 Arendalsbanen – Bergensbanen – Bratsbergbanen – Brevikbanen – Dovrebanen – Drammenbanen – Flåmsbanen – Gardermobanen – Gjøvikbanen – Hovedbanen – Jærbanen – Kongsvingerbanen – Meråkerbanen – Nordlandsbanen – Ofotbanen – Randsfjordbanen – Raumabanen – Roa-Hønefosslinjen – Rørosbanen – Solørbanen – Spikkestadlinjen – Sørlandsbanen – Vestfoldbanen – Østfoldbanen Nedlagt (dresin el. museumstog): Flekkefjordbanen – Grimstadbanen – Hardangerbanen – Havnebanen – Holmestrand-Vittingfossbanen – Hortenlinjen – Kragerøbanen – Krøderbanen – Lierbanen – Lillesand-Flaksvandbanen – Namsosbanen – Nesttun-Osbanen – Numedalsbanen – Rjukanbanen – Røykenvikbanen – Setesdalsbanen – Skreiabanen – Sperillbanen – Sulitjelmabanen – Tertitten – Thamshavnbanen – Tinnosbanen – Treungenbanen – Tønsberg-Eidsfossbanen – Valdresbanen – Vestmarkabanen – Gamle Vossebanen – Ålgårdbanen Jernbane på museum – Linker – Materiell – Jernbanebroer – Planoverganger – Alle album – Diverse – Søketips – Noe du savner? Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Sarpeliv.no (tirsdag 10. august 2010) og Romerike.no og Oslo (tirsdag 18. august 2009). Les mer om roperten… Hovedbanen Eidsvoll stasjon — Den nedlagte stasjonen, en gang endestasjon på Norges første jernbanestrekning. Hovedbanen, fra Oslo til Eidsvoll, er Norges eldste jernbanelinje. Den åpnet offisielt den 1. september 1854. Ting tyder på at byggingen tok et par år, for i denne fremstillingen sies det at jernbanen kom til Strømmen i 1852, og et annet sted nevnes det at det foregikk persontransport til Strømmen mer enn et år før den offisielle åpningen av banen samt godstrafikk noe før det. Strømmen kan dermed i en viss forstand sies å ha vært den første nordlige endestasjonen. Dobbeltspor mellom Bryn og Lillestrøm åpnet i 1903 og mellom Oslo Ø og Bryn i 1904. Banen ble drevet som privatbane frem til 1926, og strekningen ble elektrifisert i 1956. De opprinnelige bygningene langs Hovedbanen ble tegnet av Schirmer og von Hanno, men de er jevnt over borte, med unntak av et par godshus. Kløftabygningen kan imidlertid beundres på Jernbanemuseet på Hamar, og Oslo Ø er der fortsatt, om enn ikke i sin opprinnelige form. Dette er en strekning med mange utvidelser og utbygginger, og nye bygninger har kommet til etterhvert. Etter at Gardermobanen, som går parallelt langs det meste av strekningen, ble åpnet i 1998, har Hovedbanen mistet mye av sin betydning for persontrafikken. Fjerntogene unntatt nattog følger Gardermobanen, og lokaltogene går nå bare til Dal. (Lokaltoget til Eidsvoll går over Gardermobanen til nye Eidsvoll stasjon.) Det er imidlertid fortsatt godstrafikk på Hovedbanen. Rutetider er å finne hos NSB. Det er oppslag om Hovedbanen også hos Wikipeda, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Nebysamlingene. Jernbaneverket har et oppslag om lokaltoglinjen mellom Drammen og Dal. Det står også litt om banen i boken «Neste stasjon» (Gyldendal,1997). Oslo Ø Hovedbanen, Oslo, Akershus, Oslo Ø, Oslo S, Bryn, Alna, Nyland, Grorud, Haugenstua, Høybråten, Lørenskog, Hanaborg, Fjellhamar, Strømmen, Sagdalen, Lillestrøm, Leirsund, Frogner, Lindeberg, Kløfta, Jessheim, Nordby, Hauerseter, Dal, Varud, Bøn, Eidsvoll, NSB, Jernbaneverket
Vist 2269 ganger. Følges av 1 person. 
| ||
