Jernmalm/index.html#/1/.”:
Jeg publiserte denne for to år siden. Den er lest av mange, men ingen herfra msåvidt jeg har kunnet konstatere. Det finns en tidligere undersøkelse (fra 1870-årenen som jeg ikke har funnet en brukbar kopi av, som egentlig var starten på drømmen om rikdom på jernmalm i Nissedal.

Her er min publisering av “37 grader”. http://fotovision.no/PublicationsNew/Soeftestad/index.html#/1/

Denne kunne vært linket til og omtalt på det kommunefinansierte “Nissedal Næringslag”, og den Kommunefinansierte “Portal”, “Nissedal best i verden”.

Dessverre forholder det seg slik at en hvilkensomhelst henvendelse fra min side til dette kommunalt delfinansierte næringslaget blir møt med en veritabel mur av TAVSHET!!

Dette på tross av at jeg faktisk har drevet eksportrettet og innenlands næringvirksomhet i denne kommunen i 38 år.
Da jeg la ned produksjonsvirksomheten på Sundsmoen i 2008 etter at “noen” satte fyr på Gaukås, og flyttet alle mine 50 maskiner til USA, Hadde Norsk Stenprodukt eksport til 14 lande, og en solid posisjon i det Norske detaljmarked innen gaveartikler, suvenirer og gullsmedprodukter med mer enn 400 kunder i detaljhandelen i Norge.

Mvh.
Kent Jensby Sørensen.
\

Originaltegning av det nå restaurerte vanntårnet på Simonstad.

Mvh.
Kent Jensby Sørensen

Annonse

Nye bilder