 Arendalsbanen – Bergensbanen – Bratsbergbanen – Brevikbanen – Dovrebanen – Drammenbanen – Flåmsbanen – Gardermobanen – Gjøvikbanen – Hovedbanen – Jærbanen – Kongsvingerbanen – Meråkerbanen – Nordlandsbanen – Ofotbanen – Randsfjordbanen – Raumabanen – Roa-Hønefosslinjen – Rørosbanen – Solørbanen – Spikkestadlinjen – Sørlandsbanen – Vestfoldbanen – Østfoldbanen Nedlagt (dresin el. museumstog): Flekkefjordbanen – Grimstadbanen – Hardangerbanen – Havnebanen – Holmestrand-Vittingfossbanen – Hortenlinjen – Kragerøbanen – Krøderbanen – Lierbanen – Lillesand-Flaksvandbanen – Namsosbanen – Nesttun-Osbanen – Numedalsbanen – Rjukanbanen – Røykenvikbanen – Setesdalsbanen – Skreiabanen – Sperillbanen – Sulitjelmabanen – Tertitten – Thamshavnbanen – Tinnosbanen – Treungenbanen – Tønsberg-Eidsfossbanen – Valdresbanen – Vestmarkabanen – Gamle Vossebanen – Ålgårdbanen Jernbane på museum – Linker – Materiell – Jernbanebroer – Planoverganger – Alle album – Diverse – Søketips – Noe du savner? Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på forumTvedestrand og Oslo (lørdag 5. desember 2009). Les mer om roperten… Arendalsbanen Arendal stasjon — Foto: Anne L. Sem Arendalsbanens storhetstid var fra 1935 til 1938, da Arendal en kort stund fungerte som endestasjon på Sørlandsbanen. Banen ble imidlertid bygget som selvstendig bane. Strekningen Arendal-Froland åpnet i 1908, og forlengelsen til Åmli i 1910. I 1913 ble det forbindelse til Treungen i Nissedal kommune i Telemark, og banen har også gått under betegnelsen Treungenbanen. Strekningen Arendal-Nelaug ble lagt om fra smalspor til normalspor i forkant av sammenkoblingen med Sørlandsbanen. Så var det sporbrudd ved Nelaug i en årrekke, før strekningen mellom Nelaug og Treungen også fikk normalspor i 1946. Den ble imidlertid nedlagt i 1967. Den gjenstående banen mellom Nelaug og Arendal er i dag en sidebane til Sørlandsbanen, og den har vært nedleggelsestruet i mange tiår. Likevel drives det persontrafikk den dag i dag, selv om det var et kort opphold på begynnelsen av 2000-tallet. Rutetabell kan lastes ned her. Banen ble elektrifisert så sent som i 1995 og trafikkeres av motorvognsett av type 69 som kjøres enmannsbetjent. Fra Rise gikk en gang Grimstadbanen — til Grimstad, naturligvis — men den ble nedlagt i 1961, men har et eget oppslag her. Stasjonene på strekningen ble for det meste tegnet av Paul Armin Due i hans siste periode som jernbanearkitekt. Det gjelder blant annet selve Arendal stasjon, som var dårlig fundamentert og ble revet på 1920-tallet og erstattet med en bygning av Gudmund Hoel med samme mål. Enkelte holdeplasser ble tegnet av Harald Kaas. Ellers er det karakteristisk for banen at det fortsatt står en rekke vanntårn her, og store deler av strekningen har fortsatt tresviller, som på mange andre baner er byttet ut med betongsviller. Det var et jubileumsarrangement for banen den 17. desember 2010, på dagen hundre år etter at banen ble åpnet frem til Åmli. Det finnes oppslag om banen hos Arendalsbanens venner, Store Norske, Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Jernbaneverket og Nebysamlingene. Dessuten er banen og en rekke bygninger beskrevet i boken «Neste stasjon» (Gyldendal, 1997). På stasjonslisten har vi tatt med stoppesteder der det er grunn til å tro at det fortsatt står bygninger. Listen kan redigeres / utvides ved behov. Nelaug; stasjonen i 1993 Se også albumene Linjelangs og Planoverganger Arendalsbanen, Åmlibanen, Treungenbanen, Nelaugbanen, Arendal, Stoa, Bråstad, Rise, Rossedalen, Blakstad, Froland, Bøylestad, Bøylefoss bru, Haugsjaa, Flaten, Nelaug, Aust-Agder, NSB, Jernbaneverket
Vist 1473 ganger. Følges av 1 person. 
| ||
