 Arendalsbanen – Bergensbanen – Bratsbergbanen – Brevikbanen – Dovrebanen – Drammenbanen – Flåmsbanen – Gardermobanen – Gjøvikbanen – Hovedbanen – Jærbanen – Kongsvingerbanen – Meråkerbanen – Nordlandsbanen – Ofotbanen – Randsfjordbanen – Raumabanen – Roa-Hønefosslinjen – Rørosbanen – Solørbanen – Spikkestadlinjen – Sørlandsbanen – Vestfoldbanen – Østfoldbanen Nedlagt (dresin el. museumstog): Flekkefjordbanen – Grimstadbanen – Hardangerbanen – Havnebanen – Holmestrand-Vittingfossbanen – Hortenlinjen – Kragerøbanen – Krøderbanen – Lierbanen – Lillesand-Flaksvandbanen – Namsosbanen – Nesttun-Osbanen – Numedalsbanen – Rjukanbanen – Røykenvikbanen – Setesdalsbanen – Skreiabanen – Sperillbanen – Sulitjelmabanen – Tertitten – Thamshavnbanen – Tinnosbanen – Treungenbanen – Tønsberg-Eidsfossbanen – Valdresbanen – Vestmarkabanen – Gamle Vossebanen – Ålgårdbanen Jernbane på museum – Linker – Materiell – Jernbanebroer – Planoverganger – Alle album – Diverse – Søketips – Noe du savner? Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Sarpeliv.no (tirsdag 10. august 2010), Romerike.no og Mjøsby (torsdag 17. september 2009), Oppdalspuls (mandag 14. september 2009) og Oslo (søndag 16. august 2009) og 1 andre… Dovrebanen Kongsvoll stasjon på Dovrebanen Dovrebanen betegner i vår sammenheng strekningen mellom Eidsvoll og Trondheim, mens strekningen Oslo-Eidsvoll er Hovedbanen for den opprinnelige traseen og Gardermobanen for den nye. Hovedbanen mellom Oslo og Eidsvoll åpnet i 1854, og resten av det som vi i dag tenker på som Dovrebanen, ble anlagt som delstrekninger over mange tiår. Trondhjem-Størenbanen åpnet i 1864, Hedemarksbanen fra Eidsvoll til Hamar åpnet i 1880, den såkalte Hamar-Selbanen åpnet fra Hamar til Tretten i 1894 og fra Tretten til Otta i 1896. Strekningen Otta-Dombås åpnet i 1913. Aller sist åpnet strekningen over Dovrefjell mellom Dombås og Støren i 1921 — den egentlige Dovrebanen, om man vil. (Ifølge Wikipedia skal strekningen Støren-Oppdal ha åpnet i 1919, men samtidig opereres det med 1921 som åpningsår for stasjonene langs strekningen.) Ved samme anledning ble hele strekningen lagt om til normal sporvidde (deler hadde smalspor fra før). Elektrifiseringen av Dovrebanen begynte i 1927 (Oslo-Lillestrøm, strengt tatt Hovedbanen) og pågikk til 1970 (Hjerkinn-Trondheim). Reisetiden er dessuten redusert (og hastigheten økt) ved åpningen av Gardermobanen i 1998-99. Og det planlegges dobbeltspor på en større andel av strekningen. Stasjonsbygningene kan deles i grupper etter delstrekninger. Schirmer og von Hanno stod for de opprinnelige bygningene langs Hovedbanen. Lenger nord på Østlandet finner vi stasjonsbygninger tegnet av Balthazar Lange, Peter Andreas Blix og ikke minst Paul Due. Stasjonene mellom Otta og Dombås ble tegnet av Arnstein Arneberg, og stasjonene på Dovrefjell ble tegnet av Erik Glosimodt, som døde i Nidareidulykken i 1921, på vei fra den offisielle åpningen av Dovrebanen. Også arkitekter som Georg Bull, Jacob Wilhelm Nordan og Harald Kaas (som avløste Due som hovedarkitekt for NSB) har satt sitt preg på banen. Se ellers disse betraktningene over NSBs arkitekter. Mer bakgrunnsstoff om Dovrebanen er å finne hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB, Jernbaneverket og Nebysamlingene. Det finnes også enkelte videoopptak fra banen på Youtube. NSBs rutetider finnes her. Nedenfor følger et utvalg stasjoner regnet fra sør mot nord med linker til oppslagene. Stasjonslisten kan utvides ved behov. Eidsvoll (gammel): 1, 2 Annet fra banen: (Se også albumene Planoverganger, Jernbanebroer og Linjelangs) Dovrebanen, Akershus, Hedmark, Oppland, Sør-Trøndelag, NSB, Jernbaneverket, Eidsvoll, Minnesund, Morskogen, Strandlykkja, Espa, Tangen, Steinsrud, Stange, Ottestad, Gubberud, Hamar, Jessnes, Brumunddal, Rudshøgda, Moelv, Brøttum, Bergseng, Lillehammer, Fåberg, Hunderfossen, Hafjell, Øyer, Tretten, Losna, Fåvang, Kvitfjell, Ringebu, Hundorp, Vinstra, Kvam, Sjoa, Otta, Sel, Brennhaug, Dovre, Dombås, Fokstua, Vålåsjø, Hjerkinn, Kongsvoll, Drivstua, Driva, Oppdal, Fagerhaug, Ulsberg, Berkåk, Garli, Soknedal, Støren, Hovin, Lundamo, Ler, Kvål, Melhus, Heimdal, Selsbakk, Stavne, Marienborg, Skansen, Trondheim
Vist 6864 ganger. Følges av 2 personer. 
| ||
Kommentarer
Veldig fin stasjon,og info. Men kan stasjonen brukes til noe?? Om toget stopper her.Ja, en fin tur til Reinheim, og samtidig se på Moskus, nesten garantert. Der er en selvbetjent hytte,overnatte,eller som meg,telt.så kan man gå opp på Snøhetta. Og så tilbake til Kongsvoll,spisested, over E6, og fin tur med NSB tilbake der man kom fra.
Jernbaneverket melder at Dovrebanen gjenåpnes etter flommen på kvelden torsdag 16. juni.
Dovrebanen har vært stengt usedvanlig lenge etter ras ved Soknedal, men nå melder Jernbaneverket at banen snart åpner igjen på strekningen.