Brevikbanen

Brevik stasjon — Foto: Knut Erik Blom

Brevikbanen er en sidebane til Vestfoldbanen mellom Eidanger og Brevik, omtrent 10 km.

Banen åpnet som smalsporet i 1895 og fikk normalspor i 1921. Persontrafikken ble nedlagt i 1968. Det er imidlertid fortsatt godstrafikk på strekningen mellom Porsgrunn/Eidanger og Norcems sementanlegg. Skinnegangen videre til Brevik er derimot revet opp ifølge Wikipedia-oppslaget om Vestfoldbanen, men det gjelder muligens bare nærmest Brevik stasjon. I alle fall er deler av traseen litt lenger nord markert hos Statens kartverk.

I 1993 ble kaianlegget Grenlandsterminalen anlagt ved Heistad, med et sidespor til Brevikbanen. Undertegnede kjenner ikke til aktivitetsnivået her, men Wikipedia omtaler prøvedrift i beskjedent omfang.

Det finnes oppslag om Brevikbanen hos Wikipedia (hovedkilde til oppslaget her), Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Nebysamlingene. For øvrig er det utgitt en egen bok om Brevikbanen, og banen er naturligvis omtalt i Banedata 2004.

Eidanger: 1, 2, 3; 1992; 1993
Nystrand (lagret hos Porsgrunn bymuseum i påvente av restaurering)
Grenlandsterminalen
Norcem
Brevik: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12

Vist 2803 ganger. Følges av 5 personer.

Kommentarer

Denne må jeg sjekke! Vet ikke om Brevik stasjon er revet eller fortsatt
benyttet som kontor for et ing.selskap!
Kommer tilbake til deg!

Vet ikke om jeg har fortalt det, men min farfar var anleggsbas for det meste av
sporbyggingen i Grenlandsområdet. Min far tok utdannelse som lokomotivfører
i NSB og var der i mange år.

c.

I boka “Rusleturer i Brevik” av Johnny Sørensen står det at Brevik jernbanestasjon er fredet.

Jeg har tatt det som en selvfølge at det dreier seg om denne bygningen. Eneste bygning i Brevik som minner meg om norsk jernbanearkitektur. Bildet tok jeg 2. nyttårsdag i år. Brevikbroa titter såvidt fram i høyre bildekant.

Det var godt å høre, Tone! Takker for opplysningen!

c.

Jeg synes det er hyggelig å være med på å trekke Brevik og Brevik jernbanestasjon fram i lyset.

Jan-Tore skriver at Brevikbanen er et sidespor til Vestfoldbanen. Slik har det ikke alltid vært. Ved forrige århundreskifte tok man tog fra Kristiania til Brevik og fortsatte reisen til Sørlandsbyene med dampskip. Akkurat som reisende til Hallingdal tok Krøderbanen til Krøderen og fortsatte med båt til Gulsvik og reisende til Mjøsbyene og Gudbrandsdalen tok tog til Eidsvoll og fortsatte nordover med hjuldamperen Skibladner og andre dampskip.

Brevik var i sin tid litt av et trafikknutepunkt. Fram til broa over Breviksundet stod ferdig for 50 år siden gikk sørlandske hovedvei gjennom Storgata i Brevik og med ferge til Stathelle. Ja, det var tider …

Takker for en flott oppdatering, Tone!

c.

Bilde tatt i dag. Front.

Bygningen huser i dag (des. 2012) Brevik MC-klubb – og muligens fler leietakere. Det er ellers som N K nevner foran her, at det var et konsulent-/ing-kontor der i flere år tidligere.
Rart hvor (forholdsvis) fort man glemmer – jeg lurte lenge på hvordan Tone hadde fått med seg Breviksbrua til Høyre og bak – og var det ikke en annerledes front på det bygget … ?
- men så ser jeg jo til slutt “direktørboligen” nede i svingen, og forstod at det selvfølgelig er tatt fra baksiden – et syn som ikke blir helt det samme selv om man kommer opp fra Trosvik verksted … artig :-)

