 Arendalsbanen – Bergensbanen – Bratsbergbanen – Brevikbanen – Dovrebanen – Drammenbanen – Flåmsbanen – Gardermobanen – Gjøvikbanen – Hovedbanen – Jærbanen – Kongsvingerbanen – Meråkerbanen – Nordlandsbanen – Ofotbanen – Randsfjordbanen – Raumabanen – Roa-Hønefosslinjen – Rørosbanen – Solørbanen – Spikkestadlinjen – Sørlandsbanen – Vestfoldbanen – Østfoldbanen Nedlagt (dresin el. museumstog): Flekkefjordbanen – Grimstadbanen – Hardangerbanen – Havnebanen – Holmestrand-Vittingfossbanen – Hortenlinjen – Kragerøbanen – Krøderbanen – Lierbanen – Lillesand-Flaksvandbanen – Namsosbanen – Nesttun-Osbanen – Numedalsbanen – Rjukanbanen – Røykenvikbanen – Setesdalsbanen – Skreiabanen – Sperillbanen – Sulitjelmabanen – Tertitten – Thamshavnbanen – Tinnosbanen – Treungenbanen – Tønsberg-Eidsfossbanen – Valdresbanen – Vestmarkabanen – Gamle Vossebanen – Ålgårdbanen Jernbane på museum – Linker – Materiell – Jernbanebroer – Planoverganger – Alle album – Diverse – Søketips – Noe du savner? Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Mjøsby, Lesernes ringblad og Hadelending (søndag 14. november 2010). Les mer om roperten… Sperillbanen Hen stasjon Sperillbanen åpnet i 1926 som sidebane til Randsfjordbanen. Den gikk fra Hen til Finsand ved innsjøen Sperillen. Her var det dampskipstrafikk videre innover i landet. Det ble anlagt ny brygge ved Finsand da banen stod klar. Tidligere hadde man seilt ned til Hen. I 1932 overtok motorbåt for dampskip. Gleden ble kortvarig. Allerede i 1933 ble persontrafikken på banen nedlagt. Godstrafikk ble videreført til 1957. Ifølge Wikipedia ble stasjonsbygningen ved Finsand tegnet av NSBs arkitektkontor, mens fire andre stasjonsbygninger var flyttede og ominnredede lembarakker fra Norsk husbygningskompani. Strekningen var på 24,9 km gjennom Ådal (i dag del av Ringerike storkommune). Undertegnede er ikke helt sikker på hvilke rester som gjenstår, men bilder på nettet tyder på at stasjonsbygg ved Hallingby og Finsand i dag er privathus, at det finnes rester av kaianlegg samt enkelte tunnelrester, men at mye av det andre er revet. Det finnes oppslag om Sperillbanen også hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Nebysamlingene. Dessuten finnes det stoff om den i Carl Aspenbergs bok «Glemte spor» (Baneforlaget, 1994). Stasjonslisten kan redigeres / utvides ved behov.
Vist 646 ganger. Følges av 1 person. 
| ||
