 Arendalsbanen – Bergensbanen – Bratsbergbanen – Brevikbanen – Dovrebanen – Drammenbanen – Flåmsbanen – Gardermobanen – Gjøvikbanen – Hovedbanen – Jærbanen – Kongsvingerbanen – Meråkerbanen – Nordlandsbanen – Ofotbanen – Randsfjordbanen – Raumabanen – Roa-Hønefosslinjen – Rørosbanen – Solørbanen – Spikkestadlinjen – Sørlandsbanen – Vestfoldbanen – Østfoldbanen Nedlagt (dresin el. museumstog): Flekkefjordbanen – Grimstadbanen – Hardangerbanen – Havnebanen – Holmestrand-Vittingfossbanen – Hortenlinjen – Kragerøbanen – Krøderbanen – Lierbanen – Lillesand-Flaksvandbanen – Namsosbanen – Nesttun-Osbanen – Numedalsbanen – Rjukanbanen – Røykenvikbanen – Setesdalsbanen – Skreiabanen – Sperillbanen – Sulitjelmabanen – Tertitten – Thamshavnbanen – Tinnosbanen – Treungenbanen – Tønsberg-Eidsfossbanen – Valdresbanen – Vestmarkabanen – Gamle Vossebanen – Ålgårdbanen Jernbane på museum – Linker – Materiell – Jernbanebroer – Planoverganger – Alle album – Diverse – Søketips – Noe du savner? Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Indrepuls (fredag 11. juni 2010) og Lesernes ringblad og Oslo (lørdag 5. desember 2009). Les mer om roperten… Randsfjordbanen Øvre del av Randsfjordbanen er relativt gjengrodd Randsfjordbanen har kanskje forsvunnet ut av folks bevissthet, og man skal være relativt jernbaneinteressert for å ha et forhold til Randsfjordbanen som begrep. Strengt tatt betegner det strekningen fra Drammen via Hønefoss til Randsfjord stasjon ved Jevnaker (på vestiden av Randselva). Strekningen Drammen-Vikersund åpnet i 1866, til Tyristrand i 1867 og videre til Randsfjord i 1868. Den var smalsporet først, men er blitt gjort om til normalspor etterhvert. Banen har eller har hatt sidelinjer: til Kongsberg, til Krøderen og Sperillbanen til Finsand. Linjen til Kongsberg inngår nå i Sørlandsbanen, mens Krøderbanen og Sperillbanen er nedlagt. (Krøderbanen er museumsjernbane.) Ellers inngår strekningen Drammen-Hønefoss nå i Bergensbanen og er tatt med i oppslaget om den. Her har vi valgt å konsentrere oss om den øvre delen av banen, mens stasjonene langs Bergensbanen og Sørlandsbanen er tatt med i oppslagene for nevnte baner. Vi sitter altså igjen med strekningen Hønefoss-Randsfjord. Strekningen ble fra 1909 utkonkurrert av Bergensbanen, som frem til 1989 gikk over Roa-Hønefosslinjen. Passasjertrafikken på øvre del av Randsfjordbanen er blitt nedlagt, gjenoppstartet og nedlagt igjen. I dag går det bare godstrafikk her, og den går bare til Bergermoen, ikke helt til Randsfjord. Den ser ut til å betjene lokal industri, og det dreier seg neppe om de store volumene. Det finnes oppslag om Randsfjordbanen hos Wikipedia, Arkivnett Oppland, Jernbane.net, Norsk jernbaneklubb og Nebysamlingene. Se også skildringer fra banen her og her. Hønefoss: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Vist 1301 ganger. Følges av 3 personer. 
| ||
Kommentarer
Flott at noen skriver om dette.
Hva med Kragerøbanen?
Den er vel borte vekk? Da jeg var en svipptur innom Kragerø i fjor, drev de og utbedret veien ut av byen og innover i landet, og der har de vel fjernet skinnegangen — et godt stykke ivertfall? Hører gjerne om det dersom du vet hvilke stasjonsbygg som fortsatt finnes. Er stasjonen i selve Kragerø turistkontor?
D er jeg usikker på, men har en venn som ofte omtaler denne nedlagte banen og kan undersøke nærmere.
Mener d også har vært snakk om dresinkjøring på noe av gjenværende spor.