Når de gjelder Brevikbanen ellers, så var det jo “jernbanestasjoner” både på Nystrand, Mule, Skjelsvik og Heistad – med enda flere “melkestopp” i mellom ! :-) Riktignok kan jeg bare huske at det var Skjelsvik som hadde stasjonsBYGGNING ut over tak/skur – mens et av de mest benyttede stoppene jo var Nystrand, når alle vi byfolk skulle ut å bade om sommeren – og de ‘kondisjonerte’ sendte fruer og børn til sommerstedene langs Eidangerfjordens vestre bredder ….

Skjelsvik stasjon var tidligere representert med foto i “Telemarksbilder”, og jeg hadde der fortalt en lengre historie om bygningens siste tider, mens Kåre “Patento” Solthun hadde verksted der. Dessverre ser jeg at dette slettet, men kunne ellers vært en del av denne tråden … (:-)k …

Takk for opplysningene. Det er ikke så lett å finne ut av alt slikt.

Hva som er selvfølgelig i mitt bilde kan diskuteres, Ole-C. Iallfall vil jeg gjerne ha et ord med i laget. For meg er det naturlig å kalle den siden av bygningen som jeg har tatt bilde av for sjøsiden. Igrunnen synes jeg at det er den andre siden (som dere kaller ‘fronten’) som har et visst bakside-preg. Den solide og ærverdige bygningen tar seg forresten flott ut i alle kompassretninger. Det er synd at det har kommet opp et nitrist bygg i sjøkanten bortenfor. Sistnevnte bygg stikker ut til høyre på Knut Eriks bilde tatt 15. august 2010.

Bevares … kall det hva du vil for meg – det var faktisk MIN manglende forståelse av det hele jeg kommenterte, ikke noe ved “ditt bilde” …..
Jeg tillater meg å tro at de fleste vil oppfatte det mest “vanlige”/brukte inngangspartiet for “fronten” på en bygning, mens det rent arkitektonisk vel ikke kan sies at denne bygningen har noen fasade med “baksidepreg”.
I samtale ville jeg antagelig sagt “siden mot Trosvik” ….

Trosvik har “alltid” vært et industri-/nærings-område, men det kan kanskje kalles “synd” at arbeidsplasser også lrever sin plass og bygninger …

Det er på ingen måte synd at Brevik og andre kystbyer har arbeidsplasser, Ole C. Tvertimot. Men det er ingen naturlov eller juridisk lov som sier at næringsvirksomhet må foregå i uskjønne og nitriste bygg som skjemmer ut omgivelsene. Kommunen burde stilt estetiske minstekrav for å gi byggetillatelse.

Det er på ingen måte synd at Brevik og andre kystbyer har arbeidsplasser, Ole C. Tvertimot. Men det er ingen naturlov eller juridisk lov som sier at næringsvirksomhet må foregå i uskjønne og nitriste bygg som skjemmer ut omgivelsene. Kommunen burde stilt estetiske minstekrav for å gi byggetillatelse.

Hvis reguleringsbestemmelsene er “næringsarealer”, så er det nettopp det de har gjort ….. i alle fall juridisk.

Egentlig er det nettopp mangfoldet av byggningstyper som her “tillater” – eller “tilpasser” – en akseptabel overgang mellom privatboliger og industri – og også mellem tidsepoker, hvor jernbanestasjonen må ses som et “signalbygg” fra/for sin tid, og som heldigvis fortsatt har en sentral og godt synlig plassering i området.
…. og som det at brua neppe ble tillatt bygget fordi den er et estetisk praktbygg tilpasset sine omgivelser ….. men mer av praktiske grunner …..

Dessverre ser vi jo nå et skrekkens eksempel på hvordan det er når det virkelig går galt, på den andre siden av
sundet.

Men jeg driver jo med slikt, så der er jeg inhabil og vrangsynt selvfølgelig ……
(:-)

Annonse

Nye bilder